Fosse-eng omfatter naturlig åpne, ofte grunnlendte, men jorddekte, engpregete fastmarksarealer i fossesprutsonen langs elver med store fosser og fossestryk. Kartleggingsenheten forekommer i ytre del av fossesprutsonen, lengst fra fossen. Den er knyttet til intermediær til litt kalkrik mark.
NA-TD04 Fosse-eng finnes i fossesprutsonen fra større fosser og fossestryk. Her dannes naturlig åpen engpreget vegetasjon, særlig i nedre del av fossen, mellom fosseberg helt inntil og skog eller fjellhei og andre åpne fastmarkstyper lengre unna fossen. Skog etableres ikke, først og fremst fordi vedplanter ikke tåler innfrysing i is om vinteren med påfølgende frostskader. Typen karakteriseres av konstant fuktig mikroklima, sterkest i flomperioder, og tørrere i perioder med lavere vannføring. Mange arter tåler også tørrere perioder. Tilførsel av fossesprut er avhengig av vannføring og fallhøyde i fossen, og fossespruten modereres også av terrenget omkring fossen. Om sommeren er det kjøligere i fosse-eng enn i tilgrensende områder lengre fra fossen på grunn av fossespruten, om vinteren mildere inntil fossen eventuelt fryser til med is. Artene i fosse-eng må tåle å fryse inn i is om vinteren.
Fossespruten avtar med økende avstand fra fossen, ettersom vanntilførselen endrer seg fra "fosseregn" med tunge dråper nær fossen til fint "fossestøv" lengre unna. TD04-M005-01 Intermediær til litt kalkrik fosse-eng med fossestøv og -tåkepreg omfatter fosse-eng med svakest vannsprutintensitet, det vil si lengst fra fossen. Kartleggingsenheten forekommer på intermediær til litt kalkrik mark, og mangler kalkkrevende arter. Fosse-eng har også blitt brukt til fôrhøsting og beite, og overganger mot NA-TK01 Semi-naturlig eng forekommer. Flere arter er felles. Informasjon om tidligere bruk og tydelig innslag av semi-naturlige engarter kan være til hjelp for å skille mellom typene. Eksempler på arter i kartleggingsenheten er sløke Angelica sylvestris, hundekvein Agrostis canina, fjellmarikåpe Alchemilla alpina, skogrørkvein Calamagrostis phragmitoides, hvitbladtistel Cirsium heterophyllum, sølvbunke Deschampsia cespitosa, tepperot Potentilla erecta, engsyre Rumex acetosa og vendelrot Valeriana sambucifolia. I bunnsjiktet dominerer moser og både dekning og artsantall er høyere enn i NA-TK01 Semi-naturlig eng. Eksempler er blant annet heimose Anastrepta orcadensis, småstylte Bazzania tricrenata, fleinljåmose Dicranodontium denudatum, heigråmose Racomitrium lanuginosum og kystkransmose Rhytidiadelphus loreus.
-
Identifisering
Relativt tydelige, lyse til mørkt grønne, relativt homogene og treløse partier inntil fosser. Skilles oftest godt mot omkringliggende berg og skog. Bratt terreng, kan ligge i skygge på flybilder.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten forekommer spredt over det meste av landet der større fosser og stryk har tilstrekkelig stor påvirkning i form av vannsprut på omgivende natur. Den er best utviklet på Vestlandet og i Nord-Norge.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TD04-M005-02 og TD04-M005-04. Fosse-eng med svakt beitepreg kan også ha likhetstrekk med NA-TK01 Semi-naturlig eng.
Kartleggingsenheten inneholder basistrinn LM-VS_bc langs vannsprutintensitet, og basistrinn LM-KA_de fra T15-C-1 og basistrinn LM-KA_f fra T15-C-2 i NiN 2.