Hovedtypen omfatter skogsmark som har oppstått som et mellomsuksesjonsstadium, hovedsakelig etter tilplanting av sterkt endret mark (åkre etc.) eller ved særlig sterk påvirkning fra skogbruksvirksomhet.
NA-TM06 omfatter mark som kombinerer sterkt preg av langvarig innflytelse fra trær med sterkt preg av menneskepåvirkning. Hovedtypen omfatter først og fremst skogsmark som har oppstått etter tilplanting av sterkt endret åpen mark, først og fremst jordbruksmark som NA-TO01 Åker og NA-TO03 Oppdyrket varig eng. Tilplantet jordbruksmark blir NA-TM06 Sterkt endret skog hvis og bare hvis suksesjonen leder til et såkalt mellomsuksesjonsstadium uten spor etter artssammensetningen som kjennetegner hovedtypen der suksesjonen startet, og det fortsatt er lang tid (minst en tregenerasjon, ca. 100 år) til et ettersuksesjonsstadium av lite endret mark vil bli nådd. Mellomsuksesjonsstadiet, og dermed sterkt endret skogsmark, kan også bli resultatet dersom klart (eller lite) endret skogsmark etter hogst og tilplanting mister alle spor etter skogsmarksarter. Da må forekomsten av arter må være så sparsom at området ikke lar seg plassere langs de lokale komplekse miljøvariablene LM-KA Kalkinnhold, LM-UF Uttørkingsfare og LM-VM Vannmetning.
LM-TM06 Sterkt endret skogsmark kjennetegnes ved svært lavt artsmangfold, og kan ikke karakteriseres ved hjelp av arter som er til stede.
NA-TM06 Sterkt endret skogsmark omfatter jorddekt, sterkt endret fastmark med trær som strukturerende artsgruppe. Et sterkt endret skogsmarksområde må tilfredsstille skogsmarkskriteriet om sterkt preg av langvarig innflytelse fra trær, det vil si at det enten er tresatt eller i nær fortid har vært og i nær framtid forventes igjen å være tresatt. For å være sterkt endret må skogsmarka også ha et sterkt preg av gjennomgripende menneskebetinget forstyrrelse som vises ved at området ikke lar seg plassere langs naturgitte lokale komplekse miljøvariabler.
Bilde 1.
NA-TM06 dekker en liten, men kanskje økende andel av skogsmark på fastmark i Norge.
NA-TM06 Sterkt endret skogsmark deles inn i tre grunntyper på grunnlag av variasjon i en miljøvariabel:
LM-SM Kategorier av endret skogsmark på fastmark (bLKM) Denne miljøvariabelen er delt i tre hovedtypetilpassete klasser som representerer de tre hovedgruppene av gjennomgripende påvirkninger som kan forårsake sterkt endret skogsmark. Den vanligste årsaken til at NA-TM06 Sterkt endret skogsmark oppstår, er sannsynligvis at tiIplanting av sterkt endret jordbruksmark fører til et mellomsuksesjonsstadium uten diagnostisk artssammensetning (LM-MS_I). Et tilsvarende mellomsuksesjonsstadium kan også oppstå etter hogst eller annen påvirkning av tresjiktet (LM-MS_J) eller gjennomgripende fysisk påvirkning (LM-MS_ABC) som gjør at området ikke lar seg plassere langs naturgitte lokale komplekse miljøvariabler.
NA-TM06 inneholder ikke systematisk, observerbar variasjon før seint i suksesjonen mot et ettersuksesjonsstadium av lite endret skogsmark. Hovedtypen inneholder derfor ingen oLKM.
NA-TI01 Klart endret skogsmark og NA-TM06 Sterkt endret skogsmark NA-TM06 Sterkt endret skogsmark kan oppstå enten (a) fra lite eller klart endret skogsmark, eller (b) fra klart eller sterkt endret \ikke-skogsmark\ som på grunn av opphør av hevd eller av andre årsaker overlates til gjengroing. NA-TI01 Klart endret skogsmark kan derimot bare oppstå fra lite endret skogsmark (a over). Kriteriet for å skille klart fra sterkt endret skogsmark er da at den sterkt endrete skogsmarka (NA-TM06) mangler undervegetasjon eller har en artssammensetning som ikke gir grunnlag for plassering langs de naturgitte LKM-ene LM-UF Uttørkingsfare, LM-KA Kalkinnhold og LM-VM Vannmetning.
NA-TM06 omfatter en del av T38 Treplantasje, resten av T38 tilordnes NA-TI01 Klart endret skogsmark. Kriteriene for å tilordne et område til NA-TM06 er mye strengerere enn kriteriene for tilordning til T38. NiN 2 inneholder ikke variabler som er nødvendig for å kunne fordele områder som tidligere er tilordnet T38 på klart og sterkt endret skogsmark.
Kunnskapen om langsiktige effekter av gjennomgripende menneskepåvirkning på skogsmark er fortsatt mangelfull. Hovedårsaken er at både snauhogst, som er den dominerende hogstformen i norsk skogbruk i dag, og treslagsskifte, har en forholdsvis kort historie i Norge (tilbake til ca. 1945). Gjennomgripende fysisk påvirkning i form av kjørespor etter tunge skogsmaskiner og markberedning har enda kortere historie. Til tross for at hovedtypen er definert på grunnlag av klare kriterier, er det derfor fortsatt ikke mulig å teste hvor sterk grad av de ulike påvirkningene som må til for at kriteriene skal oppfylles. Særlig er det stort behov for mer kunnskap om de langvarige effektene av de aktuelle påvirkningsfaktorene på artssammensetningen av mykorrhizasopp. Det er også behov for mer kunnskap om den videre suksesjonen på skogsmark etter tilplanting av tidligere jordbruksmark, for eksempel hvor lang tid det tar før et ettersuksesjonsstadium av lite endret skogsmark nås.
