Hovedtypen omfatter engpreget, åpen vegetasjon ved fosser og fossestryk.
NA-TD04 Fosse-eng omfatter naturlig åpen, engpreget vegetasjon langs elveløp med fosser og fossestryk, preget av fossesprut. Forstyrrelseseffekten av fossespruten avtar langs en gradient vekk fra fossen fordi den totale vanntilførselen og dråpestørrelsen avtar, fra tunge dråper nær fossen til fint fossestøv lenger unna. Nær bunnen av store fosser kan fossespruten være så kraftig at all jord og vegetasjon spyles vekk, slik at det bare finnes nakent berg. Lengre unna etableres mose- og lavvegetasjon på berg og gradvis etableres et jordsmonn med karplante- og mosedominert vegetasjon. Det innerste beltet mot fossen preges på grunn av de lange periodene med konstant fuktig mikroklima av fuktighetskrevende moser og spredt karplantevegetasjon der blant annet sølvbunke Deschampsia cespitosa ofte forekommer rikelig. Deretter følger fosse-enger med gradvis avtagende påvirkning fra fosse-sprut, fra fosseyr til fossestøv. De fleste artene i fosse-enger tåler imidlertid også tørrere perioder. Vannspruten jevner ut temperaturvariasjonen gjennom året. Om sommeren er det kjøligere i fosse-eng enn i tilgrensende områder lengre fra fossen, om vinteren mildere inntil fossen eventuelt fryser til med is. Arter som skal klare seg i fosse-eng må tåle innfrysing i is om vinteren, og det antas at isinnfrysing med påfølgende frostskader er årsaken til at det mangler trær nær fossen. Innfrysing i is kan finne sted i perioder med kuldegrader i lufta samtidig som fossen ikke er frosset til.
NA-TD04 Fosse-eng er preget av regulerende forstyrrelse og definert av en LM-VS Vannsprutintensitet som er sterk nok til å forhindre utvikling av en skogsmark, det vil si minst basistrinn LM-VS_b fossestøvpreg.
NA-TD04 Fosse-eng forekommer spredt over det meste av landet der større fosser og stryk har tilstrekkelig stor påvirkning i form av vannsprut på omgivende natur. Det innebærer minst LM-VS_b Fossestøvpreg.
Hovedtypen deles i fem grunntyper på bakgrunn av to miljøvariabler: LM-VS Vannsprutintensitet og LM-KA Kalkinnhold.LM-VS Vannsprutintensitet deles i tre hovedtypespesifikke trinn: LM-VS_bc fossestøvpreg og fossetåkepreg, LM-VS_d fosseyrpreg og LM-VS_e fosseregnpreg. Variabelen beskriver graden av påvirkning fra vannsprut fra relativt liten påvirkning med fossestøv til kraftig fosseregn. Intensiteten i vannspruten avhenger først og fremst av elvas vannføring og avstanden til fossen.LM-KA Kalkinnhold deles i to hovedtypespesifikke trinn: LM-KA_def svakt intermediær til litt kalkrik og LM-KA_gh temmelig og svært kalkrik. Fosseregnpreg har så kraftig innvirkning på vegetasjonen at variasjon i kalkinnhold i stor grad overstyres. Derfor inkluderer grunntypen TD04-05 Fosse-eng med fosseregnpreg hele variasjonsbredden fra svakt intermediær til svært kalkrik LM-KA_defgh. Vannsprutpåvirkningen medfører dessuten alltid en viss mineralnæringstilførsel slik at utpreget kalkfattig vegetasjon (LM-KA_bc) mangler.
Observerbar variasjon innenfor NA-TD04 Fosse-eng kan beskrives med variabelen (oKLM) LM-HH Høstingsintensitet. Mange fosse-enger har tidligere blitt brukt til fôrhøsting, og fortsatt inngår enkelte fosse-enger i områder med utmarksbeite. Basistrinn LM-HH_0 ingen høsting eller LM-HH_a lav utnyttingsgrad er relevante for hovedtypen.
NA-TD04 Fosse-eng og NA-TK01 Semi-naturlig eng har mange arter felles. Sælig gjelder det relativt lite fossesprutpåvirkede enger. Hovedtypetilordningen skal bestemmes av om preget av ekstensiv utnytting (LM-HH_b) eller preget av påvirkning fra fossestøv (LM_VS_b) er sterkest.
Hovedtypen tilsvarer T15 Fosse-eng i NiN 2.3, men grunntypeinndelingen er endret. I NiN 2.3 ble fosse-eng delt i to grunntyper på grunnlag av KA Kalkinnhold. Ny kunnskap (Bratli et al. 2021) har vist at variasjonen langs LM-Vannsprutintensitet gir grunnlag for inndeling i tre hovedtypespesifikke trinn. I tillegg videreføres inndelingen i to trinn på grunnlag av LM-KA Kalkinnhold, unntatt for fosseregnpreget fosse-eng TD04-05. Basistrinnene for LM_KA er imidlertid kombineret annerledes i NiN 3.0 enn i NiN 2.3.
Det foreligger relativt få undersøkelser av miljøforhold og variasjon i artssammensetning i hovedtypen. En del kunnskap finnes i tilknytning til vassdragsundersøkelser. Kunnskapen om variasjon i artsammensetning langs LM-VS Vannsprutintensitet ble forbedret gjennom en undersøkelse av utvalgte fosser på Vestlandet (Bratli et al. 2021). Det bør gjenomføres tilsvarende undersøkelser i andre deler av landet. Videre bør det utarbeides generaliserte artslistedatasett for hovedtypen med relevante miljøvariabler.
Bratli H, Halvorsen R, Høitomt T, Ihlen PG og Brynjulvsrud JG (2021) Utvikling av kunnskapsgrunnlaget for beskrivelse av fossesprutsoner i Natur i Norge (NiN). – Universitetet i Oslo Naturhistorisk Museum Rapport 99: 1–142.Ihlen PG og Eilertsen L (2012) Framlegg til faggrunnlag for fossesprøytsoner i Norge. – Rådgivende biologer Rapport 1557: 1–60.Meyer OB (red.) (1984) Breheimen - Stryn. Konsesjonsavgjørende botaniske undersøkelser. Botanisk Institutt Universitetet i Bergen Rapport 34: 1–296.Odland A (1990) Endringer i flora og vegetasjon som følge av vannkraftutbyggingen i Aurlandsdalen. NINA Forskningsrapport 15: 1–76.Odland A (1991) Klassifisering av vassdrag på Vestlandet ut fra deres floristiske sammensetning. NINA Forskningsrapport 16: 1–88.Odland A, Birks HH, Botnen A, Tønsberg T og Vevle O (1991) Vegetation change in the spray zone of a waterfall following river regulation in Aurland, Western Norway. Regulated Rivers: Research and Management 6: 147-162.Vevle O (1979). Plant communities of extreme habitats in the spray zone of some waterfalls in Aurlandsvassdraget, Sogn, Western Norway - and their extinction. I: Wilmanns O og Tüxen R (red.) Werden und Vergehen von Planzengesellschaften, s. 401–415. Cramer, Vaduz.
