Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Natursystem chevron_right Fastmarkssystemer chevron_right Fosse-eng chevron_right Fosse-eng med fosseregnpreg

Fosse-eng med fosseregnpreg

map TD04-M005-05

Kartleggingsenhet 1:5000

Fosse-eng omfatter naturlig åpne, ofte grunnlendte, men jorddekte, engpregete fastmarksarealer i fossesprutsonen langs elver med store fosser og fossestryk. Kartleggingsenheten forekommer i indre del av fossesprutsonen, nær fossen, og er sterkt preget av fossesprut.

Se kartleggingsveiledere open_in_new

NA-TD04 Fosse-eng finnes i fossesprutsonen fra større fosser og fossestryk. Her dannes naturlig åpen engpreget vegetasjon, særlig i nedre del av fossen, mellom fosseberg helt inntil og skog eller fjellhei og andre åpne fastmarkstyper lengre unna fossen. Skog etableres ikke, først og fremst fordi vedplanter ikke tåler innfrysing i is om vinteren med påfølgende frostskader. Typen karakteriseres av konstant fuktig mikroklima, sterkest i flomperioder, og tørrere i perioder med lavere vannføring. Tilførsel av fossesprut er avhengig av vannføring og fallhøyde i fossen, og fossespruten modereres også av terrenget omkring fossen. Om sommeren er det kjøligere i fosse-eng enn i tilgrensende områder lengre fra fossen på grunn av fossespruten, om vinteren mildere inntil fossen eventuelt fryser til med is. Artene i fosse-eng må tåle å fryse inn i is om vinteren.

Fossespruten avtar med økende avstand fra fossen, ettersom vanntilførselen endrer seg fra "fosseregn" med tunge dråper nær fossen til fint "fossestøv" lengre unna. TD04-M005-05 Fosse-eng med fosseregnpreg omfatter fosse-eng med svært kraftig vannsprutintensitet, det vil si i sonen nær store fosser. Her er påvirkning fra fossesprut så sterk at den overstyrer variasjon i markas kalkinnhold. Vegetasjonen er fattig på karplantearter og har glissen feltsjiktvegetasjon, typisk dominert av gress som er presset mot bakken av fossespruten. Sølvbunke Deschampsia cespitosa er typisk i denne sonen, sammen med rødsvingel Festuca rubra. Et særtrekk er forekomst av fuktighetskrevende moser, blant annet flere arter som også forekommer i fuktige snøleier i fjellet. Eksempler på arter er ranksnømose Anthelia julacea, krypsnømose Anthelia juratzkana, rødmesigmose Blindia acuta, glanssåtemose Campylopus gracilis, bekkevrangmose Ptychostomum pseudotriquetrum, engkransmose Rhytidiadelphus squarrosus, sprikesleivmose Solenostoma obovata og mattehutremose Marsupella emarginata.

  • Identifisering

    Relativt tydelige, lyse til mørkt grønne, relativt homogene og treløse partier inntil fosser, som vanligvis skiller seg klart fra omkringliggende berg og skog. Bratt terreng, kan ligge i skygge på flybilder.

  • Utbredelse og forekomst

    Kartleggingsenheten forekommer spredt over det meste av landet der større fosser og stryk har tilstrekkelig stor påvirkning i form av vannsprut på omgivende natur. Den er best utviklet og vanligst på Vestlandet og i Nord-Norge, vest for vannskillet.

  • Forvekslingsenheter

    Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TD04-M005-02 og TD04-M005-04.

  • Relasjon til NiN 2.3

    Kartleggingsenheten inneholder basistrinn LM-VS_e, som ikke inngår i T15 Fosse-eng i NiN 2.

[KA_defgh], VS_e

Bratli H, Halvorsen R, Høitomt T, Ihlen PG og Brynjulvsrud JG (2021). Utvikling av kunnskapsgrunnlaget for beskrivelse av fossesprutsoner i Natur i Norge (NiN). – Universitetet i Oslo Naturhistorisk Museum Rapport 99: 1–142.

Ihlen PG og Eilertsen L (2012). Framlegg til faggrunnlag for fossesprøytsoner i Norge. – Rådgivende biologer Rapport 1557: 1–60.

Meyer OB (red.) (1984). Breheimen - Stryn. Konsesjonsavgjørende botaniske undersøkelser. Botanisk Institutt Universitetet i Bergen Rapport 34: 1–296.

Odland A (1990). Endringer i flora og vegetasjon som følge av vannkraftutbyggingen i Aurlandsdalen. NINA Forskningsrapport 15: 1–76.

Odland A (1991). Klassifisering av vassdrag på Vestlandet ut fra deres floristiske sammensetning. NINA Forskningsrapport 16: 1–88.

Odland A, Birks HH, Botnen A, Tønsberg T og Vevle O (1991). Vegetation change in the spray zone of a waterfall following river regulation in Aurland, Western Norway. Regulated Rivers: Research and Management 6: 147-162.

Vevle O (1979). Plant communities of extreme habitats in the spray zone of some waterfalls in Aurlandsvassdraget, Sogn, Western Norway - and their extinction. I: Wilmanns O og Tüxen R (red.) Werden und Vergehen von Planzengesellschaften, s. 401–415. Cramer, Vaduz.