Åker

NA-TO01 Åker er en forstyrrelsesbetinget naturtype definert av miljøvariabelen LM-HM Markbearbeidingsintensitet med basistrinn LM-HM_y Regelmessig pløyd mark, og miljøvariabelen LM-HH Høstingsintensitet med basistrinn LM-HH_y Svært intensiv høsting.

De naturlige forutsetninger for åkerbruk avtar mot nord og mot høyereliggende strøk, først og fremst på grunn av ugunstige klimaforhold (for lave temperaturer). Områdene i Norge som er gunstigst for åkerbruk finnes i boreonemoral og sørboreal bioklimatisk sone. Størst andel åkerareal finnes i Østfold, Akershus, Hedmark og Trøndelag, men også Vestfold, Buskerud og Oppland har store arealer med åker. I tidligere tider, da hver gård i størst mulig grad skulle være en selvforsynt enhet, ble åkerbruk også praktisert i mellomboreal bioklimatisk sone.

NA-TO01 Åker er ikke delt inn i grunntyper.

Fire oLKM kan benyttes til å beskrive observerbar variasjon innenfor hovedtypen:LM-DK Dominerende kornstørrelse. Til tross for at NA-TO01 Åker omfatter jordbruksmark med svært intensivt hevdpreg, er det en viss, systematisk variasjon i forekomsten av ikke innsådde vekster. Det finnes f.eks. en liten gruppe pionérmoser som foretrekker leir-rik åkerjord, f.eks. doggmose Pseudephemerum nitidum og svartnål Anthoceros agrestis. Variasjon i substratets sammensetning kan beskrives ved hjelp av variabelen LM-DK Dominerende kornstørrelse.LM-KA Kalkinnhold, LM-VM Vannmetning og LM-KI Kildevannspåvirkning. Særlig i åkerkanter kan det også være en viss variasjon i artssammensetning knyttet til fuktighetsforhold i jorda. Åkerkanter med høyere markfuktighet og innslag av fuktmarksarter kan beskrives med variabelen LM-VM Vannmetning, eventuelt også LM-KI Kildevannspåvirkning. Åker under gjengroing gjennomgår suksesjon, oftest mot skogsmark, men i noen tilfeller også mot våtmark. Gjennom suksesjonsforløpet skjer en gradvis differensiering av artssammensetningen langs miljøgradienter som LM-KA Kalkinnhold, LM-VM Vannmetning eller LM-KI Kildevannspåvirkning. Denne utviklingen akselererer når effektene av tidligere pløying og gjødsling opphører, og dreneringssystemet bryter sammen på grunn av mangel på vedlikehold.Regional variasjon Det er sannsynligvis en viss regional variasjon i sammensetningen av ugress-samfunn, da flere av disse artene har en sørlig utbredelsestendens.

NA-TO01 Åker, NA-TO02 Oppdyrlet mark med semi-naturlig engpreg og NA-TO03 Oppdyrket varig eng. Så lenge åkeren er i aktiv bruk, kan hovedtypen knapt forveksles med noen andre hovedtyper. Kultureng i betydningen fulldyrket eng der det dyrkes gress, skal typifiseres som NA-TO01 Åker når den inngår i regelmessig rotasjon med korn og når marka pløyes opp så ofte at det ikke rekker etablere seg en flora av flerårige ugress. Det er ikke mulig å trekke noen eksakt grense for pløyeintervall, men størrelsesorden 4–7 år kan antydes. Utover i gjengroingssuksesjonen etter opphør av aktiv bruk, viskes forskjellene i artssammensetning og andre egenskaper mellom NA-TO01, NA-TO02 og NA-TO03 gradvis ut. Særlig vanskelige overganger finner vi på steder der tidligere åker (eller oppdyret varig eng) fortsatt brukes til jordbruksformål, for eksempel som beitemark med ekstensiv hevd (det vil si uten å pløyes, sprøytes eller sås til). Over tid vil den tidligere åkeren/enga få en artssammensetning med større innslag av arter typisk for semi-naturlige enger. Slike enger skal tilordnes NA-TO02 Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg. Fordeling av jordbruksmark med intensivt hevdpreg i seine gjengroingsstadier på hovedtypene NA-TO01 og NA-TO03 krever i mange tilfeller tilgang på historisk informasjon, for eksempel historiske flybilder. Tidligere åker har ofte en mer artsfattig vegetasjon enn tidligere oppdyrket varig eng, der arter med klonal vekst danner velavgrensete flekker. NA-TO01 Åker og NA-TO04 Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg. Arealer som benyttes til matproduksjon, men som ikke pløyes (pløyefritt jordbruk og lignende) føres til hovedtypen NA-TO04 Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg.

NA-TO01 Åker har samme avgrensning som hovedtypen T44 i NiN 2.3

Undersøkelser av ugress-samfunn i åker mangler. Det er derfor behov for mer kunnskap om variasjonen i artssammensetning, først og fremst av moser, men også av karplanteugress, i NA-TO01 Åker, gjennom suksesjonsforløpet fra åkeren er i bruk til ettersuksesjonstilstanden blir nådd.

-Gjengroing av brakklagt åker. Åker som brakklegges og overlates til gjengroing skal tilordnes hovedtypen NA-TO01 Åker inntil en ettersuksesjonstilstand er nådd, det vil si når artssammensetning og økologiske prosesser typisk for skogsmark er etablert. Dersom gjengroingssuksesjonen går via faser med stor busk- og/eller tresjiktstetthet eller andre flaskehalser for nye arters etablering slik at artssammensetningen ikke gir grunnlag for å avgjøre om ettersuksesjonstilstanden er nådd, skal et gjengroingsareal tilordnes skogsmarkshovedtypen når skogbestandet tilfredsstiller kriteriene for AD-ST_e Gammelskog.'-Tilplantet åker Åker som tilplantes med trær og busker for bioenergiproduksjon, produksjon av prydplanter, f.eks. juletreplantasjer på tidligere kornåkrer, skal tilordnes hovedtypen NA-TM06 Sterkt endret skog, grunntypen TM06-02 Mellomsuksesjonsstadium som ikke har opphav i skogsmark, fra det tidspunktet artssammensetningen har mistet preget av tidligere åker. Inntil det tidspunktet skal arealet tilordnes åker-hovedtypen.