Rabbe

NA-TD06

Hovedtype

Hovedtypen omfatter økosystemer på vindutsatte, konvekse terrengformer (topper og rygger) i fjellet og i Arktis, som mangler stabilt snødekke om vinteren.

Se kartleggingsenheter arrow_downward

NA-TD06 Rabbe er en arktisk-alpin natursystem-type som er betinget av at sterk vindpåvirkning forårsaker mangel på stabilt snødekke om vinteren. NA-TD06 Rabbe finnes på konvekse terrengformer – fjelltopper, koller, rygger og svakt konvekse, bratte skråninger der vinden får godt tak. På grunn av relativt likartet snøfordeling fra år til år, som skyldes at den framherskende vindretningen om vinteren i fjellet ofte er den samme – omkring nord (se beskrivelsen av LM-VI Vindutsatthet), er ofte overgangen mellom lavdominert fjellhei og avblåst rabbe relativt skarp, markert ved skifte fra dominans av vedplanter som dvergbjørk Betula nana, vierarter Salix spp., lyngarter og reinlav-arter Cladonia spp. til dominans av de vindherdige, gule lavartene ("vindlavene") rabbeskjegg Alectoria ochroleuca, gulskinn Flavocetraria nivalis og gulskjerpe Flavocetraria cucullata. For å kunne leve på rabber, må karplanter tåle mekanisk slitasje (snø- og isskuring om vinteren) og stor uttørkingsfare. Vanlige tilpasninger til de ekstreme forholdene på rabber er for eksempel tette tuer eller matter og hårete blad. Typiske eksempler på tuedannende karplantearter er fjellpryd Diapensia lapponica og fjellsmelle Silene acaulis, mens levermosen kølleåmemose Gymnomitrion corallioides er eksempel på en mattedannende art som vokser tett tiltrykt substratet. Ekstra sterk vindvirkning kan medføre deflasjon, det vil si flekker av naken grus der finmaterialet er erodert bort.

NA-TD06 Rabbe omfatter vindeksponert, åpen fastmark i arktisk-alpine områder, og er definert av LM-VI Vindutsatthet med LM-VI_b sterkt vindpreget som inngangsverdi.

Rabber dekker vanligvis små arealer, men kan i kontinentale fjellstrøk med små snømengder (østlige deler av fjellkjeden, i indre strøk av Nord-Norge og på Svalbard) dekke store, sammenhengende arealer.

NA-TD06 Rabbe deles i fem grunntyper hvorav fire representerer ulike hovedtypetilpassete trinn langs KA Kalkinnhold, henholdsvis: kalkfattig rabbe (LM-KA_bc), intermediær til litt kalkrik rabbe (LM-KA_def), klart kalkrik rabbe (LM-KA_ghi) og saltanriket rabbe (LM-KA_j). Sistnevnte inngår i konseptet "arktisk steppe", som er omtalt nærmere i utfyllende opplysninger. Den femte grunntypen omfatter deflasjonsrabber (LM-VI_y) med eksponert mineralsubstrat, mer eller mindre uten vegetasjon.

NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside og NA-TD06 Rabbe Den økologske grensa mellom de to hovedtypene trekkes ved nedre grense for rabbe, som mangler stabilt snødekke om vinteren og de fleste steder gir seg klart utslag i en artssammensetning som skifter fra dominans av gule (og noen mørke) vindlav, først og fremst rabbeskjegg Alectoria ochroleuca, gulskjerpe Flavocetraria cucullata og gulskinn Flavocetraria nivalis til reinlav Cladonia subg. Cladina og kvitkrull Cladonia stellaris. Dvergbusker mangler også på rabbene eller forekommer bare som små, krypende individer.
NA-TA04 Arktisk-alpin grashei og NA-TD06 Rabbe Grensa mellom de to hovedtypene trekkes ved nedre grense for rabbe, som mangler stabilt snødekke om vinteren og de fleste steder gir seg klart utslag i en artssammensetning som skifter fra dominans av gule (og noen mørke) vindlav, først og fremst rabbeskjegg Alectoria ochroleuca, gulskjerpe Flavocetraria cucullata og gulskinn Flavocetraria nivalis.

Variasjonen i artssammensetning innenfor hovedtypen i ulike deler av Norge er beskrevet i de klassiske monografiene over norsk fjellvegetasjon (Nordhagen 1928, 1943, Dahl 1957). Økland og Bendiksen (1985) gir en oversikt over regional variasjon i rabbevegetasjon i Fennoskandia.

NA-TD06 omfatter hovedtypen T14 i NiN 2.3 med samme navn og deler av T10 Arktisk steppe i NiN 2.3 (se utfyllende opplysninger).