Hovedtypen omfatter engpreget åpen eller tresatt mark preget av langvarig ekstensiv hevd med beite eller slått, alene eller i kombinasjon.
NA-TK01 Semi-naturlig eng omfatter engpregete, åpne eller tresatte økosystemer som er formet gjennom ekstensiv (tradisjonell) hevd og bruk til jordbruksproduksjon gjennom lang tid, ofte hundrer av år. Hevdformen har vært husdyrbeite eller slått, eller oftest en kombinasjon av beite og slått. Mange slåtteenger ble beitet på høsten etter slåtten, noen ganger også en kort periode om våren. Marka i semi-naturlig eng kan, men behøver ikke, være ryddet for stein. Rydding av marka for stein og ujevnheter var først og fremst aktuelt i slåtte-enger, for å legge til rett for ljåslått. Det ekstensive hevdregimet innebærer beite og/eller slått uten tilførsel av gjødsel, og verken pløying eller tilsåing med fôrvekster. NA-TK01 Semi-naturlig eng har derfor ikke synlige fysiske spor etter pløying, mangler innsådde arter og mangler eller har bare svake spor etter gjødsling eller sprøyting med plantevernmilder.NA-TK01 Semi-naturlig eng er vanligvis åpne enger uten busk- og tresjikt. Vedaktige planter holdes dels nede av husdyrenes beite og tråkk, dels ved rydding av busker og trær. Dette begunstiger lyskrevende urter og gress som er karakteristiske for hovedtypen. Slåtteenger i bruk mangler oftest tresjikt, mens beitemark i bruk kan ha spredt tresetting. Tresatt beitemark kalles hagemark, mens tresatt slåttemark også kalles løveng. Tidligere var det vanlig å høste fôr fra trærne (styvingstrær), og flere steder står det fortsatt styvingstrær i semi-naturlig eng. Dersom bruken opphører, vil semi-naturlig eng gro igjen med busker, under skoggrensa også med trær. Gjengroende semi-naturlig eng skal typifiseres som NA-TK01 inntil ettersuksesjonstilstanden er nådd, det vil under skoggrensa si at artssammensetning og økologiske prosesser typisk for skogsmark er etablert.
NA-TK01 Semi-naturlig er betinget av langvarig ekstensiv hevd, som uttrykkes ved miljøvariabelen LM-HH høstingsintensitet, med basistrinn LM-HH_b ekstensiv utnytting. Hevdregimet er enten slått eller beite, eller en kombinasjon av slått og beite (HR_ABC). Variasjon i forekomst av trær beskrives med miljøvariabelen LM-HA Åpning av tresjiktet. Aktuelle basistrinn Innenfor hovedtypen er: LM-HA_y åpen mark LM-HA_c åpnet, skjøttet tresjikt og LM-HA_b åpent tresjikt.
NA-TK01 Semi-naturlig eng forekommer i det meste av landet opp til lavalpint belte i fjellet. Store arealer særlig i utmark var tidligere i ekstensiv bruk med slått og beite, men med unntak av utmarksbeite har denne bruken i dag for en stor del avtatt eller opphørt. Dette gjelder særlig tungdrevne arealer i utmark, mens mer tilgjengelige arealer i dag oftest har mer intensiv jordbruksdrift. Særlig har slåtte-enger gått sterkt tilbake og typisk slåtte-eng i hevd er i dag sjelden.
