Hovedtypen omfatter økosystemer med åpen, grasdominert vegetasjon betinget av langvarig høyt beitetrykk fra fugler eller hjortedyr
NA-TD05 Naturlig beitebetinget eng omfatter gras- og/eller urtedominerte økosystemer med vegetasjon som har vesentlig preg av ville dyrs beiting. Få dyr har et beitemønster som i så sterk grad preger et område at kravet om vesentlig forskjell er oppfylt, men både svalbardrein Rangifer tarandus ssp. platyrhynchos og gjess kan gi opphav til flekker med en så avvikende artssammensetning at de må tilordnes denne hovedtypen. De mest tallrike gåseartene på fastlandet og/eller Svalbard, er grågås Anser anser, kortnebbgås Anser brachyrhynchus og hvitkinngås Branta leucopsis*. Grågåsa hekker på fastlandet. De to andre gåseartene hekker på Svalbard, men mellomlander langs norskekysten på veg til og fra overvintringsområdene lengre sør og vest i Europa. Hovedtypens vegetasjon består gjerne av en kortklipt \plen\ som er produktiv på grunn av gjødslingseffekten fra de beitende dyra. Overfladisk likner denne hovedtypen så mye på NA-TK01 Semi-naturlig eng (eller NA-TK02 Semi-naturlig strandeng) at det kan være vanskelig å skille dem uten kunnskap om hvilke beitedyr som bruker stedet. Det er ikke kjent arter som spesifikt karakteriserer denne hovedtypen.
NA-TD05 Naturlig beitebetinget eng omfatter vegetasjonsdekt, åpen fastmark betinget av LM-NB_b klart preg av ville dyrs beiting.
Bare et fåtall naturlig forekommende dyrearter opptrer med så stor tetthet og bruker beitene så intensivt at beitingen over tid resulterer i vegetasjon som er vesentlig forskjellig fra tilsvarende ubeitet natur. De fleste naturlige dyrepopulasjoner er desimert av menneskeaktivitet. Det reduserer ytterligere antallet arter som potensielt kan sette tilstrekkelig sterkt preg på naturen. Hovedtypen er svært sjelden og forekommer bare sporadisk, først og fremst på Svalbard, men også flekkvis langs kysten av Nord-Norge (beite av gjess). Det er uvisst om den finnes andre steder.
NA-TD05 Naturlig beitebetinget eng deles i to grunntyper på grunnlag av LM-KA Kalkinnhold, henholdsvis LM-KA_ef sterkt intermediær til litt kalkrik og LM_ghi klart kalkrik naturlig beitebetinget eng.
Hovedtypen omfatter fire oLKM:
LM-NB Naturlig beiting (ville dyr) kan benyttes til å skille mellom steder med klart (LM-NB_b) og sterkt (LM-NB_c) preg av ville dyrs beiting.
LM-SA Marin salinitet åpner for å identifisere naturlig beitebetingete enger som er preget av nærhet til kysten, f.eks. som er utsatt for saltsprut.
LM-TV Tørrleggingsvarighet åpner for å plassere naturlig beitebetingete enger i fjære- eller flombeltesonering.
LM-VM Vannmetning kan brukes for å beskrive variasjon i vannmetning innenfor hovedtypen.
NA-TD05 Naturlig beitebetinget eng og NA-TK01 Semi-naturlig eng eller NA-TK02 Semi-naturlig strandeng Disse to hovedtypene kan ha artssammensetninger som er til forveksling like fordi de er betinget av samme prosess, beiting. Kunnskap om hvilke beitedyr som gir opphav til det engpregete natursystemet er derfor nødvendig for å skille hovedtypene. All beitebetinget eng på Svalbard tilhører denne hovedtypen. Langs norskekysten finnes enger som beites både av husdyr og periodevis av gjess. Dersom det ikke foreligger klare indikasjoner på at det er gåsebeitingen som er utslagsgivende, skal disse engene tilordnes en av de seminaturlige hovedtypene.
NA-TD05 er en ny hovedtype i NiN 3. Den inkluderer deler av NiN 2.3-hovedtypene T31 Semi-naturlig eng og T33 Semi-naturlig strandeng. Begrunnelsen for å skille ut NA-TD05 Naturlig beitebetinget eng som egen hovedtype i NiN 3, er endringer i hovedtypeinndelingsprinsippene. Prinsipp 10 i NiN 2.3 lød: \Natur betinget av ville dyrs aktiviteter (beiting) og/eller annen naturlig forstyrrelse og som med hensyn til artssammensetning og økologiske prosesser ikke kan skilles fra systemer betinget av hevd og/eller annen menneskebetinget forstyrrelse, skal typifiseres sammen med sistnevnte.\ Dette prinsippet er i NiN 3 erstattet av nytt prinsipp 14: \Mark- og bunnsystemer betinget av menneskepåvirkning skal skilles fra lite menneskepåvirkete systemer på hovedtypenivå.\
Det finnes ikke systematiske undersøkelser av denne hovedtypen.
