Semi-naturlig strandeng

NA-TK02

Hovedtype

Hovedtypen omfatter engpreget vegetasjon i fjærebeltet som er påvirket av saltvann og samtidig preget av langvarig ekstensiv hevd, vanligvis i form av husdyrbeite.

Se kartleggingsenheter arrow_downward

Langs hele kysten har strandenger tradisjonelt blitt brukt til husdyrbeite, noen steder har de også blitt slått. Slik tradisjonell ekstensiv hevd har bidratt til å forme de semi-naturlige strandengene. NA-TK02 Semi-naturlig strandeng omfatter enger som ikke har blitt pløyd og tilsådd med fôrvekster, og som mangler eller bare har svake spor etter gjødsling og/eller sprøyting. NA-TK02 Semi-naturlig strandeng skiller seg fra NA-TK01 Semi-naturlig eng ved markant innslag av salttolerante arter (halofytter) og fra NA-TC05 Strandeng ved sterkt innslag av arter typisk for semi-naturlig mark. Ofte, særlig i Sør-Norge, har hevden forlenget varigheten av strandeng-fasen i suksesjonen fra havbunn til landsystem. Opphør av bruk gjør nå at semi-naturlig strandeng mange steder, særlig i Sør-Norge, gror igjen med høyvokst vegetasjon. Særlig er takrør Phragmites australis en aggressiv art på slike steder, som kan danne tette vegetasjonsbelter. Men også andre høyvokste helofytter kan spille en viktig rolle i gjengroingsprosessen. NA-TK02 Semi-naturlige strandenger gjennomgår mange steder i Sør-Norge suksesjon til en reinbestand av takrør som i løpet av få tiår kan mangle ethvert spor etter tidligere hevd. Ettersuksesjonstilstanden kan være en åpen, takrør-dominert strandeng, men ofte finner det sted en forsumping som ender i NA-MB01 Marin helofyttsump eller, dersom et tresjikt etableres, NA-VF02 Strandsumpskogsmark.

NA-TK02 Semi-naturlig strandeng er betinget av langvarig ekstensiv hevd, fortrinnsvis husdyrbeite. LM-HH Høstingsintensitet må minst være ekstensiv utnytting (basistrinn b). Hovedtypen er opprinnelig utviklet fra NA-TC05 Strandeng og derfor påvirket av LM-SA Marin salinitet minst tilsvarende basistrinn LM-SA_b ultrabrakt. Det er først og fremst de øverste strandengene som påvirkes av beite eller slått. Semi-naturlig strandeng er derfor avgrenset til øverste del av midtre geolitoral og supralitoral langs miljøvariabelen LM-TV Tørrleggingsvarighet (LM-TV_fghijk).

Med unntak for sterkt eksponerte strandenger i den ytre skjærgården, samt strandenger i nedre del av landstrandbeltet på mer beskyttete steder, er forekomst av større strandenger med velutviklete sonasjoner i større eller mindre grad et resultat av menneskepåvirkning, i hvert fall nordover til og med Trøndelag. Også mange strandenger lengre nord er, eller har vært, påvirket av beite fra storfe og tamrein. I Midt- og Nord-Norge, der tidevannsforskjellen er større enn på Sør- og Sørøstlandet, bidrar mer bølgesprut, kanskje også iserosjon, til at naturlige prosesser preger strandengene i større grad enn hevdpåvirkning.

NA-TK02 Semi-naturlig strandeng deles i tre grunntyper på grunnlag av miljøvariablene LM-TV Tørrleggingsvarighet og LM-ST Substrattype.Grunntypen TK02_1 Semi-naturlig strandeng på overveiende uorganisk substrat i øverste midtre- til øverste landstrandbelte avgrenses av LM-TV_fgh, det vil si den delen av geolitoralen som omfattes av den øverste delen av midtre geolitoral og hele det øvre geolitoralbeltet. Grunntypen TK02_2 Semi-naturlig strandeng på overveiende uorganisk substrat i bølgeslag- og bølgesprutbeltet omfatter semi-naturlig strandeng i supralitoralen, det vil si LM-TV_ijk. Grunntypen TK02-3 Semi-naturlig strandeng på skjellsand omfatter semi-naturlig strandeng langs hele det aktuelle beltet i øvre del av midtre geolitoral, øvre geolitoral og supralitoralt belte, det vil si LM-TV_fghijk på skjellsand (LM-ST_A).

Kartleggingsenheter under Semi-naturlig strandeng

En kartleggingsenhet er satt sammen av en eller flere grunntyper, avhengig av hvilken målestokk den er tilpasset kartlegging etter. Hver beskrivelse inneholder karakteristiske trekk ved enheten, lister med kjennetegnende arter og praktiske tips som kan være til hjelp i naturtypebestemmelse og kartlegging.
MÅLESTOKK