NA-TK01 Semi-naturlig eng deles i 27 grunntyper på grunnlag av de seks miljøvariablene LM-HA Åpning av tresjiktet, LM-HM Markbearbeidingsintensitet, LM-UF Uttørkingsfare, LM-KA Kalkinnhold, LM-KI Kildevannspåvirkning og LM-SS Sandstabilisering.LM-HA Åpning av tresjiktet deles i to hovedtypetilpassede trinn, LM-HA_bc åpent tresjikt eller åpnet, skjøttet tresjikt, og LM-HA_y åpen mark.LM-HM Markbearbeidingsintensitet deles i to hovedtypetilpassede trinn, LM-HM_0 uryddet mark, og LM-HM_ab mark ryddet for stein eller ryddet mark med utjevnet overflate.LM-UF Uttørkingsfare deles i to hovedtypetilpassede trinn, LM-UF_abc frisk til litt frisk, og LM-UF_defg intermediær til svært tørkeutsatt.LM-KA Kalkinnhold deles i tre hovedtypetilpassede trinn, LM-KA_bc temmelig og litt kalkfattig, LM-KA_def svakt intermediær til litt kalkrik, og LM-KA_ghi temmelig til ekstremt kalkrik.Hovedtypetilpassede trinn for disse fire miljøvariablene kombineres til 24 grunntyper. De resterende tre grunntypene defineres av LM-KI Kildevannspåvirkning og LM-SS Sandstabilisering.LM-KI Kildevannspåvirkning deles i to hovedtypetilpassede trinn, LM-KI_0a ikke kildevannspåvirket og litt kildevannspåvirket og LM-KI_bc klart og svært klart kildevannspåvirket. To kildevannspåvirkede grunntyper omfattes av LM-HA_bcy, LM-HM_0ab og LM-UF_abc, men skilles på grunnlag av kalkinnhold i to hovedtypetilpassete trinn – LM-KA_def eller LM-KA_ghi. LM-SS Sandstabilisering benyttes til å definere en grunntype med sanddyneeng for LM-SS_ghi brun dyne og dynehei. Denne grunntypen er i tillegg karakterisert av HA_y, HM_0, UF_defg, KA_fghi og KI_0a.
Observerbar variasjon i NA-TK01 Semi-naturlig eng kan beskrives ved bruk av følgende 9 miljøvariabler (oLKM). LM-HG Gjødslingsintensitet kan benyttes for å skille mellom enger uten preg av gjødsling og enger med lav gjødslingsintensitet, for eksempel enger som har blitt svakt gjødslet for lang tid tilbake og som fortsatt har er et svakt innslag av gjødselsbegunstigete arter.LM-HR Semi-naturlig hevdregime benyttes for å beskrive hvorvidt enga har et grunnleggrende preg av beiting (LM-HR_A), slått (LM-HR_B) eller en kombinasjon av beiting og slått (LM-HR_C). LM-RU Rasutsatthet benyttes for å beskrive semi-naturlig eng i rasutsatte områder (basistrinn LM-RU_a litt rasutsatt). Mark med sterkere preg av rasutsatthet skal tilordnes NA-TD03 Rasmarkseng.LM-ST Substrattype kan benyttes til å beskrive semi-naturlig eng som forekommer på skjellsand (LM-ST_A), et kalkholdig substrat som resulterer i særlig store kontraster i artssammensetningen mot andre semi-naturlige enger i områder med kalkfattig berggrunn. LM-SU Skredutsatthet kan benyttes til å beskrive at en semi-naturlig eng er litt skredutsatt (LM-SU_a). Mark med sterkere preg av skredutsatthet skal tilordnes NA-TE02 Aktiv skredmark.LM-TV Tørrleggingsvarighet åpner for å beskrive at enga er plassert i flombeltet langs et vassdrag.LM-VF Vannforstyrrelsesintensitet kan benyttes sammen med LM-TV Tørrleggingsvarighet for å beskrive at en eng i flombeltet langs et vassdrag, oftest en elv, har preg av forstyrrelse i form av erosjon og/eller sedimentasjon.LM-VM Vannmetning er inkludert for å fange opp variasjon fra veldrenert til fuktig mark.LM-VS Vannsprutintensitet kan brukes til å beskrive påvirkning fra vannsprut fra stryk langs vassdrag og fosserøyk fra fosser.
