Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Natursystem chevron_right Fastmarkssystemer chevron_right Fosse-eng chevron_right Klart kalkrik fosse-eng med fossestøv og -tåkepreg

Klart kalkrik fosse-eng med fossestøv og -tåkepreg

map TD04-M005-02

Kartleggingsenhet 1:5000

Fosse-eng omfatter naturlig åpne, ofte grunnlendte, men jorddekte, engpregete fastmarksarealer i fossesprutsonen langs elver med store fosser og fossestryk. Kartleggingsenheten forekommer i ytre del av fossesprutsonen, lengst fra fossen. Den er knyttet til kalkrik mark.

Se kartleggingsveiledere open_in_new

NA-TD04 Fosse-eng finnes i fossesprutsonen fra større fosser og fossestryk. Her dannes naturlig åpen engpreget vegetasjon, særlig i nedre del av fossen, mellom fosseberg helt inntil og skog eller fjellhei og andre åpne fastmarkstyper lengre unna fossen. Skog etableres ikke, først og fremst fordi vedplanter ikke tåler innfrysing i is om vinteren med påfølgende frostskader. Typen karakteriseres av konstant fuktig mikroklima, sterkest i flomperioder, og tørrere i perioder med lavere vannføring. Mange arter tåler også tørrere perioder. Tilførsel av fossesprut er avhengig av vannføring og fallhøyde i fossen, og fossespruten modereres også av terrenget omkring fossen. Om sommeren er det kjøligere i fosse-eng enn i tilgrensende områder lengre fra fossen på grunn av fossespruten, om vinteren mildere inntil fossen eventuelt fryser til med is. Artene i fosse-eng må tåle å fryse inn i is om vinteren.

Fossespruten avtar med økende avstand fra fossen, ettersom vanntilførselen endrer seg fra "fosseregn" med tunge dråper nær fossen til fint "fossestøv" lengre unna. TD04-M005-02 Klart kalkrik fosse-eng med fossestøv og -tåkepreg omfatter fosse-eng med svakest vannsprutintensitet, det vil si lengst fra fossen. Kartleggingsenheten forekommer på kalkrik mark, og har innslag av mer kalkkrevende arter i tillegg til mange av de samme artene som finnes i TD04-M005-01 Intermediær til litt kalkrik fosse-eng med fossestøv og -tåkepreg. Mange steder har fosse-enger blitt brukt til fôrhøsting og beite, og overganger mot NA-TK01 Semi-naturlig eng forekommer. Flere arter er felles for de to hovedtypene. Informasjon om tidligere bruk og tydelig innslag av semi-naturlige engarter kan være til hjelp for å skille mellom typene. Eksempler på arter i tillegg til de som inngår i TD04-M005-01 er mjødurt Filipendula ulmaria, hvitmaure Galium boreale, enghumleblom Geum rivale, flekkmure Potentilla crantzii og dvergjamne Selaginella selaginoides. Av moser forekommer blant annet engkransmose Rhytidiadelphus squarrosus, palmemose Climacium dendroides, kammose Ctenidium molluscum, saglommemose Fissidens adianthoides, stivlommemose Fissidens osmundoides og putevrimose Tortella tortuosa.

  • Identifisering

    Relativt tydelige, lyse til mørkt grønne, relativt homogene og treløse partier inntil fosser, som vanligvis skiller seg klart fra omkringliggende berg og skog. Bratt terreng, kan ligge i skygge på flybilder.

  • Utbredelse og forekomst

    Kartleggingsenheten forekommer spredt over det meste av landet der større fosser og stryk har tilstrekkelig stor påvirkning i form av vannsprut på omgivende natur. Den er best utviklet og vanligst på Vestlandet og i Nord-Norge, vest for vannskillet.

  • Forvekslingsenheter

    Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TD04-M005-01 og TD04-M005-04. Fosse-eng med svakt beitepreg kan også ha likhetstrekk med NA-TK01 Semi-naturlig eng.

  • Relasjon til NiN 2.3

    Kartleggingsenheten inneholder basistrinn LM-VS_bc langs vannsprutintensitet, og basistrinn LM-KA_gh fra T15-C-2 i NiN 2.

KA_gh, VS_bc

Bratli H, Halvorsen R, Høitomt T, Ihlen PG og Brynjulvsrud JG (2021). Utvikling av kunnskapsgrunnlaget for beskrivelse av fossesprutsoner i Natur i Norge (NiN). – Universitetet i Oslo Naturhistorisk Museum Rapport 99: 1–142.

Ihlen PG og Eilertsen L (2012). Framlegg til faggrunnlag for fossesprøytsoner i Norge. – Rådgivende biologer Rapport 1557: 1–60.

Meyer OB (red.) (1984). Breheimen - Stryn. Konsesjonsavgjørende botaniske undersøkelser. Botanisk Institutt Universitetet i Bergen Rapport 34: 1–296.

Odland A (1990). Endringer i flora og vegetasjon som følge av vannkraftutbyggingen i Aurlandsdalen. NINA Forskningsrapport 15: 1–76.

Odland A (1991). Klassifisering av vassdrag på Vestlandet ut fra deres floristiske sammensetning. NINA Forskningsrapport 16: 1–88.

Odland A, Birks HH, Botnen A, Tønsberg T og Vevle O (1991). Vegetation change in the spray zone of a waterfall following river regulation in Aurland, Western Norway. Regulated Rivers: Research and Management 6: 147-162.

Vevle O (1979). Plant communities of extreme habitats in the spray zone of some waterfalls in Aurlandsvassdraget, Sogn, Western Norway - and their extinction. I: Wilmanns O og Tüxen R (red.) Werden und Vergehen von Planzengesellschaften, s. 401–415. Cramer, Vaduz.