Kartleggingsenheten omfatter fastmark med leire, silt, sand eller grus som er sterkt endret på grunn av menneskevirksomhet.
Kartleggingsenheten består av leire, silt, sand eller grus som er deponert eller blottlagt i forbindelse med ulike typer menneskevirksomhet. Dette er substrat som relativt lett kan koloniseres av karplanter og gjennomgå rask suksesjon. Kartleggingsenheten omfatter ulike suksesjonstrinn fra helt vegetasjonsfrie løsmasseflater og arealer med kun spredte pionérarter til tettere vegetasjonsdekte arealer der både busker og trær også har etablert seg. Typiske eksempler er områder hvor det er fylt på løsmasser i forbindelse med utbygging eller annen anleggsvirksomhet, skråninger langs veikanter, ubebygde tomter og lignende "skrotemark"-arealer. Vegetasjonen er sammensatt av naturlig hjemmehørende arter og forstyrrelsestolerante "ruderatarter" og varierer fra sted til sted avhengig blant annet av spredning fra omkringliggende vegetasjon. Kartleggingsenheten har ofte sterkt innslag av fremmede arter, især i bynære strøk i sør. En tidlig suksesjonsfase dominert av små pionérmoser og karplanter er typisk, men mer høyvokste "ruderatarter" etableres raskt. Etter hvert kan også busker og trær komme inn. Kartleggingsenheten skilles fra annen sterkt endret fastmark etter substrattype. TM02 Ny hard fastmark består av grovere substrat som koloniseres langsomt.
-
Identifisering
Kartleggingsenheten forekommer oftest i tilknytning til byer, tettsteder, industritomter og annen infrastruktur. Den kan ofte skilles fra omkringliggende arealer ut fra avvikende form, struktur og farge.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten forekommer mange steder i Norge preget av infrastruktur, men utbredelsen er lite kjent.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan knapt forveksles med andre kartleggingsenheter, med unntak av naboenheter innen hovedtypen, og eventuelt NA-TM01 Hard sterkt endret fastmark.
-
Relasjon til NiN 2.3
Kartleggingsenheten tilsvarer T35-E-2 og T35-E-3 i NiN 2.
TM03-M005-02,03
MT_E, DK_ABCD