Hovedtypen omfatter nakent berg i fjærebeltet, det vil si som er påvirket av saltvann.
NA-TC01 Strandberg omfatter lite endret fastmark med nakent berg uten jorddekke som er påvirket av saltvann. Hovedtypen er preget av miljøstress i form av marin salinitet, minst LM-SA_b, det vil si fra ultrabrakt til normalsalt, og omfatter tørrleggingsvarighet LM-TV_ijk, det vil si supralitoralt belte.
NA-TC01 Strandberg forekommer der land møter hav langs hele kysten fra Østfold til Finnmark og på de arktiske øyene, men er best utviklet og forekommer i et bredest belte der tidevannsbeltets vertikale utstrekning og eksposisjonen er størst.
NA-TC01 Strandberg deles inn i seks grunntyper på grunnlag av variasjon langs fem miljøvariabler: LM-TV Tørrleggingsvarighet, LM-KA Kalkinnhold, LM-VF Vannforstyrrelsesintensitet, LM-HF Helningsrelatert forstyrrelsesintensitet og LM-IF Isbetinget forstyrrelsesintensitet.LM-TV Tørrleggingsvarighet deles i to hovedtypetilpassede trinn, nedre supralitoral (LM-TV_i) og midtre og øvre supralitoral (LM-TV_jk), på kalkfattige berg. På kalkrike berg slås disse to trinnene sammen fordi saltvannspåvirkningen overstyrer effekten av kalkinnhold i substratet på strandberg. Tørrleggingsvarighet beskriver varigheten av vanndekning av bunn- eller markoverflaten i tidevannsbeltet langs kysten, og er en svært viktig variabel for artssammensetningen i tidevannsbeltet. Over tidevannsbeltet inkluderer LM-TV fire basistrinn, henholdsvis LM-TV_i nedre supralitoral, LM-TV_j midtre supralitoral, LM-TV_k øvre supralitoral (bølgesprutbeltet) og LM-TV_l epilitoral- eller saltstøvbeltet. Strandberg omfatter de tre supralitoralbeltene. Utstrekningen av disse beltene kan være flere vertikalmeter, særlig på de mest eksponerte klippestrendene. Effekten avtar gradvis innover land og medfører en gradvis og til dels diffus overgang mellom strandberg og naturtypene innenfor.LM-KA Kalkinnhold deles i to hovedtypetilpassede trinn: temmelig kalkfattig til litt kalkrik (KA_bcdef) og temmelig kalkrik til ekstremt kalkrik (KA_ghi). Fordelingen av arter langs kalkinnholdsgradienten er lite undersøkt på strandberg, men variasjonen i saltvannspåvirkning antas å ha mye større betydning for artssammensetningen enn kalkinnholdet. Kalkrike strandberg eroderes også lettere enn kalkfattige berg. Det gjør det vanskeligere for artene å etablere seg. Noen undersøkelser indikerer mangel på sonering i supralitoralen på kalkberg. LM-VF Vannforstyrrelsesintensitet deles i to hovedtypetilpassede trinn: basistrinnene mimimal vannforstyrrelsesintensitet til litt eksponert (VF_0abcde) og temmelig til disruptivt eksponert (VF_fghy). Miljøvariabelen gir uttrykk for bølger og vinds eroderende virkning og derved eksponeringsgrad. På de mest eksponerte kyststrekningene blir effekten av bølger under sterk storm så kraftig at mange arter eroderes bort. Dette gjelder særlig busklav og moser, mens skorpelav og lav som lever nedsenket i substratet har større mulighet for å overleve. På eksponerte strandberg avtar derfor lavdekningen og det blir sannsynligvis mindre variasjon i artssammensetning i supralitoralbeltet.LM-HF Helningsrelatert forstyrrelsesintensitet deles i to hovedtypetilpassede trinn: flatt til svært bratt (HF_0abcd, knaus) og loddrett (HF_z, vegg). Variasjon i artssammensetning langs variabelen har en viss sammenheng med uttørking. Loddrette berg, særlig dersom de er sørvendte, tørker ut raskere. LM-IF Isbetinget forstyrrelsesintensitet deles i to hovedtypetilpassede trinn: basistrinnene fra uten isforstyrrelsespreg til klart isforstyrrelsespreget (LM-IF_0ab) og disruptiv isforstyrrelse (LM-IF_y). Miljøgradienten uttykker den karakteristiske effekten av isskuring i fjærebeltet som har en negativ effekt på artsrikdom og artssammensetning. Isskuring er mest virksom om høsten og våren og effekten øker i betydning nordover langs kysten.