NA-TA02 Åpen grunnlendt mark og NA-TK01 Semi-naturlig eng. De to hovedtypene er betinget av grunnleggende forskjellige prosesser. Åpen grunnlendt mark representerer et mellomsuksesjonsstadium i en langsom suksesjon fra NA-TA01 Nakent berg til NA-TB01 Fastmarksskogsmark, mens NA-TK01 er et resultat av avskoging etterfulgt av hevd i form av beiting (eller slått) og rydding av trær og busker. I teorien skal derfor grensa mellom de to hovedtypene trekkes slik at mark som aldri har vært ryddet for trær og der beite eller annen hevd ikke er en forutsetning for at marka forblir åpen tilordnes NA-TA02 Åpen grunnlendt mark. Det kan imidlertid være vanskelig å bruke dette kriteriet i praksis, både fordi sporene etter rydding for lengst kan være borte og fordi det mange steder har gått for kort tid siden bruken opphørte til av gjengroingssuksesjonen har skutt fart. Gjengroingen går dessuten langsommere på grunnlendt mark enn på dypere jordsmonn. Det hører imidlertid til sjeldenhetene at et område som nesten bare inneholder grunnlendt mark er ryddet og hevdet gjennom lang tid. Forekomst av større flekker med dyp jord i et åpenmarksområde er derfor en indikasjon på at det er holdt åpent av hevd. Fordi hele området som er gjenstand for hevd, for eksempel i form av beiting, nødvendigvis vil få et visst hevdpreg, er det en fast regel at all jorddekt mark fram til grensa mot nakent berg i et område med semi-naturlig hevdpreg skal tilordnes den semi-naturlige hovedtypen.Et område skal altså tilordnes NA-TA02 Åpen grunnlendt mark når beitetrykket er eller har vært for lavt til at artssammensetningen har fått klart preg av arter som foretrekker eller krever semi-naturlig mark, og til NA-TK01 Semi-naturlig eng når artssammensetningen har et tydelig beitepreg og/eller det foreligger opplysninger om at rydding er eller har vært en forutsetning for at området er åpent. Forekomst av vitale ungplanter av bestandsdannende trær er et klart tegn på at et område er i gjengroing etter opphør av bruk, og at det skal tilordnes NA-TK01 Semi-naturlig eng. Sannsynligvis er en betydelig del av de grunnlendte områdene som i dag er treløse (eller krattbevokste), f.eks. på kalkgrunn i lavlandet langs Oslofjorden eller i innlandsdalene Østafjells, semi-naturlig mark i sakte gjengroing.NA-TD03 Rasmarkeng og NA-TK01 Semi-naturlig eng. De to hovedtypene er betinget av grunnleggende forskjellige prosesser. Mens rasmarkenga er LM-RU_b temmelig sterkt rasutsatt, er semi-naturlig eng betinget av ekstensiv hevd (LM-HH_b ekstensiv utnytting) i form av beiting (eller slått). I tvilstilfeller skal den av de to lokale miljøvariablene LM-RU Rasutsatthet og LM-HH Høstingsintensitet som har sterkest intensitet avgjøre hovedtypetilhørigheten. Som praktiske kriterier benyttes balansen mellom arter som også er typiske for NA-TK01 Semi-naturlig eng og arter som har hovedtilhørighet i bergskrenter, småvokste arter som kjennetegner åpen, forstyrrelsesutsatt mark og arter med hovedforekomst i NA-TD01 Rasmark.NA-TD04 Fosse-eng og NA-TK01 Semi-naturlig eng har mange arter felles. Sælig gjelder det relativt lite fossesprutpåvirkede enger. Hovedtypetilordningen skal bestemmes av om preget av ekstensiv utnytting (LM-HH_b) eller preget av påvirkning fra fossestøv (LM_VS_b) er sterkest.NA-TE01 Sanddynemark og NA-TK01 Semi-naturlig eng. Grunntypen NA-TK01_27 Kalkrik åpen semi-naturlig eng på stabilisert sand har fått hevdpreget sitt gjennom langvarig bruk av indre deler av sanddynene til beite, tidligere også til slått. For å tilordnes NA-TK01 Semi-naturlig eng, må sanddynemarka ha et klart ekstensivt preg.NA-TE08 Flommarkseng og NA-TK01 Semi-naturlig eng. Enger i flombeltet langs elver og innsjøer skal ha et tydelig preg av ekstensiv hevd (LM-HH_b) for å tilordes NA-TK01.NA-TK01 Semi-naturlig eng og NA-TK02 Semi-naturlig strandeng skiller seg ved at den semi-naturlige strandenga har et tydelig preg av saltpåvirkning (LM-SA_b), og forekommer i geolitoral- og supralitoralbeltet langs kysten. Overgangen mellom de to er imidlertid ofte diffus og gradvis. I Sør-Norge, der bølgeeksponeringen gjennomgående er mindre og rask landheving kombinert med liten tidevannsforskjell gjør at fjærebeltet raskt blir terrestralisert, er de fleste strandenger opprettholdt gjennom hevd. Disse skal da skal tilordnes NA-TK01.NA-TK01 Semi-naturlig eng og NA-TK03 Kystlynghei Kystlyngheia er et heisystem, i utgangspunktet dominert av røsslyng Calluna vulgaris og betinget av lyngbrenning, mens NA-TK01 Semi-naturlig eng er et gras- og urtedominert system som ikke er betinget av brenning. Likevel finnes vanskelige overganger mellom de to hovedtypene, som kan fordeles på fire tilfeller: (1) Gjengroingsstadier av kalkfattig semi-naturlig eng med røsslyng, krekling Empetrum nigrum og einer Juniperus communis som gjengroingsarter. (2) Pionérfasen i lyngheisyklusen (se beskrivelsen av NA-TK03), som vanligvis er gras- og urterik, men der det er lett å se omfattende spiring av røsslyng, både fra overlevende røtter og fra frø. (3) Fuktheiutfrminger av NA-TK03, som kan være mer eller mindre fullstendig dominert av blåtopp Molinia cerulea. (4) Overgangsformer på lokaliteter med høyt beitetrykk. Ved høyt beitetrykk, blant annet fra storfe, skades lyngen og erstattes helt eller delvis av gras og urter. Røsslyngdominerte og grasdominerte flekker kan dermed forekomme i mosaikk og de kan avløse hverandre over tid. Tifelle (4) er det vanskeligste, fordi overgangen mellom lyng- og grasdominerte arealer kan være gjenstand for korttidsdynamikk, styrt blant annet av det rådende beitetrykket. I slike tvilstilfeller skal arealets grunnleggende egenskaper, bestemt av hevdregimet, tillegges vekt ved hovedtypetilordningen. NA-TK01 Semi-naturlig eng og NA-TL01 Ny semi-naturlig eng. Det er en prinsipiell forskjell mellom de to hovedtypene. NA-TK01 omfatter den kulturhistoriske semi-naturlige enga, som erom er resultatet av høsting gjennom lang tid, gjerne flere hundre år. NA-TL01 omfatter mark som er ryddet i nyere tid for bruk som beitemark, men uten pløying, tilsåing eller gjødsling. Ny semi-naturlig mark har et semi-naturlig preg i form av grasdominans, men har en flora som er fattigere på 'semi-naturlige engarter' enn gamle, men for øvrig sammenliknbare semi-naturlige enger. NA-TK01 Semi-naturlig eng og NA-TN02 Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg Begge hovedtypene har et semi-naturlig preg som resultat av ekstensiv hevd, det vil si skjøtsel som innbefatter slått eller beite uten pløying eller sprøyting. Det er imidlertd en fundamental forskjell mellom dem. Semi-naturlig eng har lang historisk kontinuitet i bruk som slåtte- eller beitemark og derfor inngår i en kulturhistorisk og geografisk sammenheng, gjerne med spesifikk plassering i forhold til en gård eller en seter. Blomsterenger (og usprøytete vegkanter) er nye konstruksjoner med en artssammensetning som er mer eller mindre direkte valgt eller framelsket av mennesker, og ikke del av et kulturhistorisk høstingsøkosystem. Historiske semi-naturlige slåtteenger kjennetegnes ved forekomst av kulturhistoriske referanser som for eksempel rydningsrøyser (MO-SH Steinhaug), mens semi-naturlig enger uansett hevdregime (beite eller slått) ofte omgis av MO-SG Steingjerde. Uthusbygninger (utløer etc.) eller rester etter slik er ikke uvanlig. Nyanlagte blomsterenger mangler kulturhistoriske referanser.NA-TK01 Semi-naturlig eng og NA-TO02 Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg NA-TO02 skiller seg fra semi-naturlig eng ved å ha tydelige spor etter tidligere, mer intensiv hevd i form av spor eller pløying og/eller sterk gjødsling.NA-TK01 og NA-TO03 Oppdyrket varig eng skiller seg ved at sistnevnte omfatter mark som både har vært pløyd og bærer preg av intensiv tilrettelegging for høsting (gjødsling, sprøyting, tilsåing med jordbruksvekster)....
