Hovedtypen omfatter tidligere oppdyrket mark som har blitt slått eller beitet som en semi-naturlig eng i så lang tid at den har fått klare likhetstrekk med semi-naturlig eng, både i artssammensetning og andre egenskaper
-
Fortun, Øvre Ormelid, Luster, Sogn og Fjordane.
Sterkt endret jordbruksmark som i forholdsvis lang tid har blitt slått eller beitet som en semi-naturlig eng vil etter hvert få en artssammensetning og et utseende som overfladisk minner om semi-naturlig eng. NA-TO02 Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg omfatter jordbruksmark som har en historie som NA-TO01 Åker eller NA-TO03 Oppdyrket varig eng, men som fra et gitt tidspunkt er omdisponert til ekstensivt hevdet beite- eller slåttemark. Hovedtypen finnes på innmark, til en gård eller en nedlagt gård. Den kan være omgitt av annen jordbruksmark. Steingjerder og rydningsrøyser kan forekomme i tilknytning til hovedtypen. Iblant forekommer den som mer eller mindre rektangulære felter i NA-TK01 semi-naturlig eng, med tydelig avvikende artsammensetning, for eksempel dominans av hundekjeks Anthriscus sylvestris eller skogstorkenebb Geranium sylvaticum. Artssammensetningen er gjerne mindre artsrik enn i ellers sammenlignbare semi-naturlige enger, og mange arter typisk for semi-naturlig eng mangler. Arter karakteristisk for tidlige gjengroingsstadier etter opphør av bruk av åker forekommer sammen med typiske semi-naturlige engarter, med et dominansforhold som avviker fra det vi finner i semi-naturlig eng.
NA-TO02 Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg defineres av en kombinasjon av LM-HM Markbearbeidingsintensitet, basistrinn LM-HM_c tidligere pløyd mark og LM-HH Høstingsintensitet, basistrinn LM-HH_b ekstensiv utnytting. Et areal må ha et klart preg av ekstensiv utnytting for å tilordnes hovedtypen.
Hovedtypen forekommer spredt gjennom hele landet i tilknytning til annen jordbruksmark, men eksakt kunnskap om dens forekomst og utbredelse er mangelfull.
NA-TO02 er ikke delt inn i grunntyper.
Observerbar variasjon i hovedtypen er lite undersøkt og derfor mangelfullt kjent. Trolig forekommer variasjon som kan beskrives ved følgende seks miljøvariabler (oLKM-er): LM-HA Åpning av tresjiktet kan brukes til å beskrive om arealet er åpent eller har forekomst av trær.LM-HG Gjødslingsintensitet kan benyttes for å beskrive arealenes preg etter tidligere gjødsling. Forekomsten av arter som begunstiges av gjødsling avtar gradvis over tid etter at et ekstensivt hevdregime innføres, men i tidligere intensivt utnyttet mark kan gjødslingspreget holde seg lenge. Artssammensetningen endrer seg etter hvert som de naturgitte miljøforholdene på stedet får større gjennomslag. LM-KA Kalkinnhold kan benyttes for å beskrive variasjon i artssammensetning som kan forklares av variasjonen i kalkinnhold i jorda. Differensiering av artssammensetningen langs LM-KA øker etter hvert som sdet intensive hevdpreget svekkes.LM-VM Vannmetning kan brukes til å beskrive variasjonen fra veldrenerte enger (LM-VM_0) til fuktenger (LM-VM_c).LM-SS Sandstabilisering kan benyttes for å beskrive tilfeller der hovedtypen forekommer i tidligere sanddyner.LM-HR Semi-naturlig hevdregime kan benyttes for tilfeller der en eng benyttes til slått. Det er uklart om slike tilfeller finnes.
NA-TK01 Semi-naturlig eng og NA-TO02 Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg. NA-TO02 skiller seg fra semi-naturlig eng ved å ha tydelige spor etter tidligere, mer intensiv hevd i form av pløying og/eller sterk gjødsling.NA-TO01 Åker, NA-TO02 Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg og NA-TO03 Oppdyrket varig eng. Så lenge åkeren er i aktiv bruk, kan hovedtypen knapt forveksles med noen andre hovedtyper. Kultureng i betydningen fulldyrket eng der det dyrkes gress, skal typifiseres som NA-TO01 Åker når den inngår i regelmessig rotasjon med korn og når marka pløyes opp så ofte at det ikke rekker etablere seg en flora av flerårige ugress. Det er ikke mulig å trekke noen eksakt grense for pløyeintervall, men størrelsesorden 4–7 år kan antydes. Utover i gjengroingssuksesjonen etter opphør av aktiv bruk, viskes forskjellene i artssammensetning og andre egenskaper mellom NA-TO01, NA-TO02 og NA-TO03 gradvis ut. Særlig vanskelige overganger finner vi på steder der tidligere åker (eller oppdyret varig eng) fortsatt brukes til jordbruksformål, for eksempel som beitemark med ekstensiv hevd (det vil si uten å pløyes, sprøytes eller sås til). Over tid vil den tidligere åkeren/enga få en artssammensetning med større innslag av arter typisk for semi-naturlige enger. Slike enger skal tilordnes NA-TO02 Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg. Fordeling av jordbruksmark med intensivt hevdpreg i seine gjengroingsstadier på hovedtypene NA-TO01 og NA-TO03 krever i mange tilfeller tilgang på historisk informasjon, for eksempel historiske flybilder. Tidligere åker har ofte en mer artsfattig vegetasjon enn tidligere oppdyrket varig eng, der arter med klonal vekst danner velavgrensete flekker.
NA-TO02 Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg har samme avgrensning som hovedtypen T41 i NiN 2.3.
NA-TO02 Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg ble først opprettet som hovedtype i 2.0. Kunnskap om variasjon i artssammensetning og miljøforhold i hovedtypen er mangelfull.
-Gjengroing. Brakklagte arealer med NA-TO02 Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg, som overlates til gjengroing, skal tilordnes hovedtypen inntil en ettersuksesjonstilstand er nådd, det vil si når artssammensetning og økologiske prosesser typisk for skogsmark er etablert. Dersom gjengroingssuksesjonen går via faser med stor busk- eller tresjiktstetthet eller andre flaskehalser for nye arters etablering slik at artssammensetningen ikke gir grunnlag for å avgjøre om ettersuksesjonstilstanden er nådd, skal et gjengroingsareal tilordnes skogsmarkshovedtypen når skogbestandet tilfredsstiller kriteriene for AD-ST_e Gammelskog.'-Opprinnelsen til NA-TO02 Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg. Den vanligste opprinnelsen til NA-TO02 Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg er sannsynligvis tidligere åkerlapper som ble pløyd opp og tilsådd en enkelt gang (for eksempel under 2. verdenskrig) eller sporadisk i perioder der behovet for jordbruksprodukter var særlig stort, men som deretter i lengre tid er brukt ekstensivt. Forekomster av hovedtypen inngår i jordbrukslandskap der semi-naturlig eng dominerer, og som etter tiår uten pløying, gjødsling eller innsåing utvikler en artssammensetning som nærmer seg artssammensetningen i den semi-naturlige marka som omgir dem. Variasjonen innenfor hovedtypen varierer mellom en artssammensetning typisk for NA-TO01 Åker eller NA-TO03 Oppdyrket varig eng i gjengroing på den ene siden og NA-TK01 Semi-naturlig eng på den andre siden. Over tid vil artssammensetningen i økende grad gjenspeile miljøforholdene på stedet, for eksempel lokale miljøvariabler som LM-KA Kalkinnhold, LM-UF Uttørkingsfare og LM-VM vannmetning.