Hovedtypen omfatter åpen, leire- til blokkdominert flomfastmark langs elver og innsjøer uten stabilt vegetasjonsdekke
-
Rune Halvorsen CC BY-SA 4.0Joranger, Marheimsgilet, Luster, Sogn og Fjordane.
NA-TE03 Åpen flomfastmark omfatter åpne fastmarksarealer i flombeltet, først og fremst langs større elver (\elveører\), men finnes også på innsjø-landstrand. Hovedtypen finnes på sorterte sedimenter med dominerende kornstørrelse fra leire til blokk. Åpen flomfastmark langs elver utsettes for veksling mellom erosjon, det vil si utvasking, og sedimentasjon, det vil si avsetning av finmateriale. Erosjon finner sted i perioder med stor og økende vannføring mens sedimentasjon finner sted når vannføringen avtar. Vannets eroderende kraft er avhengig av vannhastigheten og hvor mye sedimenter elva transporterer. Langs innsjøer finnes NA-TE03 Åpen flomfastmark først og fremst langs bredden av store innsjøer der bølgevirkningen er størst.
For at flommarka skal forbli åpen, må vannets forstyrrelseseffekt periodevis være sterk nok til at vedvekster ikke klarer å etablere seg og/eller opprettholde stabile bestander over tid. Vanligvis øker vannforstyrrelseseffekten fra flommarkas øvre grense mot ikke flompåvirket fastmark nedover i elveløpet eller i flombeltet langs innsjøer, men under storflom kan hele flommarka bli utsatt for sterk forstyrrelse. De største sammenhengende arealenhetene av åpen flomfastmark finnes på elvesletter (innlandsdeltaer) og langs større elver i flate dalbunner, særlig der elver møtes.
Artssammensetningen i NA-TE03 Åpen flomfastmark er preget av LM-VF Vannforstyrrelsesintensitet som destabiliserende forstyrrelsesagens, og består av arter som evner å kolonisere blottlagt, gjerne ustabilt mineralsubstrat. Artssammensetningen varierer systematisk mellom ulike kornstørrelser. Småvokste karplanter (\pusleplanter\) er vanlig på leire- og siltdominert substrat. Sand- og grussubstrat koloniseres av større planter og busker, for eksempel klåved Myricaria germanica, samt spesialiserte moser som for eksempel sandgråmose Racomitrium canescens agg. Påvekstalger dominerer på stein- og blokksubstrat. Åpen flomfastmark langs elver som renner fra fjell til fjord har ofte et betydelig innslag av fjellplanter som resultat av tilførsel av elvetransporterte frø.
NA-TE03 Åpen flomfastmark omfatter løsmasser uten jorddekke, over hele spekteret av kornstørrelser fra leire til blokk, i flombeltet langs elver eller innsjøer, det vil si betinget av LM-TV_i nedre supralittoral/nedre bølgeslagsbelte eller lavere trinn. Hovedtypen er preget av sterk nok vannbetinget forstyrrelse (LM-VF_f temmelig eksponert eller høyere) til at permanent dominans av vedvekster eller sammenhengende, engpreget vegetasjon forhindres.
Flommarker har særlig stor horisontal utstrekning på elvesletter i nedre deler av store vassdrag der dalene flater ut (for eksempel Glommas delta i Nordre Øyeren) og i slake dalpartier i innlandet, blant annet omkring deltaer der mindre elver munner ut i en annen, større elv [for eksempel Follas delta i Glomma i Alvdal (Hedmark), Grimsas delta i Folla i Folldal (Hedmark), Visas delta i Otta i Lom (Oppland) og Grøvus utløp i Driva i Sunndal (Møre og Romsdal)]. Store sedimentasjonsflater som over lengre tid forblir åpne, der det skjer en netto sedimentering av sand og grus, finnes der breelver går gjennom store elvesletter (sandurer). Det best utviklete sandurområdet i Norge er Fåbergstølsgrandane i Jostedalen. NA-E03 Åpen flomfastmark finnes også stedvis i landstrandbeltet langs innsjøer, først og fremst på steder der strandas øvre del er svært flat og derfor har stor horisontal utstrekning.
