Semi-naturlig eng

NA-TK01

Hovedtype

Hovedtypen omfatter engpreget åpen eller tresatt mark preget av langvarig ekstensiv hevd med beite eller slått, alene eller i kombinasjon.

Se kartleggingsenheter arrow_downward

NA-TK01 Semi-naturlig eng omfatter engpregete, åpne eller tresatte økosystemer som er formet gjennom ekstensiv (tradisjonell) hevd og bruk til jordbruksproduksjon gjennom lang tid, ofte hundrer av år. Hevdformen har vært husdyrbeite eller slått, eller oftest en kombinasjon av beite og slått. Mange slåtteenger ble beitet på høsten etter slåtten, noen ganger også en kort periode om våren. Marka i semi-naturlig eng kan, men behøver ikke, være ryddet for stein. Rydding av marka for stein og ujevnheter var først og fremst aktuelt i slåtte-enger, for å legge til rett for ljåslått. Det ekstensive hevdregimet innebærer beite og/eller slått uten tilførsel av gjødsel, og verken pløying eller tilsåing med fôrvekster. NA-TK01 Semi-naturlig eng har derfor ikke synlige fysiske spor etter pløying, mangler innsådde arter og mangler eller har bare svake spor etter gjødsling eller sprøyting med plantevernmilder.NA-TK01 Semi-naturlig eng er vanligvis åpne enger uten busk- og tresjikt. Vedaktige planter holdes dels nede av husdyrenes beite og tråkk, dels ved rydding av busker og trær. Dette begunstiger lyskrevende urter og gress som er karakteristiske for hovedtypen. Slåtteenger i bruk mangler oftest tresjikt, mens beitemark i bruk kan ha spredt tresetting. Tresatt beitemark kalles hagemark, mens tresatt slåttemark også kalles løveng. Tidligere var det vanlig å høste fôr fra trærne (styvingstrær), og flere steder står det fortsatt styvingstrær i semi-naturlig eng. Dersom bruken opphører, vil semi-naturlig eng gro igjen med busker, under skoggrensa også med trær. Gjengroende semi-naturlig eng skal typifiseres som NA-TK01 inntil ettersuksesjonstilstanden er nådd, det vil under skoggrensa si at artssammensetning og økologiske prosesser typisk for skogsmark er etablert.

NA-TK01 Semi-naturlig er betinget av langvarig ekstensiv hevd, som uttrykkes ved miljøvariabelen LM-HH høstingsintensitet, med basistrinn LM-HH_b ekstensiv utnytting. Hevdregimet er enten slått eller beite, eller en kombinasjon av slått og beite (HR_ABC). Variasjon i forekomst av trær beskrives med miljøvariabelen LM-HA Åpning av tresjiktet. Aktuelle basistrinn Innenfor hovedtypen er: LM-HA_y åpen mark LM-HA_c åpnet, skjøttet tresjikt og LM-HA_b åpent tresjikt.

NA-TK01 Semi-naturlig eng forekommer i det meste av landet opp til lavalpint belte i fjellet. Store arealer særlig i utmark var tidligere i ekstensiv bruk med slått og beite, men med unntak av utmarksbeite har denne bruken i dag for en stor del avtatt eller opphørt. Dette gjelder særlig tungdrevne arealer i utmark, mens mer tilgjengelige arealer i dag oftest har mer intensiv jordbruksdrift. Særlig har slåtte-enger gått sterkt tilbake og typisk slåtte-eng i hevd er i dag sjelden.

NA-TK01 Semi-naturlig eng deles i 27 grunntyper på grunnlag av de seks miljøvariablene LM-HA Åpning av tresjiktet, LM-HM Markbearbeidingsintensitet, LM-UF Uttørkingsfare, LM-KA Kalkinnhold, LM-KI Kildevannspåvirkning og LM-SS Sandstabilisering.LM-HA Åpning av tresjiktet deles i to hovedtypetilpassede trinn, LM-HA_bc åpent tresjikt eller åpnet, skjøttet tresjikt, og LM-HA_y åpen mark.LM-HM Markbearbeidingsintensitet deles i to hovedtypetilpassede trinn, LM-HM_0 uryddet mark, og LM-HM_ab mark ryddet for stein eller ryddet mark med utjevnet overflate.LM-UF Uttørkingsfare deles i to hovedtypetilpassede trinn, LM-UF_abc frisk til litt frisk, og LM-UF_defg intermediær til svært tørkeutsatt.LM-KA Kalkinnhold deles i tre hovedtypetilpassede trinn, LM-KA_bc temmelig og litt kalkfattig, LM-KA_def svakt intermediær til litt kalkrik, og LM-KA_ghi temmelig til ekstremt kalkrik.Hovedtypetilpassede trinn for disse fire miljøvariablene kombineres til 24 grunntyper. De resterende tre grunntypene defineres av LM-KI Kildevannspåvirkning og LM-SS Sandstabilisering.LM-KI Kildevannspåvirkning deles i to hovedtypetilpassede trinn, LM-KI_0a ikke kildevannspåvirket og litt kildevannspåvirket og LM-KI_bc klart og svært klart kildevannspåvirket. To kildevannspåvirkede grunntyper omfattes av LM-HA_bcy, LM-HM_0ab og LM-UF_abc, men skilles på grunnlag av kalkinnhold i to hovedtypetilpassete trinn – LM-KA_def eller LM-KA_ghi. LM-SS Sandstabilisering benyttes til å definere en grunntype med sanddyneeng for LM-SS_ghi brun dyne og dynehei. Denne grunntypen er i tillegg karakterisert av HA_y, HM_0, UF_defg, KA_fghi og KI_0a.

