Åker

NA-TO01

Hovedtype

Hovedtypen omfatter fulldyrkete jordbruksarealer som regelmessig brukes til dyrking av korn, oljevekster eller grønnsaker.

Se kartleggingsenheter arrow_downward

NA-TO01 Åker omfatter fulldyrket mark som blir regelmessig pløyd og tilsådd, oftest også gjødslet og/eller sprøytet, der det dyrkes mat- eller fôrvekster, gjerne i monokultur. Åker omfatter jordbruksmark med intensiv hevd og hyppig markbearbeiding. Siden pløying vanligvis foretas årlig, har NA-TO01 Åker en artssammensetning som, i tillegg til kulturvekstene, hovedsakelig består av ettårige eller kortlivede ugress.

NA-TO01 Åker er en forstyrrelsesbetinget naturtype definert av miljøvariabelen LM-HM Markbearbeidingsintensitet med basistrinn LM-HM_y Regelmessig pløyd mark, og miljøvariabelen LM-HH Høstingsintensitet med basistrinn LM-HH_y Svært intensiv høsting.

De naturlige forutsetninger for åkerbruk avtar mot nord og mot høyereliggende strøk, først og fremst på grunn av ugunstige klimaforhold (for lave temperaturer). Områdene i Norge som er gunstigst for åkerbruk finnes i boreonemoral og sørboreal bioklimatisk sone. Størst andel åkerareal finnes i Østfold, Akershus, Hedmark og Trøndelag, men også Vestfold, Buskerud og Oppland har store arealer med åker. I tidligere tider, da hver gård i størst mulig grad skulle være en selvforsynt enhet, ble åkerbruk også praktisert i mellomboreal bioklimatisk sone.

NA-TO01 Åker er ikke delt inn i grunntyper.

NA-TO01 Åker, NA-TO02 Oppdyrlet mark med semi-naturlig engpreg og NA-TO03 Oppdyrket varig eng. Så lenge åkeren er i aktiv bruk, kan hovedtypen knapt forveksles med noen andre hovedtyper. Kultureng i betydningen fulldyrket eng der det dyrkes gress, skal typifiseres som NA-TO01 Åker når den inngår i regelmessig rotasjon med korn og når marka pløyes opp så ofte at det ikke rekker etablere seg en flora av flerårige ugress. Det er ikke mulig å trekke noen eksakt grense for pløyeintervall, men størrelsesorden 4–7 år kan antydes. Utover i gjengroingssuksesjonen etter opphør av aktiv bruk, viskes forskjellene i artssammensetning og andre egenskaper mellom NA-TO01, NA-TO02 og NA-TO03 gradvis ut. Særlig vanskelige overganger finner vi på steder der tidligere åker (eller oppdyret varig eng) fortsatt brukes til jordbruksformål, for eksempel som beitemark med ekstensiv hevd (det vil si uten å pløyes, sprøytes eller sås til). Over tid vil den tidligere åkeren/enga få en artssammensetning med større innslag av arter typisk for semi-naturlige enger. Slike enger skal tilordnes NA-TO02 Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg. Fordeling av jordbruksmark med intensivt hevdpreg i seine gjengroingsstadier på hovedtypene NA-TO01 og NA-TO03 krever i mange tilfeller tilgang på historisk informasjon, for eksempel historiske flybilder. Tidligere åker har ofte en mer artsfattig vegetasjon enn tidligere oppdyrket varig eng, der arter med klonal vekst danner velavgrensete flekker. NA-TO01 Åker og NA-TO04 Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg. Arealer som benyttes til matproduksjon, men som ikke pløyes (pløyefritt jordbruk og lignende) føres til hovedtypen NA-TO04 Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg.

Kartleggingsenheter under Åker

En kartleggingsenhet er satt sammen av en eller flere grunntyper, avhengig av hvilken målestokk den er tilpasset kartlegging etter. Hver beskrivelse inneholder karakteristiske trekk ved enheten, lister med kjennetegnende arter og praktiske tips som kan være til hjelp i naturtypebestemmelse og kartlegging.
MÅLESTOKK