Kalkfattig semi-naturlig eng med åpent tresjikt

Semi-naturlig eng er formet gjennom lang tids slått og/eller beite. NiN 3.0 inneholder fem lokale komplekse miljøvariabler som til sammen uttrykker intensiteten av hevd. En av disse hevdvariablene er LM-HH høstingsintensitet og semi-naturlig eng karakteriseres av LM-HH_b ekstensivt hevdpreg, som innebærer at engene er uten spor etter gjødsling, pløying og tilsåing med engfrøblandinger. De skjøttes ved slått eller beite, eller en kombinasjon av slått og beite på høsten etter slåtten. En del enger blir også brukt til beite en kortere periode om våren. To andre hevdvariabler definerer kartleggingsenheten, LM-HA åpning av tresjiktet og LM_HM markbearbeidingsintensitet. Rydding av trær i semi-naturlig eng gir økt lysinnstråling til marksjiktet slik at de lyselskende engartene gis bedre vekstvilkår. Kartleggingsenheten har et åpent tresjikt, vanligvis med store og relativt gamle løvtrær. Tresatte enger som brukes til beite kalles også hagemark, mens løveng er tresatte slåtteenger. Treslagssammensetningen kan variere fra flere treslag til dominans av ett treslag, da ofte kalt bjørkehager, eikehager og så videre, avhengig av hvilket treslag som dominerer. Tidligere var det relativt vanlig å utnytte løvtrærne til vinterfôr, og fortsatt finnes styvingstrær som spor etter denne formen for skjøtsel. Kartleggingsenheten omfatter både enger som er ryddet for stein og enger uten markrydding. I enger som slås eller har vært slått tidligere er det vanlig at marka ble ryddet for stein. På uryddet mark er beite mer vanlig, og engene kan ha en ujevn overflate med spor etter dyretråkk, steiner, bergframspring og spredte busker. Tresjikt har betydning for artssammensetningen ved innslag av skogsarter og moser og lav som mangler i åpen eng. Steiner kan trolig ha noe av den samme effekten. Trær og busker og i noen grad trolig også steiner gir beskyttelse for konkurransesvake arter og arter med lav toleranse for beiting.

Engene forekommer på kalkfattig mark, ofte som kantsoner eller i utmark i grunnfjellsområder med tynt løsmassedekke. Kartleggingsenheten inkluderer hele variasjonen langs uttørkingsfare fra frisk til svært tørkeutsatt mark. Artssammensetningen består av få og lite kalkkrevende arter. Blåtopp Molinia caerulea er en typisk og vanlig art i Agder og Rogaland, men forekommer også i andre landsdeler. Finnskjegg Nardus stricta og smyle Avenella flexuosa er vanlige. Typen skilles fra svakt kalkrike enger ved fravær av intermediære og litt kalkkrevende arter. Innslag av arter som også er vanlige i kantarealer og skog er mer vanlig i tredekt enn åpen eng. Også skogsmoser kan forekomme i enheten.

• Identifisering

  Kartleggingsenheten kan forekomme i alle terrengposisjoner. Tre- og buskdekte enger kan være vanskelig å skille fra hei og skog (oftest blandingsskog gran-bjørk). I flyfoto styrer tresjiktsdominanten(e) tekstur og farge.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten finnes i store deler av landet under skoggrensen (BN-NB, O3-OC). Den forekommer først og fremst i områder med kalkfattig berggrunn.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TK01-M020-02 og TK01-M020-04. Kartleggingsenheten har også likhetstrekk med flere andre naturlig åpne og engpregete naturtyper, som NA-TA02 Åpen grunnlendt mark, NA-TD03 Rasmarkeng, NA-TD04 Fosse-eng, NA-TE01 Sanddynemark og NA-TE08 Flommarkseng. Den kan også ha likhetstrekk med NA-TK02 Semi-naturlig strandeng, NA-TK03 Kystlynghei og NA-TL01 Ny semi-naturlig eng, og til en viss grad de sterkt endrete typene NA-TN02 Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg og NA-TO02 Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten omfatter de deler av T32-E-1 som har åpent tresjikt.