Kartleggingsenheten omfatter jorddekt fastmark i fjellet og i Arktis der snøen ligger lenge utover sommeren og vekstsesongen er kort. Den forekommer på sterkt kalkrik mark, og i snøleier med kortere vekstsesong enn moderate snøleier.
Snøleier er knyttet til steder med langvarig snødekke, som beskytter vegetasjonen mot lave temperaturer vinterstid, men medfører kort vekstsesong. Bare arter som tåler en forkortet vekstsesong kan leve der. Snøleier finnes i forsenkninger i terrenget og nederst i skråninger, der snø samler seg gjennom vinteren. På slike steder blir jorda ofte vannmettet under snøsmelting, og jorda kan derfor bli ustabil og tuete. Vegetasjonen i seine snøleier er dominert av moser og spredte lav i bunnsjiktet, mens urter og gress forekommer spredt i feltsjiktet. Vedaktige planter spiller ingen rolle. I ekstreme snøleier mangler karplanter og et sammenhengende bunnsjikt av moser preger disse snøleiene, særlig på fint materiale der krypsnømose Anthelia juratzkana kan dominere totalt. I de mest nedbørrike områdene på vestsiden av fjellkjeden kan snøleier dekke en stor del av arealet. Der kan snøleier også finnes i forsenkninger i øvre del av nordboreal bioklimatisk sone.
Kartleggingsenheten forekommer i nedre deler av rabbe-snøleiegradienten mellom moderate og ekstreme snøleier. Merk at trinnene langs rabbe-snøleiegradienten kan fordele seg annerledes i terrenget, siden fullstendige terrengprofiler med typisk sonering ofte ikke finnes. Kartleggingsenheten forekommer på sterkt kalkrik mark og skilles fra mer kalkfattige snøleier ved forekomst av sterkt kalkkrevende arter. I kartleggingsenheten dominerer moser i bunnsjiktet, sammen med polarvier Salix polaris. I tillegg forekommer kalkkrevende arter som for eksempel gullrublom Draba alpina, snøsoleie Ranunculus nivalis, stuttarve Sagina cespitosa og rødsildre Saxifraga oppositifolia.
-
Identifisering
Kartleggingsenheten forekommer i hellende til konkavt flatt terreng. Noe grønnlig farge.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten finnes på steder med langvarig snødekke i lavalpin og mellomalpin bioklimatisk sone (LA-HA). Den er vanligst i lavalpin og øker i frekvens mot nedbørrike oseaniske fjellstrøk. Den forekommer på sterkt kalkrike bergarter.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TC08-M005-03, TC08-M005-05 og TC08-M005-08. På fuktig mark (LA-VM_c) kan den også forveksles med NA-VC04 Våtsnøleier.
Kartleggingsenheten omfatter T7-C-9 og basistrinn KA_g T7-C-7 i NiN 2.
Dahl E (1957) Rondane: mountain vegetation in South Norway and its relation to the environment. Skrifter Norske Videnskaps-Akademi Oslo. I. Matematisk-naturvidenskapelig Klasse 1956: 3: 1-374.
Gjærevoll O (1956). The plant communities of the Scandinavian alpine snow-beds. Kongelige norske Videnskabers Selskabs Skrifter 1956: 1: 1-405.
Nordhagen R (1928) Die Vegetation und Flora des Sylenegebietes. Skrifter Norske Videnskaps-Akademi Oslo. I. Matematisk-naturvidenskapelig Klasse 1927: 1: 1-612.
Nordhagen R (1943) Sikilsdalen og Norges fjellbeiter. Bergens Museums Skrifter 22: 1-607.