Hovedtypen omfatter sterkt endret fastmark med substrat som åpner for kolonisering med karplanter og rask suksesjon mot vegetasjonsdekt mark.
NA-TM03 Løs sterkt endret fastmark omfatter nytt mineraljordsubstrat som er fint eller løst nok til å gi grunnlag for kolonisering med karplanter og rask suksesjon mot vegetasjonsdekt mark, typisk dominert av grus eller finere kornstørelser. Den omfatter også ny, jorddekt mark og blandete masser, det vil si utfyllinger langs veger, på gårdsplasser etc. (\skrotemark\), samt nye, sterkt modifiserte eller syntetiske koloniserbare substrater. Eksempler er komposthauger, lagringsteder for hageavfall, deponier for matavfall, gjødsel og annet organisk avfall, deponier for kjemisk forurensete masser, og nye substrater som lett løser seg opp som for eksempel asfalt. Felles for hovedtypen er at substratet kan koloniseres av karplanter i løpet av få år etter at massene er deponert, gitt at de overlates til naturlig utvikling. Suksesjonshastigheten vil avhenge av kornstørrelsen og andre substrategenskaper som f.eks. kalkinnhold, fuktighetsforhold etc.
Ny løs mark som er resultatet av tørrlegging av ferskvannsbunn eller våtmark er ikke inkludert i denne hovedtypen.
NA-TM03 Løs sterkt endret fastmark omfatter all nye, løse overflater som er resultat av menneskeaktivitet, og som ikke er tidligere ferskvannsbunn eller vårmark. Avgrensning av en egen hovedtype for slik mark følger direkte av prinsippene og kriteriene for hovedtypeinndeling i NiN 3.
NA-TM03 dekker betydelige arealer på steder med infrastruktur. Ifølge arealstatistikk for Norge (Statistisk sentralbyrå, 2023) er 1,8 % av fastlandsarelet bebygd. En stor, men ukjent del av dette utgjøres av ny løs fastmark.
NA-TM03 Løs sterkt endret fastmark deles i åtte grunntyper på grunnlag av variasjon i to miljøvariabler:
LM-MT Fysisk menneskepåvirket fastmark (vLKM) omfatter hele seks klasser som benyttes til å skille mellom kvalitativt ulike løse substrater med ulike forutsetninger for kolonisering. Sannsynligvis skiller disse substratkategoriene seg både med hensyn til utvalg av arter som potensielt kan kolonisere substratet og med hensyn til suksesjonsforløpet etter å ha blitt overlatt til naturlige prosesser. Den av de seks klassene som dekker størsteparten av hovedtypearealet, er LM-MT_E løst, lite modifisert substrat. De øvrige fem klassene representerer ulike løse \spesialsubstrater\: LM-MT_F sterkt endret fastmark av substrat preget av kjemisk påvirkning omfatter forurensete masser, f.eks. slagghauger fra gruvedrift. LM-MT_GH sterkt endret fastmark av (fint/grovt) organisk avfall omfatter komposthauger, kvisthauger, tømmerlager og søppelfyllplasser. LM-MT_IJ sterkt endret fastmark av (konsolidert/ikke-konsolidert) løst sterkt modifisert eller syntestisk substrat omfatter for eksempel asfalt (LM-MT_I) og kunstgressbaner med gummigranulatdekke (LM-MT_J).
LM-DK Dominerende kornstørrelse (vLKM) benyttes til å dele LM-MT_E i separate grunntyper for ny mark med dekke av jord eller andre finmaterialrike, blandete masser (LM-DK_0), leire og silt (LM-DK_AB) og sand og grus (LM-DK_CD). Løs sterkt endret fastmark med dekke av jord eller blandete masser inkluderer \skrotemark\ av ymse slag. Halvorsen (2019) viser at det er små, men systematiske forskjeller i artssammensetning mellom sand- og grusdominert løs sterkt endret fastmark, men også at det er stor grad av tilfeldighet med hensyn til hvilke arter som forekommer på nye, løse substrater. Det indikerer at det kan være grunnlag for en enda finere inndeling av denne hovedtypen.
To oLKM er tentativt angitt for denne hovedtypen:
LM-KA Kalkinnhold: Variasjon i kalkinnhold mellom ulike løse substrater kan ha betydning for om, og i tilfellet med hvilke arter og hvilken hastighet, løst, lite modifisert substrat (LM-MF_A) blir kolonisert. Løse substrater vil imidlertid ofte bestå av blandete masser som ikke utmerker seg i noen retning med hensyn til innholdet av mineralnæringsstoffer.
LM-VM Vannmetning: Oftest anlegges ny, sterkt endret fastmark med god drenering av massene. Unntaksvis, for eksempel på \skrotemark\ der dreneringen ikke vedlikeholdes, kan vannmetningen øke over tid og legge grunnlag for variasjon i artssammensetningen, særlig i seinere gjenvekstsuksesjonsstadier.
NA-TM01 Hard sterkt endret fastmark og NA-TM03 Løs sterkt endret fastmark Grensa mellom de to hovedtypene skal trekkes mellom substrater som forventes å kunne koloniseres i løpet av en 100(–200) årsperiode (rask suksesjon) og substrater som trenger lengre tid på å koloniseres. En rettesnor for avgrensning mellom hovedtypene er at grusdominert substrat (LM-DK_D), det vil si kornstørrelser finere enn 64 mm, regnes som løst substrat mens grovere substrater anses som hardt substrat. En Blandet, men overveiende grovere substrat kan kategoriseres som løst substrat dersom det inneholder nok finmateriale til å åpne for kolonisering av karplanter.
NA-TM03 Løs sterkt endret fastmark har samme definisjon og lik avgrensning mot andre hovedtyper som T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke (Løs sterkt endret fastmark) i NiN 2.3.
Så lenge den \normale\ løse fastmarka (\skrotemark\ og annen jorddekt mark) vedlikeholdes, vil det bare finnes små systematiske forskjeller mellom ulike kornstørrelser fordi kolonisering aktivt forhindres. Først når marka overlates til suksesjon styrt av naturlige prosesser, vil vi forvente forutsigbare forskjeller i artssammensetning. Spesialsubstratene, f.eks. kjemisk forurensete masser, asfalt m.v., vil nok for en stor del koloniseres av ulike arter fordi de har ulike overflateegenskaper. Det er imidlertid stort behov for undersøkelser som kan underbygge (eller forbedre) den tentative grunntypeinndelingen.
Halvorsen JB (2019) Characterisation and typification of urban ecosystem types – a test of the NiN system. Masteroppgave, Institutt for Biovitenskap og Nsturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, upubl.
