Ny løs fastmark på tørrlagt innsjøbunn

Kartleggingsenheten består av tidligere sedimentbunn i innsjøer som har blitt blottlagt etter nedtapping og tørrlegging. Dette skjer oftest i forbindelse med regulering av vannstand ved vannkraftutbygging eller flomdemping. Kartleggingsenheten omfatter sedimenter som tidligere har hovedsakelig har vært NA-LA02 Eufotisk innsjø-sedimentbunn. Dette er substrat som er lett å kolonisere for karplanter. Rett etter tørrlegging vil arealet være uten vegetasjon og karakterisert av egenskapene ved innsjøbunnen, det vil si med varierende substratforhold fra leireflater til grusdekt mark. Over tid vil det foregå en gradvis tilvoksning med hjemmehørende arter fra tilgrensende vegetasjon. Artssammensetningen vil derfor variere med markegenskapene og med spredning av arter fra vegetasjonen i områdene rundt og tid siden tørrlegging. Det kan være innslag av forstyrrelsestolerante pionerarter, også moser. Over tid vil arter kunne etablere seg dersom suksesjonen foregår uhindret. Vegetasjonen vil bli mer sammenhengende og utvikle seg mot andre fastmarkstyper. Artssammensetningen i kartleggingsenheten er imidlertid lite kjent. Tørrlagt elvebunn inngår i kartleggingsenheten TM04-M005-02 Ny løs fastmark på tørrlagt elvebunn.

• Identifisering

  Kartleggingsenheten forekommer i tilknytning til innsjøer. Den kan ofte ses tydelig i flybilder, mens arealer med etablert vegetasjonsdekke kan ha samme utseende som tilgrensende natursystemer.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten dekker små arealer langs regulerte innsjøer, spredt over hele Norge.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan ha likheter med TE03 Åpen flomfastmark og TE08 Flommarkseng.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten tilsvarer T36-C-3 i NiN 2.