NA-TA02 Åpen grunnlendt mark og NA-TK01 Semi-naturlig eng. De to hovedtypene er betinget av grunnleggende forskjellige prosesser. Åpen grunnlendt mark representerer et mellomsuksesjonsstadium i en langsom suksesjon fra NA-TA01 Nakent berg til NA-TB01 Fastmarksskogsmark, mens NA-TK01 er et resultat av avskoging etterfulgt av hevd i form av beiting (eller slått) og rydding av trær og busker. I teorien skal derfor grensa mellom de to hovedtypene trekkes slik at mark som aldri har vært ryddet for trær og der beite eller annen hevd ikke er en forutsetning for at marka forblir åpen tilordnes NA-TA02 Åpen grunnlendt mark. Det kan imidlertid være vanskelig å bruke dette kriteriet i praksis, både fordi sporene etter rydding for lengst kan være borte og fordi det mange steder har gått for kort tid siden bruken opphørte til av gjengroingssuksesjonen har skutt fart. Gjengroingen går dessuten langsommere på grunnlendt mark enn på dypere jordsmonn. Det hører imidlertid til sjeldenhetene at et område som nesten bare inneholder grunnlendt mark er ryddet og hevdet gjennom lang tid. Forekomst av større flekker med dyp jord i et åpenmarksområde er derfor en indikasjon på at det er holdt åpent av hevd. Fordi hele området som er gjenstand for hevd, for eksempel i form av beiting, nødvendigvis vil få et visst hevdpreg, er det en fast regel at all jorddekt mark fram til grensa mot nakent berg i et område med semi-naturlig hevdpreg skal tilordnes den semi-naturlige hovedtypen.Et område skal altså tilordnes NA-TA02 Åpen grunnlendt mark når beitetrykket er eller har vært for lavt til at artssammensetningen har fått klart preg av arter som foretrekker eller krever semi-naturlig mark, og til NA-TK01 Semi-naturlig eng når artssammensetningen har et tydelig beitepreg og/eller det foreligger opplysninger om at rydding er eller har vært en forutsetning for at området er åpent. Forekomst av vitale ungplanter av bestandsdannende trær er et klart tegn på at et område er i gjengroing etter opphør av bruk, og at det skal tilordnes NA-TK01 Semi-naturlig eng. Sannsynligvis er en betydelig del av de grunnlendte områdene som i dag er treløse (eller krattbevokste), f.eks. på kalkgrunn i lavlandet langs Oslofjorden eller i innlandsdalene Østafjells, semi-naturlig mark i sakte gjengroing.NA-TD03 Rasmarkeng og NA-TK01 Semi-naturlig eng. De to hovedtypene er betinget av grunnleggende forskjellige prosesser. Mens rasmarkenga er LM-RU_b temmelig sterkt rasutsatt, er semi-naturlig eng betinget av ekstensiv hevd (LM-HH_b ekstensiv utnytting) i form av beiting (eller slått). I tvilstilfeller skal den av de to lokale miljøvariablene LM-RU Rasutsatthet og LM-HH Høstingsintensitet som har sterkest intensitet avgjøre hovedtypetilhørigheten. Som praktiske kriterier benyttes balansen mellom arter som også er typiske for NA-TK01 Semi-naturlig eng og arter som har hovedtilhørighet i bergskrenter, småvokste arter som kjennetegner åpen, forstyrrelsesutsatt mark og arter med hovedforekomst i NA-TD01 Rasmark.NA-TD04 Fosse-eng og NA-TK01 Semi-naturlig eng har mange arter felles. Sælig gjelder det relativt lite fossesprutpåvirkede enger. Hovedtypetilordningen skal bestemmes av om preget av ekstensiv utnytting (LM-HH_b) eller preget av påvirkning fra fossestøv (LM_VS_b) er sterkest.NA-TE01 Sanddynemark og NA-TK01 Semi-naturlig eng. Grunntypen NA-TK01_27 Kalkrik åpen semi-naturlig eng på stabilisert sand har fått hevdpreget sitt gjennom langvarig bruk av indre deler av sanddynene til beite, tidligere også til slått. For å tilordnes NA-TK01 Semi-naturlig eng, må sanddynemarka ha et klart ekstensivt preg.NA-TE08 Flommarkseng og NA-TK01 Semi-naturlig eng. Enger i flombeltet langs elver og innsjøer skal ha et tydelig preg av ekstensiv hevd (LM-HH_b) for å tilordes NA-TK01.NA-TK01 Semi-naturlig eng og NA-TK02 Semi-naturlig strandeng skiller seg ved at den semi-naturlige strandenga har et tydelig preg av saltpåvirkning (LM-SA_b), og forekommer i geolitoral- og supralitoralbeltet langs kysten. Overgangen mellom de to er imidlertid ofte diffus og gradvis. I Sør-Norge, der bølgeeksponeringen gjennomgående