Ny hard fastmark på tørrlagt ferskvannsbunn

NA-TM02

Hovedtype

Hovedtypen omfatter tidligere fast bunn i innsjøer og elver som på grunn av tørrlegging har blitt fastmark.

Se kartleggingsenheter arrow_downward

NA-TM02 Ny hard fastmark på tørrlagt ferskvannsbunn inneholder all fast innsjøbunn (hovedsakelig NA-LA01 Eufotisk fast innsjøbunn) og elvebunn (hovedsakelig NA-OA01 Fast elvebunn) som etter menneskepåvirkning har blitt fastmark, det vil i si, som ikke lengre oversvømmes halve vekstseongen eller mer. Den vanligste årsaken til tørrlegging av ferskvannsbunn er regulering av vannstand og/eller vannføringsregime i forbindelse med vannkraftutbygging. Hovedtypen mangler i utgangspunktet jordsmonn og forholdene ligger derfor ikke til rette for kolonisering med karplanter. Overflater som er fuktige og ikke utsettes for store vannstandsvekslinger, isskuring eller liknende kan imidlertid koloniseres av én art eller et lite, mer eller mindre tilfeldig utvalg av alger, moser eller skorpelav.

NA-TM02 Hard fastmark på tørrlagt ferskvannsbunn omfatter all tørrlagt fast ferskvannsbunn. Avgrensning av en egen hovedtype for slik mark følger direkte av prinsippene og kriteriene for hovedtypeinndeling i NiN 3.

NA-TM02 dekker små arealer langs regulerte vann og vassdrag, spredt over hele Norge.

NA-TM02 Ny hard fastmark på tørrlagt ferskvannsbunn deles i to grunntyper på grunnlag av en miljøvariabel:
LM-MT Fysisk menneskepåvirket fastmark (bLKM) gjør det mulig å skille mellom to ulike opphav, som kan gi ulike betingelser for kolonisering: LM-MT_C hard fastmark på tørrlagt innsjøbunn og LM-MT_D hard fastmark på tørrlagt evebunn.

0

Kartleggingsenheter under Ny hard fastmark på tørrlagt ferskvannsbunn

En kartleggingsenhet er satt sammen av en eller flere grunntyper, avhengig av hvilken målestokk den er tilpasset kartlegging etter. Hver beskrivelse inneholder karakteristiske trekk ved enheten, lister med kjennetegnende arter og praktiske tips som kan være til hjelp i naturtypebestemmelse og kartlegging.
MÅLESTOKK