Kartleggingsenheten består av tidligere sedimentbunn i elver som på grunn av tørrlegging har blitt fastmark.
Kartleggingsenheten består av tidligere sedimentbunn i elver som har blitt blottlagt etter nedtapping og tørrlegging. Dette skjer oftest i forbindelse med regulering av vannstand ved vannkraftutbygging eller flomdemping. Kartleggingsenheten omfatter sedimenter som tidligere har hovedsakelig har vært NA-OA02 Elvesedimentbunn. Dette er substrat som er lett å kolonisere for karplanter. Rett etter tørrlegging vil arealet være uten vegetasjon og karakterisert av egenskapene ved elvebunnen, det vil si med varierende substratforhold fra leireflater til grusdekt mark. Over tid vil det foregå en gradvis tilvoksning med hjemmehørende arter fra tilgrensende vegetasjon. Artssammensetningen vil derfor variere med markegenskapene og med spredning av arter fra vegetasjonen i områdene rundt og tid siden tørrlegging. Det kan være innslag av forstyrrelsestolerante pionerarter, også moser. Over tid vil arter kunne etablere seg dersom suksesjonen foregår uhindret. Vegetasjonen vil bli mer sammenhengende og utvikle seg mot andre fastmarkstyper. Artssammensetningen i kartleggingsenheten er imidlertid lite kjent. Tørrlagt innsjøbunn inngår i kartleggingsenheten TM04-M005-01 Ny løs fastmark på tørrlagt innsjøbunn.
-
Identifisering
Kartleggingsenheten forekommer i tilknytning til elver. Den kan ofte ses tydelig i flybilder, mens arealer med etablert vegetasjonsdekke kan ha samme utseende som tilgrensende natursystemer.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten dekker små arealer langs regulerte elver, spredt over hele Norge.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan ha likheter med TE03 Åpen flomfastmark og TE08 Flommarkseng.
-
Relasjon til NiN 2.3
Kartleggingsenheten tilsvarer T36-C-2 i NiN 2.
MT_L