Kartleggingsenheten omfatter jorddekt fastmark i fjellet der snøen ligger lenge utover sommeren og vekstsesongen er kort. Den forekommer på kalkfattig mark.
-
Harald Bratli CC BY-SA 4.0
Snøleier er knyttet til steder med langvarig snødekke, som beskytter vegetasjonen mot lave temperaturer vinterstid, men medfører kort vekstsesong. Bare arter som tåler en forkortet vekstsesong kan leve der. Snøleier finnes i forsenkninger i terrenget og nederst i skråninger, der snø samler seg gjennom vinteren. På slike steder blir jorda ofte vannmettet under snøsmelting, og jorda kan derfor bli ustabil og tuete. Vegetasjonen i moderate snøleier er dominert av graminider og urter. Vedaktige planter spiller en underordnet rolle. Bunnsjiktet består hovedsakelig av moser og noe lav. I seine snøleier avtar mengden graminider og urter, mens moser dominerer. I ekstreme snøleier mangler karplanter og et sammenhengende bunnsjikt av moser preger disse snøleiene, særlig på fint materiale der krypsnømose Anthelia juratzkana kan dominere totalt. I de mest nedbørrike områdene på vestsiden av fjellkjeden kan snøleier dekke en stor del av arealet. Der kan snøleier også finnes i forsenkninger i øvre del av nordboreal bioklimatisk sone. Moderate snøleier forsvinner i nedre del av mellomalpin bioklimatisk sone.
Kartleggingsenheten forekommer i nedre deler av rabbe-snøleiegradienten mellom NA-TA03 leside og seine snøleier. Merk at trinnene langs rabbe-snøleiegradienten kan fordele seg annerledes i terrenget, siden fullstendige terrengprofiler med typisk sonering ofte ikke finnes. Flere arter er felles mellom leside og moderate snøleier, men særlig på kalkfattig mark er det et tydelig skille mellom lyngdominans i leside og gressdominans i snøleiene. Nedre grense for blåbær Vaccinium myrtillus kan indikere grensen mellom leside og moderate kalkfattige snøleier. I seine snøleier dominerer moser, sammen med musøre Salix herbacea. Kartleggingsenheten forekommer på kalkfattig mark og skilles fra mer kalkrike snøleier ved mangel av kalkkrevende arter. Typiske arter er blant annet fjellgulaks Anthoxanthum nipponicum, smyle Avenella flexuosa, stivstarr Carex bigelowii og finnskjegg Nardus stricta*.
-
Identifisering
Ofte snødekt i flyfoto fra tidlige eller seine opptakstidspunkt, sjekk dato. Som regel varianter av lys grønn til lys brun farge, sjelden mørke.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten finnes på steder med langvarig snødekke i lavalpin og i nedre del av mellomalpin bioklimatisk sone (LA-MA). Den er vanligst i lavalpin, forsvinner i nedre del av mellomalpin, og øker i frekvens mot nedbørrike oseaniske fjellstrøk. Den forekommer på kalkfattige bergarter.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TC08-M005-02 og TC08-M005-04. Den kan også forveksles med TA03-M005-01 i lavalpin sone og TA04-M005-01 i mellomalpin sone. På fuktig mark (LA-VM_c) kan den også forveksles med NA-VC04 Våtsnøleier.
-
Relasjon til NiN 2.3
Kartleggingsenheten omfatter T7-C-1 og T7-C-2 i NiN 2.
KA_bc, SV_ab, KI_0a
Dahl E (1957) Rondane: mountain vegetation in South Norway and its relation to the environment. Skrifter Norske Videnskaps-Akademi Oslo. I. Matematisk-naturvidenskapelig Klasse 1956: 3: 1-374.
Gjærevoll O (1956). The plant communities of the Scandinavian alpine snow-beds. Kongelige norske Videnskabers Selskabs Skrifter 1956: 1: 1-405.
Nordhagen R (1928) Die Vegetation und Flora des Sylenegebietes. Skrifter Norske Videnskaps-Akademi Oslo. I. Matematisk-naturvidenskapelig Klasse 1927: 1: 1-612.
Nordhagen R (1943) Sikilsdalen og Norges fjellbeiter. Bergens Museums Skrifter 22: 1-607.