Hovedtypen NA-TK01 Semi-naturlig eng tilsvarer T32 i NiN 2.3. Definisjonsgrunnlag og inndeling i grunntyper er imidlertid endret på grunn av at LKM HI Hevdintensitet i NiN 2 er fordelt på fem ulike LKM-er i NiN 3.0. Samtidig har antallet grunntyper økt fra 21 til 27.TK01-01 Kalkfattig semi-naturlig ikke markryddet eng med åpent tresjikt omfatter deler av T32-1 i NiN 2.3 i NiN 2.3.TK01-02 Svakt kalkrik semi-naturlig ikke markryddet eng med åpent tresjikt omfatter deler av T32-3 og -6 i NiN 2.3.TK01-03 Klart kalkrik semi-naturlig ikke markryddet eng med åpent tresjikt omfatter deler av T32-6 og -9 i NiN 2.3.TK01-04 Kalkfattig semi-naturlig ikke markryddet tørreng med åpent tresjikt omfatter deler av T32-13 i NiN 2.3.TK01-05 Svakt kalkrik semi-naturlig ikke markryddet tørreng med åpent tresjikt omfatter deler av T32-15 og -17 i NiN 2.3.TK01-06 Klart kalkrik semi-naturlig ikke markryddet tørreng med åpent tresjikt omfatter deler av T32-17 og -19 i NiN 2.3.TK01-07 Kalkfattig semi-naturlig markryddet eng med åpent tresjikt omfatter deler av T32-1 i NiN 2.3.TK01-08 Svakt kalkrik semi-naturlig markryddet eng med åpent tresjikt omfatter deler av T32-3 og -6 i NiN 2.3.TK01-09 Klart kalkrik semi-naturlig markryddet eng med åpent tresjikt omfatter deler av T32-6 og -9 i NiN 2.3.TK01-10 Kalkfattig semi-naturlig markryddet tørreng med åpent tresjikt omfatter deler av T32-13 i NiN 2.3.TK01-11 Svakt kalkrik semi-naturlig markryddet tørreng med åpent tresjikt omfatter deler av T32-15 og -17 i NiN 2.3.TK01-12 Klart kalkrik semi-naturlig markryddet tørreng med åpent tresjikt omfatter deler av T32-17 og -19 i NiN 2.3.TK01-13 Kalkfattig åpen semi-naturlig ikke markryddet eng omfatter deler av T32-1 og -2 i NiN 2.3.TK01-14 Svakt kalkrik åpen semi-naturlig ikke markryddet eng omfatter deler av T32-3, -4, -6 og -7 i NiN 2.3.TK01-15 Klart kalkrik åpen semi-naturlig ikke markryddet eng omfatter deler av T32-6, -7, -9 og -10 i NiN 2.3.TK01-16 Kalkfattig åpen semi-naturlig ikke markryddet tørreng omfatter deler av T32-13 og -14 i NiN 2.3.TK01-17 Svakt kalkrik åpen semi-naturlig ikke markryddet tørreng omfatter deler av T32-15, -16, -17 og -18 i NiN 2.3.TK01-18 Klart kalkrik åpen semi-naturlig ikke markryddet tørreng omfatter deler av T32-17, -18, -19 og -20 i NiN 2.3.TK01-19 Kalkfattig åpen semi-naturlig markryddet eng omfatter deler av T32-2 i NiN 2.3.TK01-20 Svakt kalkrik åpen semi-naturlig markryddet eng omfatter hele T32-5 og deler av T32-4, -7 og -8 i NiN 2.3.TK01-21 Klart kalkrik åpen semi-naturlig markryddet eng omfatter deler av T32-7, -8 og -10 i NiN 2.3.TK01-22 Kalkfattig åpen semi-naturlig markryddet tørreng omfatter deler av T32-14 i NiN 2.3.TK01-23 Svakt kalkrik åpen semi-naturlig markryddet tørreng omfatter deler av T32-16 og -18 i NiN 2.3.TK01-24 Klart kalkrik åpen semi-naturlig markryddet tørreng omfatter deler av T32-18 og -20 i NiN 2.3.TK01-25 Svakt kalkrik kildevannspåvirket semi-naturlig fukteng omfatter deler av T32-11 og -12 i NiN 2.3.TK01-26 Klart kalkrik kildevannspåvirket semi-naturlig fukteng omfatter deler av T32-11 og -12 i NiN 2.3.TK01-27 Kalkrik åpen semi-naturlig eng på stabilisert sand tilsvarer T32-21 i NiN 2.3.
