Aktiv skredmark

NA-TE02

Hovedtype

Hovedtypen omfatter ustabilt grus- eller finere mineralsubstrat i bratte skråninger langs elver og bekker, preget av aktive skredprosesser.

Se kartleggingsenheter arrow_downward

NA-TE02 Aktiv skredmark omfatter åpne, ikke jorddekte skråninger dominert av fint mineralmateriale (dominerende kornstørrelse fra leire til grus), som holdes åpne av aktive skredprosesser. Med skred menes at stedegne masser (jord, sand, silt eller leire, eller stein og snø) løsner fra underlaget og sklir nedover en skråning. NA-TE02 Aktiv skredmark kjennetegnes ved at skredene ikke er større enn at arealenhetene opprettholder en mosaikk av nytt nakent mineralsubstrat og substrat som i hvert fall i noen grad er kolonisert av karplanter, moser eller lav. Åpen skredmark finnes hyppigst i bratte skråninger langs elver og bekker som renner gjennom tjukke, sorterte løsmasselag, det vil si løsmasser med liten variasjon i dominerende kornstørrelse. Typiske eksempler er ravinedaler i marine leirsedimenter og V-daler gjennom terrasser i breelv- eller bresjøsedimenter. Når rennende vann undergraver slike løsmasseskråninger utløses gjentatte småskred. Skråningens helning, som er avhengig av hvor sterke krefter som holder løsmassene sammen, forblir nær konstant over lang tid.NA-TE02 Aktiv skredmark har en artssammensetning som i stor grad er preget av tilfeldigheter i kolonisering. Flere mosearter som er tilpasset spesifikke substrattyper har imdlertid tyngdepunkt i denne hovedtypen (se avsnittet om inndeling).

NA-TE02 Aktiv skredmark omfatter løsmasser uten jorddekke, med kornstørrelser fra leire til grus, som holdes åpne av aktive skredprosesser. Definerende LKM er LM-SU Skredutsatthet, som er en destabiliserende forstyrrelsesgradient. Innslagspunktet er LM-SU_b klart skredutsatt.

Hovedtypen er sjelden fordi den forutsetter en spesiell kombinasjon av miljøforhold som ikke ofte er realisert. Den dekker vanligvis små arealer der den forekommer. Leir- og siltskred forekommer langs bekker og elver under marin grense, det vil si i et belte langs kysten med varierende bredde. Sand- og grusskred forekommer spredt langs større elver.

NA-TE02 Aktiv skredmark deles i tre grunntyper på grunnlag av LM-DK Dominerende kornstørrelse som er vLKM for hovedtypen: leir- og siltskred (LM-DK_AB), sandskred (LM-DL_C) og grusskred (LM-DK_D).
Blant blad- og levermoser med tyngdepunkt i leir- og siltskred kan nevnes lommemoser Fissidens spp. og gaffelmoser Riccia spp. Sandgråmose Racomitrium canescens agg. har et klart tyngdepunkt i sandskred, der den ofte finnes sammen med rabbebjørnemose Polytrichum piliferum. Grusskred har oftest sparsomt artsinventar, og kjennetegnes ved at sandgråmosen ofte mangler.

NA-TD02 Flomskredmark og NA-TE02 Aktiv skredmark skilles ved at NA-TD02 Flomskredmark er betinget av permafrost. Substratet, som ofte er fuktig, består hovedsakelig eller for en stor del av silt som er spredd utover et større, oftest svakt skrånende område (LM-HF Helningsrelatert forstyrrelsesintensitet basistrinn LM-HF_a svakt skrånende, dvs. 4–15°) som inngår i en elvevifte (landformenheten FL-D10). NA-TE02 er på sin side knyttet til bratte elveskråninger (LM-HF_c; 30–60°) og landformene FL-D05 Leirravine eller FL-D07 Elveskrent.
NA-TE02 Aktiv skredmark og NA-TG01 Nakne løsmasser Grensa mellom NA-TE02 Aktiv skredmark og "historisk skredmark", som i NiN 3 utgjør en egen løsmassetype, LM-LT_F massetransportert materiale og plasseres i hovedtypen NA-LG01 Nakne løsmasser, trekkes slik at områder med tydelige spor etter massive skred med stor romlig utstrekning skal plasseres i NA-LG01 dersom det er svært liten sannsynlighet for nye skred på stedet i løpet av en 100(–200)-årsperiode. Da fungerer skredområdet som et avgrenset økosystem preget av historisk disruptiv forstyrrelse og vil gjennomgå en langsom primær suksesjon.

De geomorfologiske prosessene som gir opphav til aktiv skredmark er godt forstått, men kunnskapen om variasjon i artssammensetning innenfor hovedtypen er svært mangelfull fordi systematiske vegetasjonsøkologiske undersøkelser ikke er utført. Det er derfor stor usikkerhet med hensyn til hvorvidt det er grunnlag for å opprettholde egne grunntyper for sand- og grusskred, og om noen av oLKM-ene burde gi opphav til egne grunntyper.

Tilsvarende hovedtype i NiN 2.3, med samme navn, er T17. NA-TE02 omfatter imidlertid bare tre av de fire grunntypene i T17. Grunntypen T17-1 Jordskred er i NiN 3 delvis erstattet av tre grunntyper av NA-TG01 Nakne løsmasser (NA-TG01-47 Udifferensiert historisk jordskred, NA-TG01-48 Snøleiepreget historisk jordskred og NA-TG01-49 Skogsmarkspreget historisk jordskred). Årsaken til denne endringen er at et område for å tilordes NA-TE02 Aktiv skredmark må ha preg av aktive skredprosesser. Det øvre jordsmonnet, med høyt organisk innhold, har i beste fall en tjukkelse på 30–40 cm, og vil (i motsetning til overveiende uorganiske sedimenter som kan ha tjukkelse på mange titalls meter over flere kvadratkilometer) raskt eroderes vekk dersom prosessene er aktive. ‘Aktiv jordskredmark’ vil derfor i beste fall være en kortvarig overgangstype, i verste fall en ikke-realisert kombinasjon av egenskaper. De aller fleste jordskred representerer en engangsbegivenhet og bør derfor oppfattes som historisk skredmark.

Kartleggingsenheter under Aktiv skredmark

En kartleggingsenhet er satt sammen av en eller flere grunntyper, avhengig av hvilken målestokk den er tilpasset kartlegging etter. Hver beskrivelse inneholder karakteristiske trekk ved enheten, lister med kjennetegnende arter og praktiske tips som kan være til hjelp i naturtypebestemmelse og kartlegging.
MÅLESTOKK