Arktisk-alpin grasmark

NA-TA04 Arktisk-alpin grasmark er normal hovedtype på fastmark i mellomalpin, mellomarktisk og til dels også nordarktisk bioklimaisk sone, kjennetegnet ved dominans av småvokste graminider og mangel på andre vedvekster enn dvergviere (musøre Salix herbacea og polarvierSalix polaris).

NA-TA04 er den arealmessig dominerende hovedtypen på jorddekt fastmark i mellomalpin bioklimatisk sone på fastlandet, og dekker store også arealer i mellom- og nedre del av nordarktisk sone på Svalbard.

NA-TA04 Arktisk-alpin grasmark deles inn i tre grunntyper på grunnlag av variasjon langs LM-KA Kalkinnhold, som er vLKM i denne hovedtypen. Disse trinnene betegnes kalkfattig grashei (LM-KA_bc), intermediær til litt kalkrik grashei (LM-KA_def) og temmelig til ekstremt kalkrik grashei (LM-KA_ghi). Lavvokste graminider dominerer langs hele kalkinnholdsgradienten og innholdet av kalkkrevende urter og graminider øker med økende kalkinnhold.

Observerbar variasjon innenfor hovedtypens tre grunntyper kan beskrives ved hjelp av 10 miljøvariabler (oLKM-er):
LM-BK Berggrunn med avvikende kjemisk sammensetning er relevant for å skille grunnlendt mark på ultramafisk berggrunn (olivinstein eller dunitt, peridotitt – LM-BK_A) fra mark på berggrunn med \normal\ kjemisk sammensetning (LM-BK_0). \Olivinhei\ finnes spredt, først og fremst på Sunnmøre og på Helgeland. Fjelltjæreblom Viscaria alpina er klart hyppigere på mark med avvikende kjemisk ammensetning (ikke bare ultramafisk berggrunn).
LM-FT Fastmarkstorvdannelse kan brukes til å beskrive tendensen til dannelse av et tjukt organisk jordlag, det vil si fastmarkstorv, på steder med vekselfuktig eller fuktig, men ikke permanent våt mark (LM-VM_abc). Mens fjellgrasheier på fastlandet oftest er grunnlendte, har de i mellomarktisk sone på Svalbard oftest fastmarkstorv med tykkelse inntil 50 cm (LM-FT_ab). Slik mark er beskrevet som \mosetundra\ (se utfyllende opplysninger).
LM-JF Jordflyt: Flytjordsmark, som er koblet til landformen FL-F05 Solifluksjonslobe, også kalt flytjordsvalk, kjennetegnes av lave voller på tvers av terrenghelningen. Vollene har ofte en bratt kant på nedsiden. Flytjordsvoller dannes når jorda blir mettet med vann under snøsmeltingen om våren. Da kan jorda bli til en ustabil, nesten flytende masse som siger nedover skråningen. Flytjord karakteriseres av artsuttynning. Arter som vokser seint, som for eksempel vedplanter, skyr flytjord, mens små, opportunistiske moser er vanlig der. Betydningen av ustabil jord for forekomst av arktisk-alpine grasheier er drøftet i \utfyllende kommentarer\-
LM-JV Jordvarme: Denne variabelen kan brukes til å beskrive arktisk grashei nær varme kilder på Svalbard, som inneholder utpostlokaliteter for sørlige, varmekjære arter.
LM-NB Naturlig beiting (ville dyr): Denne variabelen åpner for å beskrive langvarig preg av beiting av ville dyr, f.eks. villrein (inkludert svalbardrein) eller lemen Lemmus lemmus. Et tydelig tegn på beitepåvirkning er rikelig forekomst av dyremøkk. Reinbeitepåvirkete fjellheier finnes først og fremst i kontinentale områder med tynt snødekke om vinteren..
LM-OF Oppfrysing åpner for å beskrive arktisk-alpin grashei som er LM-OF_a litt oppfrysingspreget, men der oppfrysingspreget ikke er tilstrekkelig til å gi grunnlag for tilordning til NA-TE05 Oppfrysingsmark.
LM-RU Rasutsatthet gir mulighet for å identifisere fjellhei på landformen FL-L08 Talus som har lite, men observerbart preg av raspåvirkning (LM-RU_a lite rasutsatt).
LM-SV Snødekkebetinget vekstsesongreduksjon: NA-LA04 Arktisk-alpin grashei utspenner midtintervallet langs \rabbe-snøleiegradienten\, som stadig snevres inn mot øvre del av mellomalpin og mellomarktisk (og nordarktisk) sone fordi miljøforholdene stadig blir mindre gunstige. Artssammensetningen i NA-LA04 kan være homogen fra grensa mot lavhei eller rabbe til grensa mot seine eller ekstreme snøleier, eller den kan framvise en viss differensiering mellom steder uten snøleiepreg, som ofte inneholder \rabbearter\ som f.eks. gulskinn Flavocetraria nivalis, og steder med tydelig snøleiepreg.
LM-TO Tuet overflate: I fjellet er det ikke uvanlig at markoverflata er ujevn, også når undergrunnen er relativt jevn. Tuet markoverflate (LM-TO_ab), som kan oppstå når frostprosesser påvirker steinete undergrunn, finnes på fastlandet først og fremst i Nord-Norge, og er vanlig på Svalbard. Tuet overflate er oftest knyttet til forekomst av thukke lag med fastmarkstorv (LM-FT_b).
LM-VM Vannmetning kan brukes til å skille steder med mer eller mindre permanent fuktig mark, ofte dominert av storbjørnemose Polytrichum commune* agg., fra veldrenert mark.

NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside og NA-TA04 Arktisk-alpin grashei NA-TA04 Arktisk-alpin grashei overtar som normal hovedtype på steder med moderat uttørkingsfare (LM-UF_cde) eller moderat snødekkevarighet (LM-SV_abc) i mellomalpin og mellom- og nordarktisk bioklimatisk sone, både på fastlandet og på Svalbard, der klimaet blir så ugjestmildt at dvergbusker og andre arter som kjennetegner leside og moderat snøleie gir tapt. Mens kalkfattig leside domineres av blåbær, domineres kalkfattig arktisk-alpin grashei på fastlandet av rabbesiv Juncus trifidus, som gir landslapet en karakteristisk rødbrun farge, særlig om høsten. Stor busker, det vil si dvergbjørk, einer og vier-arter, som er vanlige og kan dominere i NA-TA03, mangler i NA-TA04. På kalkrik grunn er forskjellen mellom NA-TA03 og NA-TA04 mindre distinkt, og gir seg først og fremst utslag i gradvis bortfall av arter mot høyden.
NA-TA04 Arktisk-alpin grashei og NA-TC08 Snøleie I mellomalpin bioklimatisk sone på fastlandet er artstilfanget redusert og skilleartene mot NA-TC08 Snøleie færre enn mellom NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside og NA-TC08 Snøleie. En tydelig forskjell som også kan brukes som skillekriterium i mellomarktisk bioklimatisk sone, er at dominansen av gras brytes og at dvergviere (musøre Salix herbacea og polarvier Salix polaris) overtar. Moser, som ofte danner tjukke puter og torv, dominerer i NA-TA04 og blir mindre framtrendende i NA-TC08. Mellomalpin mark som tydelig er preget av snødekke med varighet som svarer til LM-SV_a(b) tidlig moderat snøleie og som har sterkt innslag av tørrgrasheias karakteristiske arter, bl.a. rabbesiv Juncus trifidus på bekostning av smyle Avenella flexuosa, fjellgulaks Anthoxanthum nipponicum og finnskjegg Nardus stricta og som domineres av brune lav som islandslav Cetraria islandica og snøskjerpe Cetrariella delisei, skal tilordnes NA-LA04 Arktisk-alpin grashei.
NA-TA04 Arktisk-alpin grashei og NA-TD05 Naturlig beitebetinget eng: Sistnevnte, som forekommer flere steder på Svalbard og der er betinget av svalbardrein Rangifer tarandus ssp. platyrhynchus, kjennetegnes ved forekomst av liggegroper, store mengder ekskrementer og ei tettvokst grasmatte.
NA-TA04 Arktisk-alpin grashei og NA-TD06 Rabbe Grensa mellom de to hovedtypene trekkes ved nedre grense for rabbe, som mangler stabilt snødekke om vinteren og de fleste steder gir seg klart utslag i en artssammensetning som skifter fra dominans av gule (og noen mørke) vindlav, først og fremst rabbeskjegg Alectoria ochroleuca, gulskjerpe Flavocetraria cucullata og gulskinn Flavocetraria nivalis.

