Kartleggingsenheten omfatter åpen fastmark på leire, silt, sand eller grus uten stabilt vegetasjonsdekke i flomsonen langs elver og innsjøer.
Kartleggingsenheten forekommer langs elver og innsjøer på strender med silt, leire, sand eller grus på beskyttede eller litt eksponerte steder, ofte i indre del av elveører, flomløp eller evjer. Den omfatter også sandur der breelver passerer større elvesletter med så sterk flomeksponering at tresjikt ikke dannes. Åpen flomfastmark langs elver utsettes for veksling mellom erosjon og sedimentasjon av finmateriale. Erosjon finner sted i perioder med stor og økende vannføring, mens sedimentasjon finner sted når vannføringen avtar. Vannets eroderende kraft er avhengig av vannhastigheten og hvor mye sedimenter elva transporterer. Langs innsjøer finnes NA-TE03 Åpen flomfastmark først og fremst langs bredden av store innsjøer der bølgevirkningen er størst. Kartleggingsenheten består av åpen og pionerpreget vegetasjon dominert av dominert av moser, urter, graminider og spredte busker. Småvokste karplanter og moser er vanlig på leire- og siltdominert substrat, mens busker kan komme inn på litt grovere substrat. Vegetasjonen kan være nokså glissen med nakne flekker. Klåved Myricaria germanica og spesialiserte moser som for eksempel sandgråmose Racomitrium canescens agg. forekommer i kartleggingsenheten. Tresjikt mangler. Kartleggingsenheten omfatter både intermediær og kalkrik mark (LM-KA_defgh). Flompåvirkningen er lavere enn for TE03-M020-02 og TE03-M020-03. Den skilles også fra disse kartleggingsenhetene etter kornstørrelse.
-
Identifisering
Kartleggingsenheten forekommer på svakt hellende flater langs innsjøer og elver. Den har ofte lyse farger i flybilder på grunn av lav vegetasjonsdekning, men økende grønnfarge følger med mer vegetasjon. Økende vegetasjonsdekning mot innerkant, ofte med striper av vegetasjon. Den opptrer også som banker og øyer ute i elveløpet. Kan variere noe i utstrekning over tid på grunn av elvas dynamikk.
-
Utbredelse og forekomst
Svakt hellende flater i tilknytning til innsjøer og elver. Kartleggingsenheten har størst utstrekning i nedre del av vassdrag, der dalene flater ut. Typisk også i slake dalstrekninger og der en elv munner ut i en annen elv. Ofte i flomløp og evjer, eller i mosaikk med åpen flomfastmark på sand, grus og stein. Kan også finnes på flate strender langs store innsjøer. Store sedimentasjonsflater kan dannes der breelver krysser en elveslette. Kan variere noe i utstrekning over tid på grunn av elvas dynamikk.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er TE03-M020-02 og TE03-M020-03. Den har likhetstrekk med NA-TE08, som kjennetegnes av en sammenhengende, gress- eller urtepreget vegetasjon. NA-TE04 Langvarig oversvømt flommark har et årsperiodisk flomregime som medfører at marka er kontinuerlig vanndekt mens marka er frossen. Den finnes i groper i dødislandskap.
-
Relasjon til NiN 2.3
Kartleggingsenheten tilsvarer grunntype T18-2, T18-3 og T18-4 i NiN 2, det vil si kartleggingsenheten T18-C-1 på sand og grus og T18-C-2. Den inngår dermed også i T18-E-1.
TE03-M005-01,02
DK_ABCD, [KA_defgh]