Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Natursystem chevron_right Fastmarkssystemer chevron_right Arktisk-alpin grasmark chevron_right Intermediær til litt kalkrik arktisk-alpin grasmark

Intermediær til litt kalkrik arktisk-alpin grasmark

map TA04-M005-02

Kartleggingsenhet 1:5000

Kartleggingsenheten omfatter gressdominert vegetasjon i høyereliggende fjellstrøk og Arktis på litt kalkrik mark.

Se kartleggingsveiledere open_in_new

Fra øvre del av lavalpin sone (LA) og videre oppover i høyfjellet erstatter NA-TO04 Arktisk-alpin grasmark, deler av NA-TA03 Arktisk-alpin fjellhei og leside og NA-TC08 Snøleie. Temperaturreduksjon antas å være hovedårsak til at lesidevegetasjon går ut i mellomalpin (MA) sone. Isteden overtar en graminidedominert (gress og gresslignende arter) vegetasjon i tilsvarende midtre intervall langs rabbe-snøleie-gradienten. Heiene er dominert av "tørrgress", som rabbesiv Juncus trifidus, stivstarr Carex bigelowii og sauesvingel Festuca ovina. På Svalbard dominerer polarreverumpe Alopecurus ovatus, vardefrytle Luzula confusa og jervrapp Poa arctica i denne hovedtypen. På fastlandet kan bunnsjiktet ha et dekkende lavsjikt dominert av islandslav Cetraria islandica eller saltlav Stereocaulon spp., mens bunnsjiktet på Svalbard er dominert av moser som fjellfiltmose Aulacomnium turgidum, klobleikmose Sanionia uncinata agg. og myrgullmose Tomentypnum nitens agg. Stort beitetrykk fra svalbardrein Rangifer tanadus ssp. platyrhynchus er en viktig årsak til redusert lavdekning der. Overgangen fra lesidevegetasjon dominert av dvergbusker og lyngarter til tørrgressheier med rabbesiv og andre graminider er oftest tydelig og er også brukt som skillekriterium mellom lavalpin og mellomalpin sone. Også høystaudevegetasjon går ut i mellomalpin sone, mens enkelte lyngarter som krekling Empetrum nigrum og blålyng Phyllodoce caerulea kan gå et stykke høyere opp. TA04-M005-02 Intermediær til litt kalkrik arktisk-alpin grasmark skilles fra TA04-M005-01 kalkfattig arktisk-alpin grasmark ved forekomst av noe kalkkrevende arter. Kartleggingsenheten mangler de mest kalkkrevende artene fra TA04-M005-03 Temmelig til ekstremt kalkrik arktisk-alpin grasmark. Fjellsmelle Silene acaulis, tvillingsiv Juncus biglumis fjelltistel Saussurea alpina og fjellfiltmose Aulacomnium turgidum er eksempler på arter som kommer inn på litt mer kalkrik mark.

  • Identifisering

    Oftest lys brun med rødlig framtoning i flyfoto, men dette modifiseres mot grått ved høyt innslag av blokk eller lav. Kan dekke store sammenhengende arealer, særlig i mellomalpin. Farge og tekstur konsistent i alle regioner, men varierende lavdekning gir forskjeller.

  • Utbredelse og forekomst

    Kartleggingsenheten forekommer fra øvre del av lavalpin sone (LA), og mellomalpin sone (MA).

  • Forvekslingsenheter

    Kartleggingsenheten kan forveksles med naboenhetene TA04-M005-01 og TA04-M005-03 i hovedtypen. I tillegg kan den ha likhetstrekk med TA03-M005-02.

  • Relasjon til NiN 2.3

    Kartleggingsenheten omfatter basistrinnene KA_de i T22-C-1 og T22-C-2 og basistrinn KA_f i T22-C-3 og T22-C-4 i NiN 2.

KA_def

Dahl E (1957) Rondane: mountain vegetation in South Norway and its relation to the environment. Skrifter Norske Videnskaps-Akademi Oslo. I. Matematisk-naturvidenskapelig Klasse 1956: 3: 1-374.

Nordhagen R (1928) Die Vegetation und Flora des Sylenegebietes. Skrifter Norske Videnskaps-Akademi Oslo. I. Matematisk-naturvidenskapelig Klasse 1927: 1: 1-612.

Nordhagen R (1943) Sikilsdalen og Norges fjellbeiter. Bergens Museums Skrifter 22: 1-607.

Økland RH og Bendiksen E (1985) The vegetation of the forest-alpine transition in the Grunningsdalen area, Telemark, SE Norway. Sommerfeltia 2: 1-224.