Hovedtypen omfatter engpreget flomfastmark langs elver og innsjøer, det vil si jorddekt mark med stabilt vegetasjonsdekke
NA-TE08 Flommarkseng omfatter åpne fastmarksarealer i flombeltet, først og fremst langs roligflytende elver, men hovedtypen kan også finnes på innsjø-landstrand. Hovedtypen finnes på relativt fine, sorterte og stabiliserte silt-, sand- eller grusdominerte sedimenter. Flommarkseng preges i liten grad av erosjon- og sedimentasjonsdynamikk, men i perioder med stor flomvannføring har forstyrrelsen fra vann stor nok intensitet til å forhinde etablering av vedvekster (busker og trær).
Artssammensetningen i NA-TE08 Flommarkseng preges i betydelig grad av ustabilitet, men er mer fortutsigbar enn i NA-TE03 Åpen flomfastmark. En art som ofte dominerer på flommark langs elver, særlig sør i landet, er blåtopp Molinia cerulea, som kan gi opphav til en sterkt tuet flommarkseng langs roligflytende elveløp. På kildevannspåvirket finsubstrat kan vi finne frodig vegetasjon dominert av høgvokste urter som for eksempel mjødurt Filipendula ulmaria og kvitbladtistel Cirsium heterophyllum.
NA-TE08 Flommarkseng omfatter jorddekte, stabiliserte løsmasser i nedre supralittoral/nedre bølgeslagsbelte eller lengre ned i flommarkssoneringen (LM-TV_i og lavere), fortrinnsvis langs roligflytende elver. Vegetasjonen domineres av urter og/eller gras. Hovedtypen er preget av vannbetinget forstyrrelse (LM-VF_f temmelig eksponert eller høyere) som er sterk nok til at det ikke etablerer seg en flomskogsmark, men ikke sterkere enn at det finnes sammenhengende vegetasjon.
Hovedtypen finnes som fragmenter langs middels store og store elver, gjerne som et belte mellom NA-TE03 Åpen flomfastmark og NA-TF02 Flomskogsmark.
NA-TE08 Flommarkseng deles i fire grunntyper ved å kombinere to hovedtypetilpassete trinn langs to bLKM:
LM-KA Kalkinnhold Denne miljøvariabelen er delt i to hovedtypetilpassete trinn, for intermediær og litt kalkrik (LM-KA_def) og klart kalkrik (KA-LM_gh) flommarkseng. Årsakene til at de nederste og øverste trinnene langs kalkinnholdsgradienten ikke er inkludert, er at jorddekt fastmark langs elver tilføres nok friskt vann og sedimenter med blandet opphav. Mineralnæringstilgangen blir dermed aldri verken svært lav eller ekstremt kalkrike.
LM-KI KIldevannspåvirkning (bLKM): Denne variabelen skiller mellom kildevannspåvirket (LM-KI_bc) og ikke kildevannspåvirket flommarkseng (LM-KI_0a). Kildevannspåvirket flommarkseng kan for eksempel forekomme på fine sedimenter der en kildevannspreget sidebekk munner ut i hovedelva. På slike steder domineres vegetasjonen av høgstauder og store bregner, ofte med betydelig likhet med høgstaudeskog. En vanlig dominant er strutseving Matteuccia struthiopteris.
Hovedtypen omfatter variasjon langs fem oLKM:
LM-HH Høstingsintensitet kan brukes til å beskrive preg av utmarksbeite (LM-HH_a lav utnyttingsgrad). På steder der store elver danner ei naturlig grense for beitemark kan flommarksenger har observerbart beitepreg.
LM-HT Tråkkintensitet kan brukes til å beskrive husdyrtråkk, først og fremst av storfe, på steder der utmarksbeite stekker seg ned mot en elvebredd. På fint substrat (leire og silt) kan NA-TE08 inneholde \pusleplanter\.
LM-IF Isbetinget forstyrrelsesintensitet adresserer variasjon i omfanget av isskuring, som først og fremst finner sted langs bredden av svært roligflytende elver.
LM-NB Naturlig beiting (av ville dyr) kan brukes for å tilkjennegi klart preg av beiting av store hjortedyr (elg Alces alces, rådyr Capriolus capriolus eller hjort Cervus elaphus). Beitepåvirkning fra ville dyr har imidlertid oftest så kortvarig effekt at den bør beskrives ved bruk av variablene KM-BA Naturgitt bestandsavgang på tresatt areal eller KM-NF Ikke gjennomgripende naturgitt forstyrrelse. Begge disse har basisklasser for forstyrrelser forårsaket av dyrs aktivitet.
LM-VM Vannmetning kan brukes for å beskrive variasjon i markfuktighet innenfor hovedtypen, først og fremst betinget av vanntilførsel fra fastmark som holder marka fuktig også i perioder med middels eller lav vannføring.
NA-TE03 Åpen flomfastmark og NA-TE08 Flommarkseng NA-TE03 mangler sluttet, engpreget vegetasjon og kjennetegnes av mer spredte planteindivider i eksponert mineralsubstrat. NA-TE08 kjennetegnes av en sammenhengende, gras- eller urtepreget vegetasjon på mer eller mindre jorddekt mark.
NA-TE04 Langvarig oversvømt flommark og NA-TE08 Flommarkseng NA-TE04 finnes i groper i sanddominert dødislandskap mens NA-TE08 forekommer langs elver og innsjøer. NA-TE04 mangler sluttet, engpreget vegetasjon og kjennetegnes av mer spredte planteindivider i eksponert sandsubstrat.
NA-TE08 inngår i hovedtypen T18 Åpen flomfastmark i NiN 2.3, der det ikke skilles mellom mark med nakent mineralsubstrat og jord- og vegetasjonsdekt substrat. Åpen flomfastmark med sluttet, engpreget vegetasjon finnes på mindre forstyrrelsesutsatte steder og begrenser seg derfor til NiN 2-grunntypene som er definert for LM-VF_f.
Vegetasjonen på elveører (åpen flomfastmark) i Sør- og Midt-Norge er beskrevet i større arbeider av Galten (1978), Klokk (1980, 1981) og Fremstad (1981). Til tross for disse undersøkelsene, er vår kunnskap om den langsiktige dynamikken i åpne flomfastmarkssystemer mangelfull. Det gjelder både steder dominert av nakent mineralsubstrat og steder med engpreg.
Fremstad E (1981) Flommarksvegetasjon ved Orkla, Sør-Trøndelag. Gunneria 38: 1-90.
Galten E (1978) Elvekantvegetasjon i sentrale deler av Sør-Norge. Cand. real.-oppgave, Universitetet i Oslo, upublisert, Oslo.
Klokk T (1980) River bank vegetation along lower parts of the river Gaula, Orkla and Stjørdalselva, Central Norway. Det kongelige norske Videnskabers Selskab Skrifter 1980: 4: 1-70.
Klokk T (1981) Classification and ordination of river bank vegetation from middle and upper parts of the river Gaula, Central Norway. Det kongelige norske Videnskabers Selskab Skrifter 1981: 2: 1-43.
