Hovedtypen omfatter tidligere innsjø- og elvesedimentbunn som på grunn av tørrlegging har blitt fastmark.
NA-TM04 Ny løs fastmark på tørrlagt ferskvannsbunn inneholder all innsjø-sedimentbunn (hovedsakelig NA-LA02 Eufotisk innsjø-sedimentbunn) og elvesedimentbunn (hovedsakelig NA-OA02 Elvesedimentbunn) som etter menneskepåvirkning har blitt fastmark, det vil i si, som ikke lengre oversvømmes halve vekstseongen eller mer. Den vanligste årsaken til tørrlegging av ferskvannsbunn er regulering av vannstand og/eller vannføringsregime i forbindelse med vannkraftutbygging. TIdligere ferskvannssedimentbunn gir godt grunnlag for kolonisering med karplanter.
NA-TM04 Ny løs fastmark på tørrlagt ferskvannsbunn omfatter all tørrlagt ferskvanns-sedimentbunn. Avgrensningen av hovedtypen følger direkte av prinsippene og kriteriene for hovedtypeinndeling i NiN 3.
NA-TM04 dekker små arealer langs regulerte vann og vassdrag, spredt over hele Norge.
NA-TM04 Ny løs fastmark på tørrlagt ferskvannsbunn deles i to grunntyper på grunnlag av én miljøvariabel:
LM-MT Fysisk menneskepåvirket fastmark (bLKM) gjør det mulig å skille mellom to grunntyper for tørrlagt ferskvannsbunn med ulike opphav, som kan gi ulike betingelser for kolonisering: LM-MT_K løs fastmark på tørrlagt innsjøbunn og LM-MT_L løs fastmark på tørrlagt elvebunn.
Tre oLKM er tentativt angitt for denne hovedtypen:
LM-DK Dominerende kornstørrelse kan brukes til å skille mellom ulike sedimenttyper.
LM-KA Kalkinnhold: Variasjon i kalkinnhold kan ha betydning for om, og i tilfellet med hvilke arter og hvilken hastighet, tørrlagt ferskvannsbunn blir kolonisert.
LM-VM Vannmetning: Topografien på steder med tørrlagt løs ferskvannssedimentbunn kan variere og gi opphav til variasjon i vannmetning.
NA-TM04 omfatter to av de tre grunntypene i NiN 2.3-hovedtypen T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn. Den siste grunntypen i T36 utgjør NA-TM05.
