Arktisk-alpin grasmark

NA-TA04

Hovedtype

Hovedtypen omfatter naturlig åpen jorddekt fastmark i mellomalpin, mellomarktisk og nordarktisk bioklimatisk sone, dominert av grasvekster.

Se kartleggingsenheter arrow_downward

NA-TA04 omfatter mark i fjellet og i Arktis dominert eller med spredt forekomst av "tørrgras", på fastlandet først og fremst som rabbesiv Juncus trifidus, men også stivstarr Carex bigelowii og sauesvingel Festuca ovina. På Svalbard dominerer polarreverumpe Alopecurus ovatus, vardefrytle Luzula confusa og jervrapp Poa arctica i denne hovedtypen. På fastlandet kan bunnsjiktet ha et dekkende lavsjikt dominert av islandslav Cetraria islandica eller saltlav Stereocaulon spp., mens bunnsjiktet på Svalbard er dominert av moser som fjellfiltmose Aulacomnium turgidum, klobleikmose Sanionia uncinata agg. og gullmose Tomentypnum nitens agg. Stort beitetrykk fra svalbardrein Rangifer tanadus ssp. platyrhynchus er en viktig årsak til redusert lavdekning der. Fra øvre del av lavalpin bioklimatisk sone erstatter NA-TA04 Arktisk-alpin grasmark gradvis deler av NA-TA03 Arktisk-alpin fjellhei og leside og NA-TC08 Snøleie fordi de optimale, midtre delene av "rabbe-snøleiegradienten" i lavalpin bioklimatisk sone ikke lenger er realisert. Omkring grensa mellom lav- og mellomalpin sone forsvinner først lesida (LM-UF_bc) og tidlige moderate snøleier (LM-SV_a). Oppover i den mellomalpine/mellomarktiske sonen forsvinner etter hvert også lyngheiene (LM-UF_de) og moderate snøleier (LM-SV_b). Overgangen mellom den lavalpine hei- og lesidevegetasjonen (NA-TA03) og de mellomalpine tørrgrasheiene (NA-TA04) er oftest relativt skarp og så tydelig fysiognomisk markert at den har er et hovedkriterium for å skille mellom lavalpin og mellomalpin bioklimatisk sone.

NA-TA04 Arktisk-alpin grasmark er normal hovedtype på fastmark i mellomalpin, mellomarktisk og til dels også nordarktisk bioklimaisk sone, kjennetegnet ved dominans av småvokste graminider og mangel på andre vedvekster enn dvergviere (musøre Salix herbacea og polarvierSalix polaris).

NA-TA04 er den arealmessig dominerende hovedtypen på jorddekt fastmark i mellomalpin bioklimatisk sone på fastlandet, og dekker store også arealer i mellom- og nedre del av nordarktisk sone på Svalbard.

NA-TA04 Arktisk-alpin grasmark deles inn i tre grunntyper på grunnlag av variasjon langs LM-KA Kalkinnhold, som er vLKM i denne hovedtypen. Disse trinnene betegnes kalkfattig grashei (LM-KA_bc), intermediær til litt kalkrik grashei (LM-KA_def) og temmelig til ekstremt kalkrik grashei (LM-KA_ghi). Lavvokste graminider dominerer langs hele kalkinnholdsgradienten og innholdet av kalkkrevende urter og graminider øker med økende kalkinnhold.

NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside og NA-TA04 Arktisk-alpin grashei NA-TA04 Arktisk-alpin grashei overtar som normal hovedtype på steder med moderat uttørkingsfare (LM-UF_cde) eller moderat snødekkevarighet (LM-SV_abc) i mellomalpin og mellom- og nordarktisk bioklimatisk sone, både på fastlandet og på Svalbard, der klimaet blir så ugjestmildt at dvergbusker og andre arter som kjennetegner leside og moderat snøleie gir tapt. Mens kalkfattig leside domineres av blåbær, domineres kalkfattig arktisk-alpin grashei på fastlandet av rabbesiv Juncus trifidus, som gir landslapet en karakteristisk rødbrun farge, særlig om høsten. Stor busker, det vil si dvergbjørk, einer og vier-arter, som er vanlige og kan dominere i NA-TA03, mangler i NA-TA04. På kalkrik grunn er forskjellen mellom NA-TA03 og NA-TA04 mindre distinkt, og gir seg først og fremst utslag i gradvis bortfall av arter mot høyden.
NA-TA04 Arktisk-alpin grashei og NA-TC08 Snøleie I mellomalpin bioklimatisk sone på fastlandet er artstilfanget redusert og skilleartene mot NA-TC08 Snøleie færre enn mellom NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside og NA-TC08 Snøleie. En tydelig forskjell som også kan brukes som skillekriterium i mellomarktisk bioklimatisk sone, er at dominansen av gras brytes og at dvergviere (musøre Salix herbacea og polarvier Salix polaris) overtar. Moser, som ofte danner tjukke puter og torv, dominerer i NA-TA04 og blir mindre framtrendende i NA-TC08. Mellomalpin mark som tydelig er preget av snødekke med varighet som svarer til LM-SV_a(b) tidlig moderat snøleie og som har sterkt innslag av tørrgrasheias karakteristiske arter, bl.a. rabbesiv Juncus trifidus på bekostning av smyle Avenella flexuosa, fjellgulaks Anthoxanthum nipponicum og finnskjegg Nardus stricta og som domineres av brune lav som islandslav Cetraria islandica og snøskjerpe Cetrariella delisei, skal tilordnes NA-LA04 Arktisk-alpin grashei.
NA-TA04 Arktisk-alpin grashei og NA-TD05 Naturlig beitebetinget eng: Sistnevnte, som forekommer flere steder på Svalbard og der er betinget av svalbardrein Rangifer tarandus ssp. platyrhynchus, kjennetegnes ved forekomst av liggegroper, store mengder ekskrementer og ei tettvokst grasmatte.
NA-TA04 Arktisk-alpin grashei og NA-TD06 Rabbe Grensa mellom de to hovedtypene trekkes ved nedre grense for rabbe, som mangler stabilt snødekke om vinteren og de fleste steder gir seg klart utslag i en artssammensetning som skifter fra dominans av gule (og noen mørke) vindlav, først og fremst rabbeskjegg Alectoria ochroleuca, gulskjerpe Flavocetraria cucullata og gulskinn Flavocetraria nivalis.

De store plantesosiologiske monografiene over norsk fjellvegetasjon (Nordhagen 1928, 1943, Dahl 1957) inneholder beskrivelser av NA-TA04 på fastlandet. Likevel er variasjonen innen hovedtypen og de miljøforholdene som gir opphav til denne variasjonen relativt dårlig utforsket. Det knytter seg betydelig usikkerhet til betydningen av jordstabilitet (se utfyllende opplysninger). Det er også behov for mer kunnskap om årsakene til at det utvikles utforminger med tjukk fastmarkstorv (LM-FT_b) og ofte tuet overflate (LM-TO_b) på Svalbard.

NA-TA04 innbefatter hovedtypene T8 Mosetundra og T22 Fjellgrashei og fjellgrastundra i NiN 2.3.