Kartleggingsenheten består av semi-naturlig eng med et åpent tresjikt på klart kalkrik og frisk mark. Marka er ryddet for stein. Engene karakteriseres av et typisk ekstensivt hevdpreg med beite, av og til slått. Slåtteenger blir ofte beitet etter slåtten om høsten.
Semi-naturlig eng er formet gjennom lang tids slått og/eller beite. NiN 3.0 inneholder fem lokale komplekse miljøvariabler som til sammen uttrykker intensiteten av hevd. En av disse hevdvariablene er LM-HH høstingsintensitet og semi-naturlig eng karakteriseres av LM-HH_b ekstensivt hevdpreg, som innebærer at engene er uten spor etter gjødsling, pløying og tilsåing med engfrøblandinger. De skjøttes ved slått eller beite, eller en kombinasjon av slått og beite på høsten etter slåtten. En del enger blir også brukt til beite en kortere periode om våren. To andre hevdvariabler definerer kartleggingsenheten; LM-HA åpning av tresjiktet og LM_HM markbearbeidingsintensitet. Marka i denne kartleggingsenheten er ryddet for stein, som er typisk for slåtteenger. Rydding av trær i semi-naturlig eng gir økt lysinnstråling til marksjiktet slik at de lyselskende engartene gis bedre vekstvilkår. Kartleggingsenheten har et åpnet tresjikt, vanligvis med store og relativt gamle løvtrær. Tresatte enger som brukes til beite kalles også hagemark, mens løveng er tresatte slåtteenger. Treslagssammensetningen kan variere fra flere treslag til dominans av ett treslag, da ofte kalt bjørkehager, eikehager, osv. avhengig av hvilket treslag som dominerer. Tidligere var det relativt vanlig å utnytte løvtrærne til vinterfôr, og fortsatt finnes styvingstrær som spor etter denne formen for skjøtsel. Tresjikt har betydning for artssammensetningen ved innslag av skogsarter og moser og lav som mangler i åpen eng.
Engene forekommer på sterkt kalkrik, frisk mark, både i innmark eller i utmark i områder med svært kalkrik berggrunn, som blant annet kalkstein, marmor og leirskifer. Artssammensetningen består av sterkt kalkkrevende urter og gress, sammen med arter fra mer kalkfattige enger. Innslag av kalkkrevende arter skiller typen fra mer kalkfattige enger. Typisk forekommer også arter som også er mer vanlige i kantsoner eller skog. Moser er også mer vanlig i tredekt enn åpen eng. Slåttemark er mer urtedominerte enn beitemark, og i slåttemark er rydningsrøyser vanlig. Markstruktur og jevnhet i overflaten kan gi en indikasjon på om enga er uryddet.
-
Identifisering
Kan forekomme i alle terrengposisjoner, vanligst i hellende og ujevnt, sørvendt terreng. Tre- og buskdekte enger kan være vanskelig å skille fra hei og skog. I flyfoto har enheten en middels til mørk grønn farge som mørkner med økende fuktighet der hvor åpne partier synes. Grunnlendte partier er ofte lyst brungrønne i flyfoto. Tekstur og farge varierer lite innen regioner, oftest jevn, og styres av eventuell tresjiktsdominans. Tuer gir mønstret tekstur. Einer framtrer tydelig som mørkere partier.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten finnes spredt under skoggrensen (BN-NB; O3-C1), i områder med kalkrike bergarter.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TK01-M005-08, TK01-M005-12 og TK01-M005-03. Kartleggingsenheten har også likhetstrekk med TL01-M005-03 Sterkt kalkrik frisk ny eng med semi-naturlig preg.
Kartleggingsenheten omfatter T32-C-7 i NiN 2, og den mest kalkrike delen av T32-C-5, det vil si LM-KA_g, som har åpent tresjikt og er markryddet. Langs uttørkingsfare omfatter kartleggingsenheten LM-UF_abc i NiN 3.0, mens basistrinn LM-UF_ab benyttes til å skille ut friske enger i NiN 2. Den friskeste delen av T32-C-15 og 17 inngår derfor i kartleggingsenheten (LM-UF_c).