Snøleie

NA-TC08

Hovedtype

Hovedtypen omfatter jorddekt fastmark i fjellet og i Arktis der snøen ligger lenge og vekstsesongen er kort.

Se kartleggingsenheter arrow_downward

NA-TC08 Snøleie finnes på steder der snøen smelter så seint at bare arter som tåler en forkortet vekstsesong kan leve der. Snøleier finnes i forsenkninger i terrenget og nederst i skråninger, der snø samler seg gjennom vinteren. På steder med langvarig snødekke blir jorda ofte mettet med vann i snøsmeltingsperioden. Fordi vannmettet jord er ustabil, har snøleiene ofte ujevn (tuet) markoverflate.
Jo seinere et område blir snøfritt, desto mer ekstreme tilpasninger kreves for å overleve der. De mest ekstreme snøleiene, som ikke engang smelter fram hvert år, har grusdekt mark uten vegetasjon. Der snødekket ikke varer fullt så lenge, er marka ofte dekket av et tett teppe av små moser. Straks vekstsesongen er lang nok til at karplanter kan overleve, finnes urter og gras som for eksempel dverggråurt Omalotheca supina, fjellgulaks Anthoxanthum nipponicum og rypestarr Carex lachennalii. Større lyngarter og andre vedplanter mangler for det meste i snøleiene, men dvergvier-artene (musøre Salix herbacea og polarvier Salix polaris) og den lille moselyngen Harrimanella hypnoides kan finnes der. .
Snøleier i Norge er grundig beskrevet av Gjærevoll (1956).

NA-TC08 Snøleie omfatter jorddekt fastmark preget av miljøstress i form av langvarig snødekke og kort vekstsesong. Hovedtypen defineres av miljøvariabelen LM-SV Snødekkebetinget vekstsesongreduksjon (dLKM). Vekstsesongreduksjonen må være målbar og tilsvare minst moderat snøleie (LM-SV_a).

NA-TC08 Snøleie er, som hovedtypenavnet sier, knyttet til steder med langvarig snødekke. Snøleier finnes i lavalpin og mellomalpin bioklimatisk sone på fastlandet og i mellomarktisk tundrasone på Svalbard, og finnes også spredt i høgalpin sone og den nordarktiske tundrasonen (RM-SO_e-g). Arealandelen av snøleier øker fra kontinentale mot oseaniske, mer nedbørrike områder. Det nedbørfattige klimaet på Svalbard, som gjør at snødekket de fleste steder er tynt, gjør at snøleier bare dekker små arealer der. I de mest nedbørrike områdene på vestsiden av fjellkjeden kan snøleier dekke en stor del av arealet. Der kan snøleier også finnes i forsenkninger i øvre del av nordboreal bioklimatisk sone.

NA-TC08 Snøleie deles inn i 11 grunntyper på grunnlag av variasjon langs tre miljøvariabler:
LM-SV Snødekkebetinget vekstsesongreduksjon (vLKM): Denne miljøvariabelen gir opphav til størst variasjon i artssammensetning innenfor hovedtypen. Den deles inn i fire hovedtypetilpassete trinn: moderat snøleie (LM-SV_ab), seint snøleie (LM-SV_cd), ekstremt snøleie (LM-SV_ef) og vegetasjonsfritt snøleie (LM-SV_g). Langs LM-SV finner det sted en gradvis artsuttynning mot høyere basistrinn. Flere arter gir tapt mot den korte vekstsesongen enn det kommer inn spesialister på kortvarig vekstsesong. Seint snøleie skiller seg fra moderat snøleie ved betydelig lavere artsrikdom og ved at vegetasjonen domineres av småvokste arter som musøre Salix herbacea, moselyng Harrimanella hypnoides og starr-arter Carex spp.. I ekstreme snøleier finnes bare moser som snøbinnemose Polytrichastrum sexangulare og enkelte lav, for eksempel safranlav Solorina crocea.
LM-KA Kalkinnhold (vLKM): Denne miljøvariabelen deles i tre hovedtypetilpassete trinn på samme vis som i de fleste andre jorddekte fastmarkshovedtyper. Det skilles mellom kalkfattig snøleie (LM-KA_bc), intermediært snøleie (LM-KA_def) og kalksnøleie (LM-KA_ghi). Kalkfattige moderate og seine snøleier domineres av grasvekster som smyle Avenella flexuosa og stivstarr Carex bigelowii mens kalksnøleier kan ha en artsrik flora av urter.
LM-KI Kildevannspåvirkning (bLKM): Kildevannspreg er en egenskap ved vannet som tilføres marka, og et gitt basistrinn langs LM-KI Kildevannspåvirkning forutsetter derfor minst det tilsvarende trinnet av vannmetning (LM-VM Vannmetning). Denne miljøgradienten deles i to hovedtypetilpassete trinn: lite kildevannspåvirket snøleie (LM-KI_0a) og tydelig kildevannspåvirket snøleie (LM-KI_bc). Moderate snøleier med tydelig kildevannspåvirkning kjennetegnes av en frodig vegetasjon dominert av høgstauder og bregner, som for eksempel tyrihjelm Aconitum septentriontale, turt Cicerbita alpina og fjellburkne Athyrium distentifolium.

NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside og NA-TC08 Snøleie Det finnes en rekke skillearter mellom disse to hovedtypene, først og fremst arter som forekommer i lesida (grunntyper i NA-TA03 som grenser mot snøleiene), men mangler i snøleiene. Særlig markert er forskjellen mellom leside og moderat snøleie på kalkfattig grunn i lavalpin bioklimatisk sone (RM-SO_e) fordi store vedplanter (lyng og busker av vier Salix spp., dvergbjørk Betula nana subsp. nana og einer Juniperus communis) mangler i snøleiene. Nedre grense for blåbær Vaccinium myrtillus mot snøleiene er oftest skarp og kan brukes som grense mellom hovedtypene.
NA-TA04 Arktisk-alpin grashei og NA-TC08 Snøleie I mellomalpin bioklimatisk sone på fastlandet er artstilfanget redusert og skilleartene mot NA-TC08 Snøleie færre enn mellom NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside og NA-TC08 Snøleie. En tydelig forskjell som også kan brukes som skillekriterium i mellomarktisk bioklimatisk sone, er at dominansen av gras brytes og at dvergviere (musøre Salix herbacea og polarvier Salix polaris) overtar. Moser, som ofte danner tjukke puter og torv, dominerer i NA-TA04 og blir mindre framtrendende i NA-TC08. Mellomalpin mark som tydelig er preget av snødekke med varighet som svarer til LM-SV_a(b) tidlig moderat snøleie og som har sterkt innslag av tørrgrasheias karakteristiske arter, bl.a. rabbesiv Juncus trifidus på bekostning av smyle Avenella flexuosa, fjellgulaks Anthoxanthum nipponicum og finnskjegg Nardus stricta og som domineres av brune lav som islandslav Cetraria islandica og snøskjerpe Cetrariella delisei, skal tilordnes NA-LA04 Arktisk-alpin grashei.
NA-TC08 Snøleie og NA-VC04 Våtsnøleie
Disse to hovedtypene, som begge er betinget av LM-SV Snødekkebetinget vekstsesongreduksjon, skiller seg med hensyn til LM-VM Vannmetning. Fuktig mark (LM-VM_c) og lavere basistrinn skal tilordnes fastmarkssystemer, mens våtmark (LM-VM_z) skal tilordnes våtmarkssystemer. De to hovedtypene finnes ofte sammen på snøleier under store snøfonner som tilføres smeltevann gjennom hele vekstsesongen. Da finnes NA-VC04 Våtsnøleie på flater og i forsenkninger som er mer eller mindre permanent våte, med karakteristiske arter som snøull Eriophorum scheuchzeri, blodnøkkemose Sarmentypnum sarmentosum og vrangnøkkemose Sarmentypnum exannulatum, ofte også med innslag av arter typisk for NA-TC03 Grunnkilde.

Kartleggingsenheter under Snøleie

En kartleggingsenhet er satt sammen av en eller flere grunntyper, avhengig av hvilken målestokk den er tilpasset kartlegging etter. Hver beskrivelse inneholder karakteristiske trekk ved enheten, lister med kjennetegnende arter og praktiske tips som kan være til hjelp i naturtypebestemmelse og kartlegging.
MÅLESTOKK