Kartleggingsenheten omfatter nakent berg på svært eksponerte steder i fjæresonen. Den forekommer på kalkfattige til litt kalkrike berg, som også påvirkes av saltvann.
Kartleggingsenheten består av fast fjell i fjæresonen, som påvirkes av saltvann. Også store blokker som er stabile selv når de eksponeres for store bølger inngår. Den finnes ovenfor grensen mellom saltvannssystemer og fastmarkssystemer, som trekkes ved øvre grense for fjærerur Semibalanus balanoides og storstrandsnegl Littorina littorea på saltvannsiden og nedre grense for den svarte laven marebek Hydropunctaria maura på fastmarksiden. Dette samsvarer bra med overgangen mellom geolitoralt og supralitoralt belte. Grensa varierer med eksponeringsgrad og på svært eksponerte steder går grensa et sted i supralitoralt belte. Innover land strekker strandberg seg så langt som artssammensetningen har tydelig innslag av salttolerante eller saltprefererende arter. På eksponerte kyststrekninger kan strandberg strekke seg langt innover land, og grensa mot epilitoralbeltet er ofte gradvis. Siden kartleggingsenheten består av nakent berg uten jorddekke er vegetasjonen sammensatt av moser og lav. Øvre grense dannes oftest av kystmessinglav Xanthoria aureola og vanlig messinglav Xanthoria parietina og andre salttolerante kryptogamer som for eksempel svaberglav Anaptychia runcinata og havklippelav Ramalina cuspidata. Karplanter inngår ikke i kartleggingsenheten og særlig forekomst av lite salttolerante arter, som røsslyng Calluna vulgaris kan bidra til å avgrense kartleggingsenheten i øver del.
Denne kartleggingsenheten forekommer på kalkfattig og litt kalkrikt berg, som samtidig er svært eksponert for bølger. Den vertikale utbredelsen av disse strandbergene er derfor mye større enn på lite eksponerte kyststrekninger. Nordover vil også stor tidevannsforskjell bidra til å øke vertikalutbredelsen av strandbergene.
-
Identifisering
Kartleggingsenheten finnes på svaberg, knauser eller bratte berg langs eksponerte havstrender. Grensa mot sjø er avhengig av tidspunkt for flybilder. Marebek-beltet ses ofte som en svart sone, men som regel er de større arealene av typen lyse. Grensa mot annen åpen vegetasjon på landsiden er vanskelig å avgjøre i flybilder.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten forekommer på kalkfattige til litt kalkrike bergarter på eksponerte steder langs hele kysten der nakent berg møter havet.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen, det vil si TC01-M005-01 og TC01-M005-02. Den kan også forveksles med TA01 Naken berg og NA-TA02 Åpen grunnlendt mark med samme basistrinn langs definerende miljøvariabler.
-
Relasjon til NiN 2.3
Kartleggingsenheten består grunntypen T6-5 i NiN 2, som inngår som en del av kartleggingsenheten T6-C-1.
[TV_ijk, KA_bcdef], VF_fghy, [HF_0abcd, IF_0ab]
Bjelland, T. (2003). The influence of environmental factors on the spatial distribution of saxicolous lichens in a Norwegian coastal community. Journal of Vegetation Science 14: 525-534.
Fletcher A. (1973) The ecology of maritime (supralittoral) lichens on some rocky shores of Anglesey. Lichenologist 5: 401-422.
Fægri K. (1938) Trekk av Lichina-artenes utbredelse i Norden. Nytt Magasin for Botanikk 78: 141-151.
Klinkenberg E. (1979) Marine og maritime lav i Sotraregionen ved Bergen. Hovedfagsoppgave, Botanisk institutt, Universitetet i Bergen, upubl.