NA-TE03 Åpen flomfastmark deles i seks grunntyper. Hovedtypen deles i fem hovedtypetilpassete klasser på grunnlag av LM-DK Dominerende kornstørrelse: leire (LM-DK_A), silt (LM-DK_B), sand og grus (LM-DK_CD), stein og blokk (LM-DK_EF) og stor blokk (LM-DL_G). Åpen flomfastmark på stein deles i to grunntyper basert på LM-KA Kalkinnhold.
Hovedtypen omfatter en viss, forutsigbar variasjon, men langs elver er artssammensetningen er i stor grad uforutsigbar og bestemt av siste storflom og suksesjonsforløpet deretter. Tre oLKM er relevante for denne hovedtypen:
LM-HT Tråkkintensitet kan brukes til å beskrive husdyrtråkk, først og fremst av storfe, på steder der utmaksbeite innbefatter en elvebredd. På fint substrat (leire og silt) kan NA-TE08 inneholde \pusleplanter\.
LM-IF Isbetinget forstyrrelsesintensitet adresserer variasjon i omfanget av isskuring, som først og fremst finner sted langs bredden av store innsjøer.
LM-VF Vannbetinget forstyrrelsesintenstet åpner for å beskrive variasjon mellom flommark langs normalt flomutsatte elver og elver som utsattes for et ekstremt eller disruptivt flomregime (LM-VF_hy).
NA-TE03 Åpen flomfastmark og NA-TE04 Langvarig oversvømt flommark kjennetegnes ved forskjellige flomregimer. Mens flomregimet i NA-TE03 er styrt av vannføringen i elver og/eller vannstanden i innsjøer, har NA-TE04 et årsperiodisk flomregime som medfører at marka er kontinuerlig vanndekt mens marka er frossen. NA-TE03 forekommer langs elver og innsjøer, NA-TE04 finnes i groper i dødislandskap.
NA-TE03 Åpen flomfastmark og NA-TE08 Flommarkseng NA-TE03 mangler sluttet, engpreget vegetasjon og kjennetegnes av mer spredte planteindivider i eksponert mineralsubstrat. NA-TE08 kjennetegnes av en sammenhengende, gras- eller urtepreget vegetasjon på mer eller mindre jorddekt mark.
Tilsvarende hovedtype i NiN 2.3 er T18 Åpen flomfastmark. Grunntypen T18-6, \åpen flomfastmark på sand med klart erosjonspreg\, i hovedtypen T18 åpen flomfastmark i NiN 2 inngår i NiN 3 i hovedtypen NA-TE04 Langvarig oversvømt flommark. Åpen flomfastmark med sluttet, engpreget vegetasjon er i NiN 3 fraskilt som egen hovedtype, NA-TE08 Flommarkseng.
Vegetasjonen på elveører (åpen flomfastmark) i Sør- og Midt-Norge er beskrevet i større arbeider av Galten (1978), Klokk (1980, 1981) og Fremstad (1981). Vegetasjonen på sanduren ved Fåbergstølsgrandane i Jostedalen er beskrevet av Odland et al. (1989). Til tross for disse undersøkelsene, er vår kunnskap om den langsiktige dynamikken i åpne flomfastmarkssystemer mangelfull. Eksempler på kunnskapshull er i hvor stor grad artssammensetningen bestemmes av årvisse flombegivenheter sammenliknet med betydningen av suksesjon etter svært store flommer.
Fremstad E (1981) Flommarksvegetasjon ved Orkla, Sør-Trøndelag. Gunneria 38: 1-90.
Galten E (1978) Elvekantvegetasjon i sentrale deler av Sør-Norge. Cand. real.-oppgave, Universitetet i Oslo, upublisert, Oslo.
Klokk T (1980) River bank vegetation along lower parts of the river Gaula, Orkla and Stjørdalselva, Central Norway. Det kongelige norske Videnskabers Selskab Skrifter 1980: 4: 1-70.
Klokk T (1981) Classification and ordination of river bank vegetation from middle and upper parts of the river Gaula, Central Norway. Det kongelige norske Videnskabers Selskab Skrifter 1981: 2: 1-43.
Odland A, Aarrestad PA. og Kvamme M (1989) Botaniske undersøkelser i forbindelse med vassdragsregulering i Jostedalen, Sogn og Fjordane. Botanisk Institutt Universitetet i Bergen Rapport 47: 1-210.
