Kalkfattig åpen semi-naturlig eng

Semi-naturlig eng er formet gjennom lang tids slått og/eller beite. NiN 3.0 inneholder fem lokale komplekse miljøvariabler som til sammen uttrykker intensiteten av hevd. En av disse hevdvariablene er LM-HH høstingsintensitet og semi-naturlig eng karakteriseres av LM-HH_b ekstensivt hevdpreg, som innebærer at engene er uten spor etter gjødsling, pløying og tilsåing med engfrøblandinger. De skjøttes ved slått eller beite, eller en kombinasjon av slått og beite på høsten etter slåtten. En del enger blir også brukt til beite en kortere periode om våren. To andre hevdvariabler definerer kartleggingsenheten, LM-HA åpning av tresjiktet og LM_HM markbearbeidingsintensitet. Rydding av trær i semi-naturlig eng gir økt lysinnstråling til marksjiktet slik at de lyselskende engartene gis bedre vekstvilkår. Kartleggingsenheten består av åpen eng uten tresjikt. Den omfatter også enger som er ryddet for stein og enger uten markrydding. I enger som slås eller har vært slått tidligere er det vanlig at marka ble ryddet for stein. I beitemark kunne steiner, spredte busker og trær bli stående.

Kartleggingsenheten forekommer på kalkfattig og gjerne noe humusrik mark. Den inkluderer hele variasjonen langs uttørkingsfare fra frisk til svært tørkeutsatt mark. Artssammensetningen består av få og lite kalkkrevende arter. Blåtopp Molinia caerulea er en typisk og vanlig art i Agder og Rogaland, men forekommer også i andre landsdeler. Finnskjegg Nardus stricta og smyle Avenella flexuosa er også vanlige. Typen skilles fra svakt kalkrike enger ved fravær av noe mer kalkkrevende arter som for eksempel skogstorkenebb Geranium sylvaticum og legeveronika Veronica officinalis. Bunnsjiktet kan ha innslag av moser og spredte lav, men har oftest liten dekning.

• Identifisering

  Kartleggingsenheten kan forekomme i alle terrengposisjoner, men vanligvis i flatt til svakt hellende terreng og i forsenkninger. Gjengroingsstadier med høy busk- og tredekning (ofte blandingsskog gran-bjørk-osp) kan være vanskelig å skille fra hei og skogsmark. I flyfoto gir gressdominans oftest lys grønn farge, men fargen veksler med dominerende arter. Finnskjegg- eller sauesvingeldominans kan gi lyst brungrønn til grågrønn farge, tråkkutsatte og spesielt tørre partier kan bli lyst brune. Fuktige partier framtrer som mørkt grønne til brune. Tekstur er oftest jevn, med unntak for store tuer. Tekstur og farge varierer lite innen regioner. Spredt einer framtrer tydelig som mørkere partier i flyfoto.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten finnes i store deler av landet fra kysten og opp til lavalpin sone (BN-LA, O3-OC), men er trolig vanligst i lavlandsområder. Den forekommer først og fremst i områder med kalkfattig berggrunn.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TK01-M020-01 og TK01-M020-05. Kartleggingsenheten har også likhetstrekk med flere andre naturlig åpne og engpregete naturtyper, som NA-TA02 Åpen grunnlendt mark, NA-TD03 Rasmarkeng, NA-TD04 Fosse-eng, NA-TE01 Sanddynemark og NA-TE08 Flommarkseng. Den kan også ha likhetstrekk med NA-TK02 Semi-naturlig strandeng, NA-TK03 Kystlynghei og NA-TL01 Ny semi-naturlig eng, og til en viss grad de sterkt endrete typene NA-TN02 Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg, NA-TO02 Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg og NA-TO03 Oppdyrket varig eng.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten omfatter de deler av T32-E-1 som er åpen eng.