Generell kunnskap om betydningen av skjøtsel og viktige miljøvariabler som LM-KA Kalkinnhold og LM-UF Uttørkingsfare i NA-TK01 Semi-naturlig eng er god. Hovedtypen har imidlertid ikke vært omfattet av like grunnleggende vegetasjonsøkologiske undersøkelser på samme måte som skog, fjell og myr. Bedre kunnskap om variasjon i artssammensetning langs de viktigste miljøvariablene er derfor ønskelig. Det samme gjelder regional variasjon og betydningen av ulike hevdrelaterte miljøvariabler, som LM-HH Høstingsintensitet, LM-HM Markbearbeidingsintensitet og LM-HA Åpning av tresjiktet. Bedre kunnskap om effektene av beite og slått, beite- og slåttetidspunkt, dyreslag, beitetrykk og tråkk er også ønskelig. Mer kunnskap om variasjonen i artssammensetning i gjengroende semi-naturlig eng inkludert overgang mot NA-TB01 Fastmarksskogsmark er svært ønskelig.
-Artsmangfold. NA-TK01 Semi-naturlig eng kan huse et stort mangfold av arter fra mange organismegrupper, særlig karplanter, sopp og insekter. Blant soppene finnes mange arter som er mer eller mindre begrenset til, eller i hvert fall har et klart optimum i denne hovedtypen. Slektene vokssopp Hygrocybe, rødsporesopp Entoloma, køllesopp Clavaria og jordtunger Geoglossum utmerker seg ved å inneholde mange slike beitemarksopp. Felles for disse artene er at de begunstiges av ekstensiv hevd, det vil si høsting uten markbearbeiding og med svært liten tilførsel av handelsgjødsel. '-Beite og slått har ulik effekt på vegetasjonen, men på tross av det er vegetasjonens sammensetning i slåtteeng og beitemark relativt lik. Analyser av generaliserte artslistedata resulterte ikke i tilstrekkelig variasjon til å skille ut egne grunntyper av slåtteeng og beitemark. Miljøvariabelen LM-HR kan likevel benyttes til å beskrive enger som skjøttes enten med slått, beite eller en kombinasjon av slått og beite. Beitemark kan ha en del steiner, busker og trær. Busker og trær påvirker vegetasjonen ved reduksjon av lys og økt strøfall, men busker kan også gi en del arter beskyttelse mot beite. I slåttemark blir busker og trær ryddet vekk, slik at det blir lettere å komme til under slåtten. I slåttemark ryddes også stein i overflaten vekk for å lette slåtten. Derfor er slåttemark jevnere i overflaten og det vanlig å finne rydningsrøyser i kanten av slåtteenger. Gamle steinrøyser i gjengrodd, tredekt mark vitner om tidligere bruk. Beitemark er oftest litt tuet på grunn av dyrenes tråkk. Dyrene lager også stier, og flekkvis bar mark der de oppholder seg mye. Det gir større innslag av tråkktolerante arter i beitemark enn slåtte-eng.Beitemark tilføres gjødsel fra dyra. Flekkvis opptrer derfor nitrofile arter i beitemark. Dyr beiter selektivt og de ulike dyreslagene har også ulike preferanser. For eksempel beiter geit i større grad på vedaktige planter enn sau. Sauer kan plukke ut enkeltarter, og derved beite selektivt på for eksempel orkideer, mens storfe er mindre selektive og river av en større del av vegetasjon for hver munnfull. Beitetrykket har også en del å si. For lavt beitetrykk kan medføre svak gjengroing, mens for sterkt beite både fører til tråkkskader, gjødslingsskader og slitasje