NA-TA04 innbefatter hovedtypene T8 Mosetundra og T22 Fjellgrashei og fjellgrastundra i NiN 2.3.

De store plantesosiologiske monografiene over norsk fjellvegetasjon (Nordhagen 1928, 1943, Dahl 1957) inneholder beskrivelser av NA-TA04 på fastlandet. Likevel er variasjonen innen hovedtypen og de miljøforholdene som gir opphav til denne variasjonen relativt dårlig utforsket. Det knytter seg betydelig usikkerhet til betydningen av jordstabilitet (se utfyllende opplysninger). Det er også behov for mer kunnskap om årsakene til at det utvikles utforminger med tjukk fastmarkstorv (LM-FT_b) og ofte tuet overflate (LM-TO_b) på Svalbard.

- Mosetundra I NiN 2 beskrives en egen arktisk hovedtype, T9 Mosetundra, kjennetegnet ved sammenhengende, torvdannende matter av store, relativt hurtigvoksende moser (først og fremst gullmose Tomentypnum nitens agg.). Disse mosemattene ligger direkte på et permafrostlag 20–40 cm under moseoverflata. I NiN 2 brukes begrepet \mosetundra\ i tråd med forslaget fra Vanderpuye et al. (2002) om arktisk, permafrostbetinget mosedominert mark uten våtmarksegenskaper. Vanderpuye et al. (2002) drøfter begrepet moss tundra, som har vært brukt og fortsatt brukes i mange ulike betydninger.
Mosetundraen skilles fra våtmarkssystemer ved å mangle et fritt grunnvannsspeil i det aktive laget. I NiN 2 angis gjødsling av fugl og svalbardrein Rangifer tarandus ssp. platurhynchos* som en forutsetning for dannelse av mosetundra. Videre oppgis at den mest typiske mosetundraen finnes i skråninger med 5–30° helning under (større) fuglefjell i den nordarktiske bioklimatiske sonen på Svalbard.
Observasjoner ulike steder på Svalbard sommeren 2021 (R Halvorsen, G Arnesen, PB Eidesen og V Ravolainen) viser at natur som klart faller inn under begrepet \mosetundra\ slik det er definert i NiN 3, ikke er knyttet til steder som er påvirket av gjødsling. Slik natur er svært utbredt, blant annet på de nordarktiske platåene på Bartentsøya, Edgeøya og Øst-Spitsbergen. Den inntar samme mellomposisjon i den sammentrukne \rabbe-snøleiegradienten\ på Svalbard som typiske grasheier, og alle overganger mot disse, for eksempel med hensyn til torvdybde og tuethet, finnes. I NiN 3 blir derfor \mosetundra\ oppfattet som en del av variasjonsbredden innenfor N-T04 Arktisk-alpin grashei.
- Betydningen av jordstabilitet Det er fortsatt ikke helt klarlagt hvilke miljøforhold som forårsaker den ofte skarpe grensa mellom tørrgrasheier og annen fastmarksnatur, men flere hypoteser er framsatt. Dahl (1957) framhever jordflyt som en viktig variabel, og peker på at tørrgrasheiene ofte har en påviselig ustabil overflate, at de mangler et velutviklet podsolprofil, at de mangler de solifluksjonsintolerante lyngartene og har rikelig forekomst av solifluksjonstolerante arter som rabbesiv Juncus trifidus, islandslav Cetraria islandica og saltlav Stereocaulon spp., støtter opp om en slik forklaring. Også Nordhagen (1943) og Fremstad (1997) framhever jordustabilitet som et karaktertrekk ved grasheier.