Fosse-eng omfatter naturlig åpne, ofte grunnlendte, men jorddekte, engpregete fastmarksarealer i fossesprutsonen langs elver med store fosser og fossestryk. Kartleggingsenheten forekommer i midtre del av fossesprutsonen, i forhold til fossen. Den er knyttet til intermediær til litt kalkrik mark.
-
Harald Bratli CC BY 4.0Dunderfossen, Rana, Nordland.
NA-TD04 Fosse-eng finnes i fossesprutsonen fra større fosser og fossestryk. Her dannes naturlig åpen engpreget vegetasjon, særlig i nedre del av fossen, mellom fosseberg helt inntil og skog eller fjellhei og andre åpne fastmarkstyper lengre unna fossen. Skog etableres ikke, først og fremst fordi vedplanter ikke tåler innfrysing i is om vinteren med påfølgende frostskader. Typen karakteriseres av konstant fuktig mikroklima, sterkest i flomperioder, og tørrere i perioder med lavere vannføring. Mange arter tåler også tørrere perioder. Tilførsel av fossesprut er avhengig av vannføring og fallhøyde i fossen, og fossespruten modereres også av terrenget omkring fossen. Om sommeren er det kjøligere i fosse-eng enn i tilgrensende områder lengre fra fossen på grunn av fossespruten, om vinteren mildere inntil fossen eventuelt fryser til med is. Artene i fosse-eng må tåle å fryse inn i is om vinteren.
Fossespruten avtar med økende avstand fra fossen, ettersom vanntilførselen endrer seg fra "fosseregn" med tunge dråper nær fossen til fint "fossestøv" lengre unna. TD04-M005-03 Intermediær til litt kalkrik fosse-eng med fosseyrpreg omfatter fosse-eng med middels kraftig vannsprutintensitet, det vil si nærmere fossen enn TD04-M005-01. Kartleggingsenheten forekommer på intermediær til litt kalkrik mark, og mangler kalkkrevende arter. Fosse-eng har også blitt brukt til fôrhøsting og beite, og overganger mot NA-TK01 Semi-naturlig eng forekommer. Flere arter er felles. Informasjon om tidligere bruk og tydelig innslag av semi-naturlige engarter kan være til hjelp for å skille mellom typene. Mange av de samme artene som i TD04-M005-01 forekommer i kartleggingsenheten. Sølvbunke Deschampsia cespitosa og rødsvingel Festuca rubra er vanlig sammen med blant annet sløke Angelica sylvestris, myrmjølke Epilobium palustre, strandrør Phalaris arundinacea, bakkesoleie Ranunculus acris og rosenrot Rhodiola rosea.
Moser er vanlig i fosse-eng og i bunnsjiktet i denne kartleggingsenheten er svært rik på moser. Noen eksempler av mange mulige er sumplundmose Brachythecium rivulare, gullhårmose Breutelia chrysocoma, sumpbroddmose Calliergonella cuspidata , engbroddmose Calliergonella lindbergii, pelssåtemose Campylopus atrovirens, glanssåtemose Campylopus gracilis, bregnejamnemose Plagiothecium platyphyllum, heigråmose Racomitrium lanuginosum, engkransmose Rhytidiadelphus squarrosus og grasmose Straminergon stramineum.
-
Identifisering
Relativt tydelige, lyse til mørkt grønne, relativt homogene og treløse partier inntil fosser. Skilles oftest godt mot omkringliggende berg og skog. Bratt terreng, kan ligge i skygge på flybilder.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten forekommer spredt over det meste av landet der større fosser og stryk har tilstrekkelig stor påvirkning i form av vannsprut på omgivende natur. Den er best utviklet på Vestlandet og i Nord-Norge.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TD04-M005-01, TD04-M005-04 og TD04-M005-05. Fosse-eng med svakt beitepreg kan også ha likhetstrekk med NA-TK01 Semi-naturlig eng.
Kartleggingsenheten inneholder basistrinn LM-VS_d langs vannsprutintensitet, og basistrinn LM-KA_de fra T15-C-1 og basistrinn LM-KA_f fra T15-C-2 i NiN 2.