Flommarkseng

NA-TE08

Hovedtype

Hovedtypen omfatter engpreget flomfastmark langs elver og innsjøer, det vil si jorddekt mark med stabilt vegetasjonsdekke

Se kartleggingsenheter arrow_downward

NA-TE08 Flommarkseng omfatter åpne fastmarksarealer i flombeltet, først og fremst langs roligflytende elver, men hovedtypen kan også finnes på innsjø-landstrand. Hovedtypen finnes på relativt fine, sorterte og stabiliserte silt-, sand- eller grusdominerte sedimenter. Flommarkseng preges i liten grad av erosjon- og sedimentasjonsdynamikk, men i perioder med stor flomvannføring har forstyrrelsen fra vann stor nok intensitet til å forhinde etablering av vedvekster (busker og trær).Artssammensetningen i NA-TE08 Flommarkseng preges i betydelig grad av ustabilitet, men er mer fortutsigbar enn i NA-TE03 Åpen flomfastmark. En art som ofte dominerer på flommark langs elver, særlig sør i landet, er blåtopp Molinia cerulea, som kan gi opphav til en sterkt tuet flommarkseng langs roligflytende elveløp. På kildevannspåvirket finsubstrat kan vi finne frodig vegetasjon dominert av høgvokste urter som for eksempel mjødurt Filipendula ulmaria og kvitbladtistel Cirsium heterophyllum.

NA-TE08 Flommarkseng omfatter jorddekte, stabiliserte løsmasser i nedre supralittoral/nedre bølgeslagsbelte eller lengre ned i flommarkssoneringen (LM-TV_i og lavere), fortrinnsvis langs roligflytende elver. Vegetasjonen domineres av urter og/eller gras. Hovedtypen er preget av vannbetinget forstyrrelse (LM-VF_f temmelig eksponert eller høyere) som er sterk nok til at det ikke etablerer seg en flomskogsmark, men ikke sterkere enn at det finnes sammenhengende vegetasjon.

Hovedtypen finnes som fragmenter langs middels store og store elver, gjerne som et belte mellom NA-TE03 Åpen flomfastmark og NA-TF02 Flomskogsmark.

NA-TE08 Flommarkseng deles i fire grunntyper ved å kombinere to hovedtypetilpassete trinn langs to bLKM:
LM-KA Kalkinnhold Denne miljøvariabelen er delt i to hovedtypetilpassete trinn, for intermediær og litt kalkrik (LM-KA_def) og klart kalkrik (KA-LM_gh) flommarkseng. Årsakene til at de nederste og øverste trinnene langs kalkinnholdsgradienten ikke er inkludert, er at jorddekt fastmark langs elver tilføres nok friskt vann og sedimenter med blandet opphav. Mineralnæringstilgangen blir dermed aldri verken svært lav eller ekstremt kalkrike.
LM-KI KIldevannspåvirkning (bLKM): Denne variabelen skiller mellom kildevannspåvirket (LM-KI_bc) og ikke kildevannspåvirket flommarkseng (LM-KI_0a). Kildevannspåvirket flommarkseng kan for eksempel forekomme på fine sedimenter der en kildevannspreget sidebekk munner ut i hovedelva. På slike steder domineres vegetasjonen av høgstauder og store bregner, ofte med betydelig likhet med høgstaudeskog. En vanlig dominant er strutseving Matteuccia struthiopteris.

NA-TE03 Åpen flomfastmark og NA-TE08 Flommarkseng NA-TE03 mangler sluttet, engpreget vegetasjon og kjennetegnes av mer spredte planteindivider i eksponert mineralsubstrat. NA-TE08 kjennetegnes av en sammenhengende, gras- eller urtepreget vegetasjon på mer eller mindre jorddekt mark.
NA-TE04 Langvarig oversvømt flommark og NA-TE08 Flommarkseng NA-TE04 finnes i groper i sanddominert dødislandskap mens NA-TE08 forekommer langs elver og innsjøer. NA-TE04 mangler sluttet, engpreget vegetasjon og kjennetegnes av mer spredte planteindivider i eksponert sandsubstrat.

Vegetasjonen på elveører (åpen flomfastmark) i Sør- og Midt-Norge er beskrevet i større arbeider av Galten (1978), Klokk (1980, 1981) og Fremstad (1981). Til tross for disse undersøkelsene, er vår kunnskap om den langsiktige dynamikken i åpne flomfastmarkssystemer mangelfull. Det gjelder både steder dominert av nakent mineralsubstrat og steder med engpreg.

NA-TE08 inngår i hovedtypen T18 Åpen flomfastmark i NiN 2.3, der det ikke skilles mellom mark med nakent mineralsubstrat og jord- og vegetasjonsdekt substrat. Åpen flomfastmark med sluttet, engpreget vegetasjon finnes på mindre forstyrrelsesutsatte steder og begrenser seg derfor til NiN 2-grunntypene som er definert for LM-VF_f.

Kartleggingsenheter under Flommarkseng

En kartleggingsenhet er satt sammen av en eller flere grunntyper, avhengig av hvilken målestokk den er tilpasset kartlegging etter. Hver beskrivelse inneholder karakteristiske trekk ved enheten, lister med kjennetegnende arter og praktiske tips som kan være til hjelp i naturtypebestemmelse og kartlegging.
MÅLESTOKK