Klart kalkrik kildevannspåvirket semi-naturlig fukteng

Semi-naturlig eng er formet gjennom lang tids slått og/eller beite. NiN 3.0 inneholder fem lokale komplekse miljøvariabler som til sammen uttrykker intensiteten av hevd. En av disse hevdvariablene er LM-HH høstingsintensitet og semi-naturlig eng karakteriseres av LM-HH_b ekstensivt hevdpreg, som innebærer at engene er uten spor etter gjødsling, pløying og tilsåing med engfrøblandinger. De skjøttes ved slått eller beite, eller en kombinasjon av slått og beite på høsten etter slåtten. En del enger blir også brukt til beite en kortere periode om våren. To andre hevdvariabler definerer kartleggingsenheten; LM-HA åpning av tresjiktet og LM_HM markbearbeidingsintensitet. Rydding av trær i semi-naturlig eng gir økt lysinnstråling til marksjiktet slik at de lyselskende engartene gis bedre vekstvilkår. Denne kartleggingsenheten kan være både helt åpen og med et åpent tresjikt. I slåtteenger var det nødvendig å rydde unna hindringer slik at det ble lettere å slå enga. Rydding av marka for steiner og utjevning av markoverflaten ble derfor utført i enger som skulle slås. I beitemark kunne steiner, spredte busker og trær bli stående. Denne kartleggingsenheten forekommer både på uryddet mark og mark ryddet for stein. Både beite-enger og slåtte-enger vil derfor inngå her.

Kartleggingsenheten forekommer på sterkt kalkrik berggrunn i områder med kildevannspåvirkning, oftest i hellende terreng. Kildevannspåvirkningen innebærer tilførsel av bevegelig friskt grunnvann som har oppløste mineralstoffer inkludert oppløst oksygen. Dette gir opphav til frodig vegetasjon med oftest høyvokste urter og gress. Spredte busker, ofte ore- og vier-arter, og trær (blant annet gran og bjørk) kan inngå. Artssammensetningen i kartleggingsenheten omfatter kalkkrevende urter og gress, som også krever noe fuktig jordsmonn, men også mindre kalkkrevende arter kan finnes. Flere arter som også forekommer i kildevannspåvirket skog kan inngå. Bunnsjikt inneholder fuktighetskrevende skogmoser som tåler litt hevd, blant annet fagermoser og lundmoser. Kartleggingsenheten forekommer både i kant av innmark og i utmark. Den skilles fra kalkfattigere enger ved forekomst av kalkkrevende arter, fra friske og tørre enger ved forekomst av fuktkrevende høystauder og fravær av uttørkingstolerante arter. Typiske høystauder og gress er skogstorkenebb Geranium sylvaticum, enghumleblom Geum rivale, mjødurt Filipendula ulmaria, myskegras Milium effusum, rød jonsokblom Silene dioica og ballblom Trollius europaeus. Mange enger er i gjengroing etter opphør av skjøtsel for noen tiår tilbake (eller på grunn av lavere beitetrykk), og disse har gjerne økende strødekning, busker og trær, og endret artsutvalg i retning skog. Gjengroing skjer raskt, og typen kan da være vanskelig å skille, for eksempel fra kildevannspåvirket skog. Nitrogentolerante arter kan komme sterkere inn ved gjengroing. Informasjon om tidligere skjøtsel og gamle flybilder er nyttig for identifisering av gjengrodde enger.

• Identifisering

  Kartleggingsenheten kan forekomme i alle terrengposisjoner, men er vanligst i noe hellende terreng. Tre- og buskdekte enger kan være vanskelig å skille fra hei, skogkledd myr og skog. I flyfoto har enheten oftest mørk grønn farge, mens tørre partier er lysere grønne. Tekstur og farge varierer lite innen regioner, og er oftest jevn, men tuer er vanlig og gir karakteristisk tekstur. Tekstur styres av eventuell tresjiktsdominans.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten finnes spredt i landet fra kysten og opp til lavalpin sone (BN-LA; O3-C1). Den er vanligst på Østlandet, gjennom Trøndelag og videre nordover i Nordland, Troms og Finnmark, med avtakende frekvens mot ytterkysten. Den er først og fremst knyttet til områder med kalkrike bergarter, og i Nordland og Troms er ballblomenger typisk på kalkrik kildevannspåvirklet mark.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TK01-M005-03, TK01-M005-09, TK01-M005-15, TK01-M005-21 og TK01-M005-25. Kartleggingsenheten har også likhetstrekk med TL01-M005-08 Sterkt kalkrik frisk ny eng med semi-naturlig preg med klar kildevannspåvirkning. Trolig kan den også ha en viss likhet med TN02-M005-01 Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg og TO02-M005-01 Oppdyrket mark med semi-naturlig hevdpreg.