Kartleggingsenheten består av semi-naturlig åpen eng på svakt kalkrik og frisk mark. Engene karakteriseres av et typisk ekstensivt hevdpreg med beite, av og til også slått.
Semi-naturlig eng er formet gjennom lang tids slått og/eller beite. NiN 3.0 inneholder fem lokale komplekse miljøvariabler som til sammen uttrykker intensiteten av hevd. En av disse hevdvariablene er LM-HH høstingsintensitet og semi-naturlig eng karakteriseres av LM-HH_b ekstensivt hevdpreg, som innebærer at engene er uten spor etter gjødsling, pløying og tilsåing med engfrøblandinger. De skjøttes ved slått eller beite, eller en kombinasjon av slått og beite på høsten etter slåtten. En del enger blir også brukt til beite en kortere periode om våren. To andre hevdvariabler definerer kartleggingsenheten; LM-HA åpning av tresjiktet og LM_HM markbearbeidingsintensitet. Rydding av trær i semi-naturlig eng gir økt lysinnstråling til marksjiktet slik at de lyselskende engartene gis bedre vekstvilkår. Kartleggingsenheten består av åpen eng uten tresjikt. I slåtteenger var det nødvendig å rydde unna hindringer slik at det ble lettere å slå enga. Rydding av marka for steiner og utjevning av markoverflaten ble derfor utført i enger som skulle slås. Tidligere slo man også mange enger i utmark, også i ulendt terreng som ikke var ryddet for stein. I beitemark kunne steiner, spredte busker og trær bli stående. I åpne, svakt kalkrike enger uten markrydding er beite mest vanlig, og engene kan ha en ujevn overflate med spor etter dyretråkk, steiner, bergframspring og spredte busker. Steiner kan trolig gi noe beskyttelse for konkurransesvake arter og arter med lav toleranse for beiting. Større steiner kan også skygge for lavvokst vegetasjon og skape muligheter for arter som begunstiges av halvskygge.
Kartleggingsenheten forekommer på svakt kalkrik, frisk mark, ofte som kantsoner eller i utmark i områder med litt kalkrik berggrunn, for eksempel i seterområder. Engene er middels artsrike og kan ha tett gressdekke. Bunnsjikt med moser og lav varierende, men ofte med liten dekning. Artssammensetningen består av svakt kalkkrevende arter, og arter fra kalkfattige enger kan også forekomme i enheten. Innslag av kalkkrevende arter som f.eks. bleikstarr Carex pallescens, skogstorkenebb Geranium sylvaticum og legeveronika Veronica officinalis skiller typen fra kalkfattige enger. Enger i god hevd uten eller med svært lite gjødselpåvirkning kan ha innslag av beitemarksopp på høsten. Forekomst av steiner, markstruktur og ujevnhet i overflaten kan gi en indikasjon på om enga er uryddet.
-
Identifisering
Kartleggingsenheten kan forekomme i alle terrengposisjoner, og er vanlig i flatt til svakt hellende terreng. Tre- og buskdekte enger kan være vanskelig å skille fra hei og skog. I flyfoto styrer tresjiktsdominanten(e) tekstur og farge i flyfoto. Spredt einer framtrer tydelig som mørkere partier i flyfoto dersom de ikke er skult av tresjiktet. Tilsvarende gir gressdominans oftest klar, middels mørk grønn farge i flyfoto, med mørkere farge ved økende innslag av lyngarter. Fuktige partier framtrer som mørkt grønne. Tekstur og farge varierer lite innen regioner.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten finnes i store deler av landet fra kysten og opp til lavalpin sone (BN-LA; O3-C1). Den er først og fremst knyttet til områder med noe kalkrike bergarter.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TK01-M005-13, TK01-M005-15, TK01-M005-17 og TK01-M005-20. Kartleggingsenheten har også likhetstrekk med TL01-M005-02 Intermediær til litt kalkrik frisk ny eng med semi-naturlig preg. Den kan også ha en viss likhet med TN02-M005-01 Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg.
Kartleggingsenheten omfatter T32-C-3 og T32-C-4 i NiN 2, og den mest kalkfattige delen av T32-C-5 og T32-C-20, det vil si LM-KA_f, og som er åpen eng uten markrydding. Langs uttørkingsfare omfatter kartleggingsenheten LM-UF_abc i NiN 3.0, mens basistrinn LM-UF_ab benyttes til å skille ut friske enger i NiN 2. Den friskeste delen av T32-C-13 og 15 inngår derfor i kartleggingsenheten (LM-UF_c).