Observerbar variasjon innenfor hovedtypens seks grunntyper kan beskrives ved hjelp av to miljøvariabler (oLKM-er): Naturlig gjødsling (LM-NG) beskriver variasjon knyttet til gjødsling fra fugl. Dette er aktuelt flere steder langs kysten, særlig i forbindelse med fuglekolonier eller på frittliggende fuglesteiner som brukes regelmessig. Her kan det utvikles en vegetasjon med arter som begunstiges av næringstilførsel fra fuglegjødselen, såkalt ornitokoprofile arter. Vanlig messiglav er en begunstiget art. Andre arter er for eksempel korallegglav Candelariella coralliza, blærelav Lasallia pustulata og hoderosettlav Physcia caesia.Uttørkingseksponering (LM-UE) uttrykker variasjon i mikroklima, fra beskyttete steder som aldri tørker helt ut (kløfter og skyggefulle, nordvendte steder) til konstant soleksponerte, åpne steder. Variabelen er knyttet til eksponeringsretning og topografisk plassering, der sprekker og små overheng særlig i nordvendte berg gir redusert solinnstråling og høyere luftfuktighet.
NA-TA01 Nakent berg og NA-TC01 Strandberg. Disse hovedtypene avløser hverandre på bergsubstrat langs kysten. Grensa mellom hovedtypene trekkes ved øvre grense for halofytter, det vil si arter som klart foretrekker voksesteder som påvirkes av salt fra havet. Dette svarer til øvre grense for bølgesprutbeltet (LM-TV_k), som de fleste steder er tydelig markert som øvre grense for dominans av vanlig messinglav Xanthoria parietina. Øvre grense for halofytter faller oftest sammen med nedre grense for saltskyende arter i vegetasjonen på jorddekt fastmark, som for eksempel røsslyng Calluna vulgaris og krekling Empetrum nigrum.NA-TC01 Strandberg og NA-TA02 Åpen grunnlendt mark. Grensa trekkes der marka har et jordlag under kryptogamvegetasjonen som er tykt nok til at det forekommer karplanter.
NA-TC01 Strandberg har samme avgrensning som hovedtypen T6 i NiN 2.3, men inndelingen i grunntyper er litt forskjellig. Mens T6 har syv grunntyper, er midtre og øvre supralitoral slått sammen til én grunntype for NA-TC01 Strandberg i NiN 3.0.
Kunnskapen om variasjonen i artssammensetning innenfor NA-TC01 Strandberg er svært mangelfull. Unntaket er variasjonen langs TV Tørrleggingsvarighet. Soneringen langs denne gradienten er rimelig godt undersøkt. Utover dette er variasjonen i artsammensetning langs de andre miljøvariablene lite kjent.
Bjelland, T. (2003). The influence of environmental factors on the spatial distribution of saxicolous lichens in a Norwegian coastal dommunity. Journal of Vegetation Science 14: 525-534.Fletcher A. (1973) The ecology of maritime (supralittoral) lichens on some rocky shores of Anglesey. Lichenologist 5: 401-422.Fægri K. (1938) Trekk av Lichina-artenes utbredelse i Norden. Nytt Magasin for Botanikk 78: 141-151.Klinkenberg E. (1979) Marine og maritime lav i Sotraregionen ved Bergen. Hovedfagsoppgave, Botanisk institutt, Universitetet i Bergen, upubl.