Sterkt kalkrikt strandberg

Kartleggingsenheten består av fast fjell i fjæresonen, som påvirkes av saltvann. Også store blokker som er stabile selv når de eksponeres for store bølger inngår. Den finnes ovenfor grensen mellom saltvannssystemer og fastmarkssystemer, som trekkes ved øvre grense for fjærerur Semibalanus balanoides og storstrandsnegl Littorina littorea på saltvannsiden og nedre grense for den svarte laven marebek Hydropunctaria maura på fastmarksiden. Dette samsvarer bra med overgangen mellom geolitoralt og supralitoralt belte. Grensa varierer med eksponeringsgrad og på litt beskyttede steder går grensa lavere. Innover land strekker strandberg seg så langt som artssammensetningen har tydelig innslag av salttolerante eller saltprefererende arter. Siden kartleggingsenheten består av nakent berg uten jorddekke er vegetasjonen sammensatt av moser og lav. Øvre grense dannes oftest av kystmessinglav Xanthoria aureola og vanlig messinglav Xanthoria parietina og andre salttolerante kryptogamer som for eksempel svaberglav Anaptychia runcinata og havklippelav Ramalina cuspidata. Karplanter inngår ikke i kartleggingsenheten og særlig forekomst av lite salttolerante arter, som røsslyng Calluna vulgaris kan bidra til å avgrense kartleggingsenheten i øver del.

Denne kartleggingsenheten forekommer på sterkt kalkrikt berg, som samtidig er beskyttet eller litt eksponert for bølger. På lite eksponerte kyststrekninger er den vertikale utbredelsen av strandbergene mye mindre enn på sterkt eksponerte kyststrekninger. Kalkrike berg er mer utsatt for bølgeerosjon enn kalkfattige, harde berg. Det gjør at bare flekker med nakent berg forekommer. Variasjon i artssammensetningen av lav og moser på kalkrike berg er mangelfullt undersøkt. Trolig overstyrer effekten av saltpåvirkning fra havvann til en viss grad betydningen kalkinnhold.

• Identifisering

  Kartleggingsenheten finnes på svaberg, knauser eller bratte berg der hvor kalkrike bergarter grenser mot havet. Grensa mot sjø er avhengig av tidspunkt for flybilder. Marebek-beltet ses ofte som en svart sone. Dolomitt og marmor er hvite til gråe i flyfoto, mens andre kalkrike bergflater ofte er mørkere. Grensa mot annen åpen vegetasjon på landsiden er vanskelig å avgjøre i flybilder.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten forekommer på kalkrike bergarter langs hele kysten der nakent berg møter havet.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen, det vil si TC01-M005-01 og TC01-M005-03. Den kan også forveksles med TA01 Naken berg og NA-TA02 Åpen grunnlendt mark med samme basistrinn langs definerende miljøvariabler.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten består grunntypen T6-4 i NiN 2, som også tilsvarer kartleggingsenheten T6-C-2.