på vegetasjonen med nakne flekker. Ved slått påvirkes alle arter likt, all vegetasjon blir slått, i motsetning til i beitemark, der dyrene påvirker vegetasjonen ved tråkk, gjødsling og selektiv beiting. Noen arter blir beitet, mens andre arter unngås. Dette skaper et mer heterogent utseende i beitemark enn i slåttemark. Tornete, giftige og harde planter unngår beite og vil ofte stå igjen i beitemark. Beitemark har ofte en høyere gressdekning enn slåtteeng, mens slåtte-eng gjerne er mer urterik. Beite reduserer også omfanget av blomstring sammenlignet med slått. '-Gjengroing Arealer med NA-TK01 Semi-naturlig eng som er under gjengroing skal tilordnes hovedtypen inntil en ettersuksesjonstilstand er nådd, det vil si når artssammensetning og økologiske prosesser typisk for skogsmark er etablert. Dersom gjengroingssuksesjonen går via faser med stor busk- eller tresjiktstetthet eller andre flaskehalser for nye arters etablering slik at artssammensetningen ikke gir grunnlag for å avgjøre om ettersuksesjonstilstanden er nådd, skal et gjengroingsareal tilordnes skogsmarkshovedtypen når skogbestandet tilfredsstiller kriteriene for AD-ST_e Gammelskog.
Anonym 2009. Handlingsplan for slåttemark. – DN-rapport 2009: 6: 1-58.Auestad I, Rydgren K og Økland RH (2008) Scale-dependence of vegetation-environment relationships in semi-natural grasslands. Journal of Vegetation Science 19: 139-148.Austad I og Hauge L (2014) Trær og tradisjon: bruk av lauvtrær i kulturlandskapet. Fagbokforlaget, Bergen.Bratli H og Halvorsen R (2014) Vegetasjonsøkologiske undersøkelser av gjengroing og restaurering i semi-naturlig eng i Nordherad, Vågå kommune, Oppland. – NINA Rapport 1047: 1-88.Bratli H, Jordal J B, Norderhaug A, og Svalheim E (2012) Naturfaglig grunnlag for handlingsplan naturbeitemark og hagemark. Bioforsk Rapport 7: 193: 1–90.Bratli H, Jordal JB, Stabbetorp OE og Sverdrup-Thygeson A (2011) Naturbeitemark – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. – NINA Rapport 714: 1-85.Bratli H og Myhre A (1999) Vegetation - environment relationships of old hay meadows at Sverveli, Telemark, S Norway. – Nordic Journal of Botany 19: 455–471.Hamre L N, Halvorsen R, Edvardsen A og Rydgren K (2010). Plant species richness, composition and habitat specificity in a Norwegian agricultural landscape. – Agriculture Ecosystems and Environmemt 138: 189-196.Losvik MH (1988) Phytosociology and ecology of old hay meadows in Hordaland, western Norway, in relation to management. Vegetatio 78: 157-188.Myklestad Å og Sætersdal M (2003) Effects of reforestation and intensified land use on vascular plant species richness in traditionally managed hay meadows. – Annales botanici fennici 40: 423-441.Norderhaug A, Austad I, Hauge L og Kvamme M (1999) Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget, Oslo.Norderhaug A, Ihse M, og Pedersen O (2000) Biotope patterns and abundance of meadow plant species in a Norwegian rural landscape. Landscape Ecology 15: 201-218.Vandvik V og Birks HJB (2004) Mountain summer farms in Roldal, western Norway - vegetation classification and patterns in species turnover and richness. – Pl. Ecol. 170: 203-222.
