Svakt kalkrik åpen semi-naturlig eng

Semi-naturlig eng er formet gjennom lang tids slått og/eller beite. NiN 3.0 inneholder fem lokale komplekse miljøvariabler som til sammen uttrykker intensiteten av hevd. En av disse hevdvariablene er LM-HH høstingsintensitet og semi-naturlig eng karakteriseres av LM-HH_b ekstensivt hevdpreg, som innebærer at engene er uten spor etter gjødsling, pløying og tilsåing med engfrøblandinger. De skjøttes ved slått eller beite, eller en kombinasjon av slått og beite på høsten etter slåtten. En del enger blir også brukt til beite en kortere periode om våren. To andre hevdvariabler definerer kartleggingsenheten, LM-HA åpning av tresjiktet og LM_HM markbearbeidingsintensitet. Rydding av trær i semi-naturlig eng gir økt lysinnstråling til marksjiktet slik at de lyselskende engartene gis bedre vekstvilkår. Kartleggingsenheten består av åpen eng uten tresjikt. Den omfatter også enger som er ryddet for stein og enger uten markrydding. I enger som slås eller har vært slått tidligere er det vanlig at marka ble ryddet for stein. I beitemark kunne steiner, spredte busker og trær bli stående.

Kartleggingsenheten forekommer på svakt kalkrik mark. Den inkluderer hele variasjonen langs uttørkingsfare fra frisk til svært tørkeutsatt mark, og også kildevannspåvirkede enger uten tresjikt inngår. Engene er middels artsrike og kan ha tett gressdekke. Bunnsjikt med moser og lav er varierende, men ofte med liten dekning. Artssammensetningen består av svakt kalkkrevende arter. Den skilles fra klart kalkrike enger ved fravær av sterkt kalkkrevende arter, mens arter fra kalkfattige enger kan inngå. Eksempler på litt kalkkrevende arter er for eksempel kattefot Antennaria dioica, harerug Bistorta vivipara, bleikstarr Carex pallescens, skogstorkenebb Geranium sylvaticum, rødknapp Knautia arvensis, rød jonsokblom Silene dioica og legeveronika Veronica officinalis. Enger i god hevd uten eller med svært lite gjødselpåvirkning kan ha innslag av beitemarksopp på høsten.

• Identifisering

  Kartleggingsenheten kan forekomme i alle terrengposisjoner, og er vanlig i flatt til svakt hellende terreng. Kildevannspåvirkede enger vanligst i noe hellende terreng. Tre- og buskdekte enger kan være vanskelig å skille fra hei og skog. I flyfoto styrer feltsjiktet tekstur og farge i flyfoto. Spredt einer framtrer tydelig som mørkere partier i flyfoto. Tilsvarende gir gressdominans oftest klar, middels mørk grønn farge i flyfoto, med mørkere farge ved økende innslag av lyngarter. Fuktige partier framtrer som mørkt grønne. Tråkkutsatte og spesielt tørre partier kan bli lyst brune. Tekstur og farge varierer lite innen regioner.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten finnes i store deler av landet fra kysten og opp til lavalpin sone (BN-LA, O3-C1). Den er først og fremst knyttet til områder med noe kalkrike bergarter.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TK01-M020-02, TK01-M020-04 og TK01-M020-06. Kartleggingsenheten har også likhetstrekk med flere andre naturlig åpne og engpregete naturtyper, som NA-TA02 Åpen grunnlendt mark, NA-TD03 Rasmarkeng, NA-TD04 Fosse-eng, NA-TE01 Sanddynemark og NA-TE08 Flommarkseng. Den kan også ha likhetstrekk med NA-TK02 Semi-naturlig strandeng, NA-TK03 Kystlynghei og NA-TL01 Ny semi-naturlig eng, og til en viss grad de sterkt endrete typene NA-TN02 Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg, NA-TO02 Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg og NA-TO03 Oppdyrket varig eng.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten inneholder de deler av T32-E-2 og T32-E-4 som er uten tresjikt. I tillegg inngår deler av T32-E-3 (basistrinn LM-KA_f).