Kartleggingsenheten omfatter jorddekt fastmark i fjellet der snøen ligger lenge utover sommeren og vekstsesongen er kort. Den forekommer på kalkfattig mark og i moderate og seine snøleier.
Snøleier er knyttet til steder i fjellet med langvarig snødekke, som beskytter vegetasjonen mot lave temperaturer vinterstid, men medfører kort vekstsesong. Bare arter som tåler en forkortet vekstsesong kan leve der. Snøleier finnes i forsenkninger i terrenget og nederst i skråninger, der snø samler seg gjennom vinteren. På slike steder blir jorda ofte vannmettet under snøsmelting, og jorda kan derfor bli ustabil og tuete. Vegetasjonen i moderate snøleier er dominert av graminider og urter. Vedaktige planter spiller en underordnet rolle. Bunnsjiktet består hovedsakelig av moser og noe lav. I seine snøleier avtar mengden graminider og urter, mens moser dominerer. I de mest nedbørrike områdene på vestsiden av fjellkjeden kan snøleier dekke en stor del av arealet. Der kan snøleier også finnes i forsenkninger i øvre del av nordboreal bioklimatisk sone. Moderate snøleier forsvinner i nedre del av mellomalpin bioklimatisk sone, mens seine snøleier forekommer høyere.
Kartleggingsenheten forekommer i nedre deler av rabbe-snøleiegradienten mellom NA-TA03 leside og ekstreme snøleier. Merk at trinnene langs rabbe-snøleiegradienten kan fordele seg annerledes i terrenget, siden fullstendige terrengprofiler med typisk sonering ofte ikke finnes. Flere arter er felles mellom leside og moderate snøleier, men særlig på kalkfattig mark er det et tydelig skille mellom lyngdominans i leside og gressdominans i snøleiene. Nedre grense for blåbær Vaccinium myrtillus kan indikere grensen mellom leside og moderate kalkfattige snøleier. Kartleggingsenheten forekommer på kalkfattig mark og skilles fra mer kalkrike snøleier ved mangel av kalkkrevende arter. Typiske arter i moderate snøleier er blant annet fjellgulaks Anthoxanthum nipponicum, smyle Avenella flexuosa, stivstarr Carex bigelowii og finnskjegg Nardus stricta. I seine snøleier dominerer moser og musøre Salix herbacea, ofte sammen med dverggråurt Omalotheca supina og moselyng Harrimanella hypnoides. I ekstreme snøleier mangler karplanter og et sammenhengende bunnsjikt av moser preger disse snøleiene, særlig på fint materiale der krypsnømose Anthelia juratzkana kan dominere totalt.
-
Identifisering
Ofte snødekt i flyfoto fra tidlige eller seine opptakstidspunkt, sjekk dato. Som regel varianter av mørk grønn til brun farge, grå ved høy dekning av blottlagt berg eller blokk.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten finnes på steder med langvarig snødekke i lavalpin og mellomalpin bioklimatisk sone, spredt i høyalpin bioklimatisk sone (LA-HA). Den er vanligst i lavalpin og øker i frekvens mot nedbørrike oseaniske fjellstrøk. Den forekommer på kalkfattige bergarter.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TC08-M020-02 og TC08-M020-04. Den kan også forveksles med TA03-M020-01 i lavalpin sone og TA04-M020-01 i mellomalpin sone. På fuktig mark (LA-VM_c) kan den også forveksles med NA-VC04 Våtsnøleier.
-
Relasjon til NiN 2.3
Kartleggingsenheten omfatter T7-E-1 og delvis T7-E-2 (basistrinn KA_bc) i NiN 2.
TC08-M005-01,04
KA_bc, SV_abcd, KI_0a
Dahl E (1957) Rondane: mountain vegetation in South Norway and its relation to the environment. Skrifter Norske Videnskaps-Akademi Oslo. I. Matematisk-naturvidenskapelig Klasse 1956: 3: 1-374.
Gjærevoll O (1956). The plant communities of the Scandinavian alpine snow-beds. Kongelige norske Videnskabers Selskabs Skrifter 1956: 1: 1-405.
Nordhagen R (1928) Die Vegetation und Flora des Sylenegebietes. Skrifter Norske Videnskaps-Akademi Oslo. I. Matematisk-naturvidenskapelig Klasse 1927: 1: 1-612.
Nordhagen R (1943) Sikilsdalen og Norges fjellbeiter. Bergens Museums Skrifter 22: 1-607.