Fosse-eng

NA-TD04

Hovedtype

Hovedtypen omfatter engpreget, åpen vegetasjon ved fosser og fossestryk.

Se kartleggingsenheter arrow_downward

NA-TD04 Fosse-eng omfatter naturlig åpen, engpreget vegetasjon langs elveløp med fosser og fossestryk, preget av fossesprut. Forstyrrelseseffekten av fossespruten avtar langs en gradient vekk fra fossen fordi den totale vanntilførselen og dråpestørrelsen avtar, fra tunge dråper nær fossen til fint fossestøv lenger unna. Nær bunnen av store fosser kan fossespruten være så kraftig at all jord og vegetasjon spyles vekk, slik at det bare finnes nakent berg. Lengre unna etableres mose- og lavvegetasjon på berg og gradvis etableres et jordsmonn med karplante- og mosedominert vegetasjon. Det innerste beltet mot fossen preges på grunn av de lange periodene med konstant fuktig mikroklima av fuktighetskrevende moser og spredt karplantevegetasjon der blant annet sølvbunke Deschampsia cespitosa ofte forekommer rikelig. Deretter følger fosse-enger med gradvis avtagende påvirkning fra fosse-sprut, fra fosseyr til fossestøv. De fleste artene i fosse-enger tåler imidlertid også tørrere perioder. Vannspruten jevner ut temperaturvariasjonen gjennom året. Om sommeren er det kjøligere i fosse-eng enn i tilgrensende områder lengre fra fossen, om vinteren mildere inntil fossen eventuelt fryser til med is. Arter som skal klare seg i fosse-eng må tåle innfrysing i is om vinteren, og det antas at isinnfrysing med påfølgende frostskader er årsaken til at det mangler trær nær fossen. Innfrysing i is kan finne sted i perioder med kuldegrader i lufta samtidig som fossen ikke er frosset til.

NA-TD04 Fosse-eng er preget av regulerende forstyrrelse og definert av en LM-VS Vannsprutintensitet som er sterk nok til å forhindre utvikling av en skogsmark, det vil si minst basistrinn LM-VS_b fossestøvpreg.

NA-TD04 Fosse-eng forekommer spredt over det meste av landet der større fosser og stryk har tilstrekkelig stor påvirkning i form av vannsprut på omgivende natur. Det innebærer minst LM-VS_b Fossestøvpreg.

Hovedtypen deles i fem grunntyper på bakgrunn av to miljøvariabler: LM-VS Vannsprutintensitet og LM-KA Kalkinnhold.LM-VS Vannsprutintensitet deles i tre hovedtypespesifikke trinn: LM-VS_bc fossestøvpreg og fossetåkepreg, LM-VS_d fosseyrpreg og LM-VS_e fosseregnpreg. Variabelen beskriver graden av påvirkning fra vannsprut fra relativt liten påvirkning med fossestøv til kraftig fosseregn. Intensiteten i vannspruten avhenger først og fremst av elvas vannføring og avstanden til fossen.LM-KA Kalkinnhold deles i to hovedtypespesifikke trinn: LM-KA_def svakt intermediær til litt kalkrik og LM-KA_gh temmelig og svært kalkrik. Fosseregnpreg har så kraftig innvirkning på vegetasjonen at variasjon i kalkinnhold i stor grad overstyres. Derfor inkluderer grunntypen TD04-05 Fosse-eng med fosseregnpreg hele variasjonsbredden fra svakt intermediær til svært kalkrik LM-KA_defgh. Vannsprutpåvirkningen medfører dessuten alltid en viss mineralnæringstilførsel slik at utpreget kalkfattig vegetasjon (LM-KA_bc) mangler.

NA-TD04 Fosse-eng og NA-TK01 Semi-naturlig eng har mange arter felles. Sælig gjelder det relativt lite fossesprutpåvirkede enger. Hovedtypetilordningen skal bestemmes av om preget av ekstensiv utnytting (LM-HH_b) eller preget av påvirkning fra fossestøv (LM_VS_b) er sterkest.