Kartleggingsenheten omfatter jorddekt fastmark i fjellet der snøen ligger lenge utover sommeren og vekstsesongen er kort. Den forekommer på intermediær til litt kalkrik mark.
Snøleier er knyttet til steder med langvarig snødekke, som beskytter vegetasjonen mot lave temperaturer vinterstid, men medfører kort vekstsesong. Bare arter som tåler en forkortet vekstsesong kan leve der. Snøleier finnes i forsenkninger i terrenget og nederst i skråninger, der snø samler seg gjennom vinteren. På slike steder blir jorda ofte vannmettet under snøsmelting, og jorda kan derfor bli ustabil og tuete. Vegetasjonen i moderate snøleier er dominert av graminider og urter. Vedaktige planter spiller en underordnet rolle. Bunnsjiktet består hovedsakelig av moser og noe lav. I seine snøleier avtar mengden graminider og urter, mens moser dominerer. I ekstreme snøleier mangler karplanter og et sammenhengende bunnsjikt av moser preger disse snøleiene, særlig på fint materiale der krypsnømose Anthelia juratzkana kan dominere totalt. I de mest nedbørrike områdene på vestsiden av fjellkjeden kan snøleier dekke en stor del av arealet. Der kan snøleier også finnes i forsenkninger i øvre del av nordboreal bioklimatisk sone. Moderate snøleier forsvinner i nedre del av mellomalpin bioklimatisk sone.
Kartleggingsenheten forekommer i nedre deler av rabbe-snøleiegradienten mellom NA-TA03 leside og seine snøleier. Merk at trinnene langs rabbe-snøleiegradienten kan fordele seg annerledes i terrenget, siden fullstendige terrengprofiler med typisk sonering ofte ikke finnes. Flere arter er felles mellom leside og moderate snøleier, men lyngarter går i liten grad ned i snøleier. Ofte er det et skille mellom lyngdominans i leside og gressdominans i snøleiene. Nedre grense for blåbær Vaccinium myrtillus kan indikere grensen mellom leside og moderate snøleier. I seine snøleier dominerer moser sammen med musøre Salix herbacea eller polarvier Salix polaris på kalkrik mark. Kartleggingsenheten forekommer på noe kalkrik mark og skilles fra mer kalkrike snøleier ved mangel på sterkt kalkkrevende arter, mens kalkfattige snøleier mangler kalkkrevende arter. Eksempler på arter er harerug Bistorta vivipara, setergråurt Omalotheca norvegica, fjelltimotei Phleum alpinum og snøveronika Veronica alpina. Moderate snøleier med tydelig kildevannspåvirkning kjennetegnes av en frodig vegetasjon dominert av høgstauder og bregner, som for eksempel tyrihjelm Aconitum septentriontale, fjellforglemmegei Myosotis decumbens og fjellburkne Athyrium distentifolium.
-
Identifisering
Kartleggingsenheten forekommer i hellende terreng. Noe grønnlig i farge.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten finnes på steder med langvarig snødekke i lavalpin og i nedre del av mellomalpin bioklimatisk sone (LA-MA). Den er vanligst i lavalpin, forsvinner i nedre del av mellomalpin, og øker i frekvens mot nedbørrike oseaniske fjellstrøk. Den forekommer på intermediære til litt kalkrike bergarter.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TC08-M005-01, TC08-M005-03 og TC08-M005-05. Den kan også forveksles med TA03-M005-02 i lavalpin sone og TA04-M005-02 i mellomalpin sone. På fuktig mark (LA-VM_c) kan den også forveksles med NA-VC04 Våtsnøleier.
Kartleggingsenheten omfatter T7-C-3 og T7-C-12 og basistrinn KA_f i T7-C-6 og T7-C-13 i NiN 2.
Dahl E (1957) Rondane: mountain vegetation in South Norway and its relation to the environment. Skrifter Norske Videnskaps-Akademi Oslo. I. Matematisk-naturvidenskapelig Klasse 1956: 3: 1-374.
Gjærevoll O (1956). The plant communities of the Scandinavian alpine snow-beds. Kongelige norske Videnskabers Selskabs Skrifter 1956: 1: 1-405.
Nordhagen R (1928) Die Vegetation und Flora des Sylenegebietes. Skrifter Norske Videnskaps-Akademi Oslo. I. Matematisk-naturvidenskapelig Klasse 1927: 1: 1-612.
Nordhagen R (1943) Sikilsdalen og Norges fjellbeiter. Bergens Museums Skrifter 22: 1-607.