Kartleggingsenheten består av åpen semi-naturlig eng på klart kalkrik og frisk mark. Marka er ryddet for stein. Engene karakteriseres av et typisk ekstensivt hevdpreg med beite eller slått. Slåtteenger blir ofte beitet etter slåtten om høsten.
Semi-naturlig eng er formet gjennom lang tids slått og/eller beite. NiN 3.0 inneholder fem lokale komplekse miljøvariabler som til sammen uttrykker intensiteten av hevd. En av disse hevdvariablene er LM-HH høstingsintensitet og semi-naturlig eng karakteriseres av LM-HH_b ekstensivt hevdpreg, som innebærer at engene er uten spor etter gjødsling, pløying og tilsåing med engfrøblandinger. De skjøttes ved slått eller beite, eller en kombinasjon av slått og beite på høsten etter slåtten. En del enger blir også brukt til beite en kortere periode om våren. To andre hevdvariabler definerer kartleggingsenheten; LM-HA åpning av tresjiktet og LM_HM markbearbeidingsintensitet. Rydding av trær i semi-naturlig eng gir økt lysinnstråling til marksjiktet slik at de lyselskende engartene gis bedre vekstvilkår. Denne kartleggingsenheten består av åpen eng uten tresjikt. I slåtteenger var det nødvendig å rydde unna hindringer slik at det ble lettere å slå enga. Rydding av marka for steiner og utjevning av markoverflaten ble derfor utført i enger som skulle slås. I beitemark kunne steiner, spredte busker og trær bli stående. Denne kartleggingsenheten har mark ryddet for stein og slåtte-enger vil derfor inngå her. Men tidligere slo man også arealer i utmark som ikke var ryddet. Mange slåtte-enger brukes til beite, så beitemark kan også ha jevn markoverflate.
Kartleggingsenheten forekommer på sterkt kalkrik, frisk mark, på både i innmark og utmark, på bergarter som blant annet kalkstein, marmor og leirskifer. Engene er ofte sørvendte og framstikkende kalkknauser er vanlig. Artssammensetningen består av sterkt kalkkrevende urter og gress, men arter fra mer kalkfattige enger kan også inngå. Forekomst av klart kalkkrevende arter skiller typen fra mer kalkfattige enger. Noen eksempler er blant annet hjertegras Briza media, hårstarr Carex capillaris, brudespore Gymnadenia conopsea, bakkesøte Gentianella campestris, og gjeldkarve Pimpinella saxifraga. I god hevd er innslaget av gjødselstolerante, nitrofile arter lavt. Bunnsjikt varierende med innslag av kalkkrevende moser og litt lav. Enger i god hevd uten eller med svært lite gjødselpåvirkning kan ha innslag av beitemarksopp på høsten. Slåttemark er mer urtedominerte enn beitemark. Markstruktur og jevnhet i overflaten kan gi en indikasjon på om enga er ryddet. Rydningsrøyser er også vanlig i enger som er ryddet for stein.
-
Identifisering
Kartleggingsenheten kan forekomme i alle terrengposisjoner, men er vanligst i hellende og ujevnt, sørvendt terreng. I flyfoto har den middels til mørk grønn farge, som mørkner med økende fuktighet. Fargen varierer med bruken. Grunnlendte partier har ofte avvikende farge. Tekstur og farge varierer lite innen regioner, og er oftest jevn. Tuer kan gi karakteristisk tekstur. Einer framtrer tydelig som mørkere partier.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten finnes i spredt i landet fra kysten og opp til lavalpin sone (BN-LA; O3-C1). Den er først og fremst knyttet til områder med klart kalkrike bergarter (for eksempel kalkstein, marmor og leirskifer).
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TK01-M005-20, TK01-M005-24 og TK01-M005-15. Kartleggingsenheten har også likhetstrekk med TL01-M005-03 Sterkt kalkrik frisk ny eng med semi-naturlig preg. Den har også likhetstrekk med TO02-M005-01 Oppdyrket mark med semi-naturlig hevdpreg.
Kartleggingsenheten omfatter T32-C-8 i NiN 2, og den mest kalkrike delen av T32-C-20 og T32-C-21, det vil si LM-KA_g. Bare de delene av kartleggingsenhetene som er åpen og markryddet eng inngår. Langs uttørkingsfare omfatter kartleggingsenheten LM-UF_abc i NiN 3.0, mens basistrinn LM-UF_ab benyttes til å skille ut friske enger i NiN 2. Den friskeste delen av T32-C-16 og T32-C-18 inngår derfor i kartleggingsenheten (LM-UF_c).