Svakt kalkrik semi-naturlig markryddet tørreng med åpent tresjikt

Semi-naturlig eng er formet gjennom lang tids slått og/eller beite. NiN 3.0 inneholder fem lokale komplekse miljøvariabler som til sammen uttrykker intensiteten av hevd. En av disse hevdvariablene er LM-HH høstingsintensitet og semi-naturlig eng karakteriseres av LM-HH_b ekstensivt hevdpreg, som innebærer at engene er uten spor etter gjødsling, pløying og tilsåing med engfrøblandinger. De skjøttes ved slått eller beite, eller en kombinasjon av slått og beite på høsten etter slåtten. En del enger blir også brukt til beite en kortere periode om våren. To andre hevdvariabler definerer kartleggingsenheten; LM-HA åpning av tresjiktet og LM_HM markbearbeidingsintensitet. Marka i denne kartleggingsenheten er ryddet for stein, som er typisk for slåtteenger. Rydding av trær i semi-naturlig eng gir økt lysinnstråling til marksjiktet slik at de lyselskende engartene gis bedre vekstvilkår. Kartleggingsenheten har et åpnet tresjikt, vanligvis med store og relativt gamle løvtrær. Tresatte enger som brukes til beite kalles også hagemark, mens løveng er tresatte slåtteenger. Treslagssammensetningen kan variere fra flere treslag til dominans av ett treslag, da ofte kalt bjørkehager, eikehager, osv., avhengig av hvilket treslag som dominerer. Tidligere var det relativt vanlig å utnytte løvtrærne til vinterfôr, og fortsatt finnes styvingstrær som spor etter denne formen for skjøtsel. Tresjikt har betydning for artssammensetningen ved innslag av skogsarter og moser og lav som ofte mangler i åpen eng.

Engene forekommer på svakt kalkrik, tørr mark, både i innmark i utmark i områder med litt kalkrik berggrunn. De forekommer oftere i områder med lite nedbør. De har gjerne nokså lavvokst vegetasjon. Vegetasjonen er preget av tørketålende graminider og urter, med innslag av skogsarter. Stedvis forekommer velutviklet bunnsjikt med tørketålende moser og lav. Artssammensetningen består av få og noe kalkkrevende arter som samtidig er tørketolerante. Typen skilles fra klart kalkrike enger ved fravær av mer kalkkrevende arter, mens arter fra kalkfattige enger kan inngå. Innslag av arter som også er vanlige i kantsoner og i skog er typisk. Også tørketolerante moser er mer vanlig i tredekt enn åpen eng. I disse relativt artsfattige engene er det få arter som skiller mellom enger med og uten markrydding. Slåttemark er mer urtedominerte enn beitemark, og i slåttemark er rydningsrøyser vanlig. Markstruktur og jevnhet i overflaten kan gi en indikasjon på om enga er uryddet.

• Identifisering

  Kartleggingsenheten forekommer på opplendte/konvekse terrengformer og typisk i hellende og ujevnt, sørvendt terreng. Tre- og buskdekte enger kan være vanskelig å skille fra hei og skog. I flyfoto styrer tresjiktet tekstur og farge i flyfoto. Spredt einer framtrer tydelig som mørkere partier i flyfoto dersom de ikke er skult av tresjiktet. Tilsvarende gir gressdominans oftest klar, middels mørk grønn farge i flyfoto, med mørkere farge ved økende innslag av lyngarter. Tekstur og farge varierer lite innen regioner.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten finnes i store deler av landet under skoggrensen (BN-NB; O3-C1), primært i områder med litt kalkrike bergarter. Utbredelsen øker trolig med kontinentalitet og kartleggingsenheten er antagelig lite utbredt i sterkt oseanisk seksjon.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TK01-M005-08, TK01-M005-10, TK01-M005-12 og TK01-M005-05. Kartleggingsenheten har også likhetstrekk med TL01-M005-05 Intermediær til litt kalkrik, intermediær til tørkeutsatt ny eng med semi-naturlig preg.