Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Natursystem chevron_right Fastmarkssystemer chevron_right Fosse-eng chevron_right Intermediær til litt kalkrik fosse-eng med fossestøv og -tåkepreg

Intermediær til litt kalkrik fosse-eng med fossestøv og -tåkepreg

map TD04-M020-01

Kartleggingsenhet 1:20 000

Fosse-eng omfatter naturlig åpne, ofte grunnlendte, men jorddekte, engpregete fastmarksarealer i fossesprutsonen langs elver med store fosser og fossestryk. Kartleggingsenheten forekommer i ytre del av fossesprutsonen, lengst fra fossen. Den er knyttet til intermediær til litt kalkrik mark.

Se kartleggingsveiledere open_in_new

NA-TD04 Fosse-eng finnes i fossesprutsonen fra større fosser og fossestryk. Her dannes naturlig åpen engpreget vegetasjon, særlig ved nedre del av fossen, mellom fosseberg helt inntil og skog eller fjellhei og andre åpne fastmarkstyper lengre unna fossen. Skog etableres ikke, først og fremst fordi vedplanter ikke tåler innfrysing i is om vinteren med påfølgende frostskader. Typen karakteriseres av konstant fuktig mikroklima, sterkest i flomperioder, og tørrere i perioder med lavere vannføring. Tilførsel av fossesprut er avhengig av vannføring og fallhøyde i fossen, og fossespruten modereres også av terrenget omkring fossen. Om sommeren er det kjøligere i fosse-eng enn i tilgrensende områder lengre fra fossen på grunn av fossespruten. Om vinteren er det oftest mildere inntil fossen eventuelt fryser til med is. Artene i fosse-eng må tåle å fryse inn i is om vinteren.

Fossespruten avtar med økende avstand fra fossen ettersom vanntilførselen endrer seg, fra "fosseregn" med tunge dråper nær fossen til fint "fossestøv" lengre unna. TD04-M005-01 Intermediær til litt kalkrik fosse-eng med fossestøv og -tåkepreg omfatter fosse-eng med svakest vannsprutintensitet, det vil si lengst fra fossen. Kartleggingsenheten forekommer på intermediær til litt kalkrik mark, og mangler sterkt kalkkrevende arter. Den karakteriseres av arter som favoriseres av fuktig mikroklima, og samtidig tåler å fryse inn i is om vinteren. Typisk er også et bunnsjikt med fuktighetskrevende moser. Flere arter i kartleggingsenheten tåler også tørrere perioder og er felles med andre åpne, engpregete kartleggingsenheter. Mange steder har fosse-enger blitt brukt til fôrhøsting og beite, og overganger mot NA-TK01 Semi-naturlig eng forekommer. Flere arter er felles for de to hovedtypene. Informasjon om tidligere bruk og tydelig innslag av semi-naturlige engarter kan være til hjelp for å skille mellom typene. Eksempler på arter i kartleggingsenheten er sløke Angelica sylvestris, hundekvein Agrostis canina, fjellmarikåpe Alchemilla alpina, skogrørkvein Calamagrostis phragmitoides, hvitbladtistel Cirsium heterophyllum, sølvbunke Deschampsia cespitosa, tepperot Potentilla erecta, engsyre Rumex acetosa og vendelrot Valeriana sambucifolia. I bunnsjiktet dominerer moser og både dekning og artsantall er høyere enn i NA-TK01 Semi-naturlig eng. Eksempler er blant annet heimose Anastrepta orcadensis, småstylte Bazzania tricrenata, fleinljåmose Dicranodontium denudatum, heigråmose Racomitrium lanuginosum og kystkransmose Rhytidiadelphus loreus.

  • Identifisering

    Relativt tydelige, lyse til mørkt grønne, relativt homogene og treløse partier inntil fosser, som vanligvis skiller seg klart fra omkringliggende berg og skog. Bratt terreng, kan ligge i skygge på flybilder.

  • Utbredelse og forekomst

    Kartleggingsenheten forekommer spredt over det meste av landet der større fosser og stryk har tilstrekkelig stor påvirkning i form av vannsprut på omgivende natur. Den er best utviklet og vanligst på Vestlandet og i Nord-Norge, vest for vannskillet.

  • Forvekslingsenheter

    Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TD04-M020-02 og TD04-M020-03. Fosse-eng med svakt beitepreg kan også ha likhetstrekk med NA-TK01 Semi-naturlig eng.

  • Relasjon til NiN 2.3

    Kartleggingsenheten inngår i T15-E-1 og delvis i T15-E-2 (basistrinn LM-KA_f) i NiN 2.

TD04-M005-01

KA_def, VS_bc

Bratli H, Halvorsen R, Høitomt T, Ihlen PG og Brynjulvsrud JG (2021). Utvikling av kunnskapsgrunnlaget for beskrivelse av fossesprutsoner i Natur i Norge (NiN). – Universitetet i Oslo Naturhistorisk Museum Rapport 99: 1–142.

Ihlen PG og Eilertsen L (2012). Framlegg til faggrunnlag for fossesprøytsoner i Norge. – Rådgivende biologer Rapport 1557: 1–60.

Meyer OB (red.) (1984). Breheimen - Stryn. Konsesjonsavgjørende botaniske undersøkelser. Botanisk Institutt Universitetet i Bergen Rapport 34: 1–296.

Odland A (1990). Endringer i flora og vegetasjon som følge av vannkraftutbyggingen i Aurlandsdalen. NINA Forskningsrapport 15: 1–76.

Odland A (1991). Klassifisering av vassdrag på Vestlandet ut fra deres floristiske sammensetning. NINA Forskningsrapport 16: 1–88.

Odland A, Birks HH, Botnen A, Tønsberg T og Vevle O (1991). Vegetation change in the spray zone of a waterfall following river regulation in Aurland, Western Norway. Regulated Rivers: Research and Management 6: 147-162.

Vevle O (1979). Plant communities of extreme habitats in the spray zone of some waterfalls in Aurlandsvassdraget, Sogn, Western Norway - and their extinction. I: Wilmanns O og Tüxen R (red.) Werden und Vergehen von Planzengesellschaften, s. 401–415. Cramer, Vaduz.