er mindre og rask landheving kombinert med liten tidevannsforskjell gjør at fjærebeltet raskt blir terrestralisert, er de fleste strandenger opprettholdt gjennom hevd. Disse skal da skal tilordnes NA-TK01.NA-TK01 Semi-naturlig eng og NA-TK03 Kystlynghei Kystlyngheia er et heisystem, i utgangspunktet dominert av røsslyng Calluna vulgaris og betinget av lyngbrenning, mens NA-TK01 Semi-naturlig eng er et gras- og urtedominert system som ikke er betinget av brenning. Likevel finnes vanskelige overganger mellom de to hovedtypene, som kan fordeles på fire tilfeller: (1) Gjengroingsstadier av kalkfattig semi-naturlig eng med røsslyng, krekling Empetrum nigrum og einer Juniperus communis som gjengroingsarter. (2) Pionérfasen i lyngheisyklusen (se beskrivelsen av NA-TK03), som vanligvis er gras- og urterik, men der det er lett å se omfattende spiring av røsslyng, både fra overlevende røtter og fra frø. (3) Fuktheiutfrminger av NA-TK03, som kan være mer eller mindre fullstendig dominert av blåtopp Molinia cerulea. (4) Overgangsformer på lokaliteter med høyt beitetrykk. Ved høyt beitetrykk, blant annet fra storfe, skades lyngen og erstattes helt eller delvis av gras og urter. Røsslyngdominerte og grasdominerte flekker kan dermed forekomme i mosaikk og de kan avløse hverandre over tid. Tifelle (4) er det vanskeligste, fordi overgangen mellom lyng- og grasdominerte arealer kan være gjenstand for korttidsdynamikk, styrt blant annet av det rådende beitetrykket. I slike tvilstilfeller skal arealets grunnleggende egenskaper, bestemt av hevdregimet, tillegges vekt ved hovedtypetilordningen. NA-TK01 Semi-naturlig eng og NA-TL01 Ny semi-naturlig eng. Det er en prinsipiell forskjell mellom de to hovedtypene. NA-TK01 omfatter den kulturhistoriske semi-naturlige enga, som erom er resultatet av høsting gjennom lang tid, gjerne flere hundre år. NA-TL01 omfatter mark som er ryddet i nyere tid for bruk som beitemark, men uten pløying, tilsåing eller gjødsling. Ny semi-naturlig mark har et semi-naturlig preg i form av grasdominans, men har en flora som er fattigere på 'semi-naturlige engarter' enn gamle, men for øvrig sammenliknbare semi-naturlige enger. NA-TK01 Semi-naturlig eng og NA-TN02 Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg Begge hovedtypene har et semi-naturlig preg som resultat av ekstensiv hevd, det vil si skjøtsel som innbefatter slått eller beite uten pløying eller sprøyting. Det er imidlertd en fundamental forskjell mellom dem. Semi-naturlig eng har lang historisk kontinuitet i bruk som slåtte- eller beitemark og derfor inngår i en kulturhistorisk og geografisk sammenheng, gjerne med spesifikk plassering i forhold til en gård eller en seter. Blomsterenger (og usprøytete vegkanter) er nye konstruksjoner med en artssammensetning som er mer eller mindre direkte valgt eller framelsket av mennesker, og ikke del av et kulturhistorisk høstingsøkosystem. Historiske semi-naturlige slåtteenger kjennetegnes ved forekomst av kulturhistoriske referanser som for eksempel rydningsrøyser (MO-SH Steinhaug), mens semi-naturlig enger uansett hevdregime (beite eller slått) ofte omgis av MO-SG Steingjerde. Uthusbygninger (utløer etc.) eller rester etter slik er ikke uvanlig. Nyanlagte blomsterenger mangler kulturhistoriske referanser.NA-TK01 Semi-naturlig eng og NA-TO02 Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg NA-TO02 skiller seg fra semi-naturlig eng ved å ha tydelige spor etter tidligere, mer intensiv hevd i form av spor eller pløying og/eller sterk gjødsling.NA-TK01 og NA-TO03 Oppdyrket varig eng skiller seg ved at sistnevnte omfatter mark som både har vært pløyd og bærer preg av intensiv tilrettelegging for høsting (gjødsling, sprøyting, tilsåing med jordbruksvekster)....

Kartleggingsenheter under Semi-naturlig eng

En kartleggingsenhet er satt sammen av en eller flere grunntyper, avhengig av hvilken målestokk den er tilpasset kartlegging etter. Hver beskrivelse inneholder karakteristiske trekk ved enheten, lister med kjennetegnende arter og praktiske tips som kan være til hjelp i naturtypebestemmelse og kartlegging.
MÅLESTOKK