Kartleggingsenheten består av åpen semi-naturlig eng på klart kalkrik mark. Engene karakteriseres av et typisk ekstensivt hevdpreg med beite eller slått. Slåtteenger blir ofte beitet etter slåtten om høsten.
Semi-naturlig eng er formet gjennom lang tids slått og/eller beite. NiN 3.0 inneholder fem lokale komplekse miljøvariabler som til sammen uttrykker intensiteten av hevd. En av disse hevdvariablene er LM-HH høstingsintensitet og semi-naturlig eng karakteriseres av LM-HH_b ekstensivt hevdpreg, som innebærer at engene er uten spor etter gjødsling, pløying og tilsåing med engfrøblandinger. De skjøttes ved slått eller beite, eller en kombinasjon av slått og beite på høsten etter slåtten. En del enger blir også brukt til beite en kortere periode om våren. To andre hevdvariabler definerer kartleggingsenheten, LM-HA åpning av tresjiktet og LM_HM markbearbeidingsintensitet. Rydding av trær i semi-naturlig eng gir økt lysinnstråling til marksjiktet slik at de lyselskende engartene gis bedre vekstvilkår. Kartleggingsenheten består av åpen eng uten tresjikt. Den omfatter også enger som er ryddet for stein og enger uten markrydding. I enger som slås eller har vært slått tidligere er det vanlig at marka ble ryddet for stein. I beitemark kunne steiner, spredte busker og trær bli stående.
Kartleggingsenheten forekommer på sterkt kalkrik mark. Engene er ofte sørvendte og framstikkende kalkknauser er vanlig. Den inkluderer hele variasjonen langs uttørkingsfare fra frisk til svært tørkeutsatt mark, og også kildevannspåvirkede enger uten tresjikt inngår. Artssammensetningen består av sterkt kalkkrevende urter og gress, men også arter fra mer kalkfattige enger kan også inngå. Forekomst av sterkt kalkkrevende arter skiller typen fra mer kalkfattige enger. Noen eksempler er blant annet hjertegras Briza media, hårstarr Carex capillaris, gulmaure Galium verum, brudespore Gymnadenia conopsea, flekkgrisøre Hypochaeris maculata, gjeldkarve Pimpinella saxifraga og rankfrøstjerne Thalictrum simplex. Enger med kildevannspåvirkning forekommer oftest i hellende terreng. Kildevannspåvirkningen innebærer tilførsel av bevegelig friskt grunnvann som har oppløste mineralstoffer inkludert oppløst oksygen. Dette gir opphav til frodig vegetasjon med oftest høyvokste urter og gress, som skogstorkenebb Geranium sylvaticum, enghumleblom Geum rivale, rød jonsokblom Silene dioica og ballblom Trollius europaeus. Engene kan ha høy artsrikdom av karplanter, sopp og insekter, særlig hvis hevden er god. Da er gjerne innslaget av gjødselstolerante, nitrofile arter også lavt. Bunnsjikt varierende med innslag av kalkkrevende moser og litt lav. Enger i god hevd uten eller med svært lite gjødselpåvirkning kan ha innslag av beitemarksopp på høsten.
-
Identifisering
Kartleggingsenheten forekommer i alle terrengposisjoner, men er vanligst i hellende og ujevnt, sørvendt terreng. Den har lyst til mørk grønn farge i flyfoto, som mørkner med økende fuktighet. Grunnlendte partier er ofte avvikende. Tørkeutsatte, grunne partier kan få lyst brungrønn farge. Tekstur og farge varierer lite innen regioner, men er oftest jevn. Tuer kan gi karakteristisk tekstur. Einer framtrer tydelig som mørkere partier.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten finnes spredt i landet fra kysten og opp til lavalpin sone (BN-LA, O3-C1). Den er først og fremst knyttet til områder med klart kalkrike bergarter (for eksempel kalkstein, marmor og leirskifer).
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TK01-M020-03 og TK01-M020-05. Kartleggingsenheten har også likhetstrekk med flere andre naturlig åpne og engpregete naturtyper, som NA-TA02 Åpen grunnlendt mark, NA-TD03 Rasmarkeng, NA-TD04 Fosse-eng, NA-TE01 Sanddynemark og NA-TE08 Flommarkseng. Den kan også ha likhetstrekk med NA-TK02 Semi-naturlig strandeng, NA-TK03 Kystlynghei og NA-TL01 Ny semi-naturlig eng, og til en viss grad de sterkt endrete typene NA-TN02 Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg, NA-TO02 Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg og NA-TO03 Oppdyrket varig eng.
-
Relasjon til NiN 2.3
Kartleggingsenheten omfatter T32-E-3 unntatt basistrinn LM-KA_f i NiN 2 og som er uten tresjikt.
TK01-M005-15,18,21,24,26
HA_y, HM_0ab, UF_abcdefg, KA_ghi, [KI_0abc, SS_jky]
Anonym 2009. Handlingsplan for slåttemark. – DN-rapport 2009: 6: 1-58.
Bratli H, Jordal J B, Norderhaug A, og Svalheim E (2012) Naturfaglig grunnlag for handlingsplan naturbeitemark og hagemark. Bioforsk Rapport 7: 193: 1–90.
Bratli H, Jordal JB, Stabbetorp OE og Sverdrup-Thygeson A (2011) Naturbeitemark – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. – NINA Rapport 714: 1-85.
Norderhaug A, Austad I, Hauge L og Kvamme M (1999) Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget, Oslo.