Kalkfattig arktisk-alpin grasmark

Fra øvre del av lavalpin sone (LA) og videre oppover i høyfjellet erstatter NA-TO04 Arktisk-alpin grasmark, deler av NA-TA03 Arktisk-alpin fjellhei og leside og NA-TC08 Snøleie. Temperaturreduksjon antas å være hovedårsak til at lesidevegetasjon går ut i mellomalpin (MA) sone. Isteden overtar en graminidedominert (gress og gresslignende arter) vegetasjon i tilsvarende midtre intervall langs rabbe-snøleie-gradienten. Heiene er dominert av "tørrgress", som rabbesiv Juncus trifidus, stivstarr Carex bigelowii og sauesvingel Festuca ovina. På Svalbard dominerer polarreverumpe Alopecurus ovatus, vardefrytle Luzula confusa og jervrapp Poa arctica i denne hovedtypen. På fastlandet kan bunnsjiktet ha et dekkende lavsjikt dominert av islandslav Cetraria islandica eller saltlav Stereocaulon spp., mens bunnsjiktet på Svalbard er dominert av moser som fjellfiltmose Aulacomnium turgidum, klobleikmose Sanionia uncinata agg. og gullmose Tomentypnum nitens agg. Stort beitetrykk fra svalbardrein Rangifer tanadus ssp. platyrhynchus er en viktig årsak til redusert lavdekning der. Overgangen fra lesidevegetasjon dominert av dvergbusker og lyngarter til tørrgressheier med rabbesiv og andre graminider er oftest tydelig og er også brukt som skillekriterium mellom lavalpin og mellomalpin sone. Også høystaudevegetasjon går ut i mellomalpin sone, mens enkelte lyngarter som krekling Empetrum nigrum og blålyng Phyllodoce caerulea kan gå et stykke høyere opp. TA04-M005-01 Kalkfattig arktisk-alpin grasmark skilles fra de øvrige kartleggingsenhetene i hovedtypen ved at kalkkrevende arter mangler.

• Identifisering

  Forekommer i flatt til hellende terreng.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten forekommer fra øvre del av lavalpin sone (LA), og mellomalpin sone (MA).

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TA04-M005-02. I tillegg kan den ha likhetstrekk med TA03-M005-01