Kartleggingsenheten består av semi-naturlig eng med et åpent tresjikt på kalkfattig og tørr mark. Marka er ryddet for stein. Engene karakteriseres av et typisk ekstensivt hevdpreg med beite, av og til slått. Slåtteenger blir ofte beitet etter slåtten om høsten.
Semi-naturlig eng er formet gjennom lang tids slått og/eller beite. NiN 3.0 inneholder fem lokale komplekse miljøvariabler som til sammen uttrykker intensiteten av hevd. En av disse hevdvariablene er LM-HH høstingsintensitet og semi-naturlig eng karakteriseres av LM-HH_b ekstensivt hevdpreg, som innebærer at engene er uten spor etter gjødsling, pløying og tilsåing med engfrøblandinger. De skjøttes ved slått eller beite, eller en kombinasjon av slått og beite på høsten etter slåtten. En del enger blir også brukt til beite en kortere periode om våren. To andre hevdvariabler definerer kartleggingsenheten; LM-HA åpning av tresjiktet og LM_HM markbearbeidingsintensitet. Marka i denne kartleggingsenheten er ryddet for stein, som er typisk for slåtteenger. Rydding av trær i semi-naturlig eng gir økt lysinnstråling til marksjiktet slik at de lyselskende engartene gis bedre vekstvilkår. Kartleggingsenheten har et åpnet tresjikt, vanligvis med store og relativt gamle løvtrær. Tresatte enger som brukes til beite kalles også hagemark, mens løveng er tresatte slåtteenger. Treslagssammensetningen kan variere fra flere treslag til dominans av ett treslag, da ofte kalt bjørkehager, eikehager, osv., avhengig av hvilket treslag som dominerer. Tidligere var det relativt vanlig å utnytte løvtrærne til vinterfôr, og fortsatt finnes styvingstrær som spor etter denne formen for skjøtsel. Tresjikt har betydning for artssammensetningen ved innslag av skogsarter og moser og lav som ofte mangler i åpen eng.
Engene forekommer på kalkfattig, tørr og gjerne noe humusrik mark, ofte som kantsoner til innmark eller i utmark i grunnfjellsområder med tynt løsmassedekke. De forekommer oftere i områder med lite nedbør. Engene preges av tørketålende graminider, mens det er færre urter. Bunnsjiktet har varierende dekning av tørketålende moser og lav. Artssammensetningen består av få og lite kalkkrevende arter, mens svakt kalkrike enger har forekomster med mer kalkkrevende arter. Innslag av arter som også er vanlige i kantarealer og skog er mer vanlig i tredekt enn åpen eng. Også skogsmoser kan forekomme i enheten. I disse relativt artsfattige engene er det få arter som skiller mellom enger med og uten markrydding. Slåttemark er mer urtedominerte enn beitemark, og i slåttemark er rydningsrøyser vanlig. Markstruktur og jevnhet i overflaten kan gi en indikasjon på om enga er uryddet.
-
Identifisering
Kartleggingsenheten forekommer på opplendte/konvekse terrengformer og typisk i hellende og ujevnt, sørvendt terreng. Tre- og buskdekte enger kan være vanskelig å skille fra hei og skog (oftest blandingsskog gran-bjørk). I flyfoto styrer tresjiktsdominanten(e) tekstur og farge.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten finnes i store deler av landet under skoggrensen (BN-NB; O3-C1). Den forekommer først og fremst i områder med kalkfattig berggrunn. Utbredelsen øker trolig med kontinentalitet og kartleggingsenheten er antagelig lite utbredt i sterkt oseanisk seksjon.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TK01-M005-07, TK01-M005-11 og TK01-M005-04. Kartleggingsenheten har også likhetstrekk med TL01-M005-04 Kalkfattig, intermediær og tørkeutsatt ny eng med semi-naturlig preg.
Kartleggingsenheten omfatter de deler av T32-C-9 som har åpent tresjikt og er markryddet. Langs uttørkingsfare omfatter kartleggingsenheten LM-UF_defg i NiN 3.0, mens basistrinn LM-UF_cde benyttes til å skille ut tørre enger i NiN 2. Den tørreste delen av T32-C-9 inngår derfor i kartleggingsenheten (LM-UF_de). I tillegg inkluderes også LM-UF_fg.