Kartleggingsenheten omfatter jordbruksmark som brukes til dyrking av korn, oljevekster eller grønnsaker og som høstes årlig. Dette er arealer som pløyes, sås og gjødsles regelmessig.
Åker er fulldyrket jordbruksmark som er pløyd og tilsådd, gjødslet og ofte sprøytet med plantevernmidler, der det dyrkes mat- eller fôrvekster, gjerne i monokultur. Siden åker vanligvis pløyes årlig inneholder åker, i tillegg til kulturvekstene, ugressvegetasjon med ettårige, nitrofile arter som tåler sterk forstyrrelse i form av pløying, samt gjødsling og sprøyting. I åkerkanter kommer også flerårige arter inn. Fulldyrket eng til gressproduksjon i rotasjon med korn regnes som åker siden hyppig jordbearbeiding gjør at kortlevde ugressarter dominerer. Mange er sørlige og varmekjære, men sammensetningen av arter varierer en del fra sted til sted og mellom år. I brakklagt åker og gjengrodd åker vil etter hvert flerårige, høyvokste og nitrofile arter etableres, som hundekjeks Anthriscus sylvestris , åkertistel Cirsium arvense, kveke Elytrigia repens, hundegras Dactylis glomerata, stornesle Urtica dioica, bringebær Rubus idaeus og lignende arter, og i seine suksesjonsstadier vil også busker og trær og med dem etter hvert også skogsarter komme inn.
-
Identifisering
Kartleggingsenheten omfatter store, ensartede og jevne arealer med pløyd mark, som er tydelige i flybilder.
-
Utbredelse og forekomst
Områdene i Norge som er gunstigst for åkerbruk finnes i boreonemoral og sørboreal bioklimatisk sone. Størst andel åkerareal finnes i Østfold, Akershus, Hedmark og Trøndelag, men også Vestfold, Buskerud og Oppland har store arealer med åker.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan ikke forveksles med andre kartleggingsenheter. Brakklagt åker som er kommet langt i gjengroingsforløpet, kan minne om TI01 Klart endret skogsmark.
-
Relasjon til NiN 2.3
Kartleggingsenheten tilsvarer T44-C-1 i NiN 2.
HM_y, HH_y