Ferskvannsdriftvoll

NA-TE07

Hovedtype

Mark i øvre del av flombeltet langs store innsjøer, preget av tilførsel og akkumulering av organisk materiale.

Se kartleggingsenheter arrow_downward

NA-TE07 Ferskvannsdriftvoll omfatter et belte, ofte smalt og fragmentarisk, i øvre geolittoral- og nedre supralittoralbelte i beskyttete viker langs bredden av store innsjøer som er dominert av organisk driftmateriale, som for eksempel kvister, lauv, rakler og pollen. Hovedtypen er betinget av at det stadig driver i land nytt materiale, for eksempel i flomperioder. Dersom dette materialet komposteres så langsomt at tilførselen holder tritt med nedbrytningen, vil marka konstant dekkes av organisk materiale i ulike nedbrytningsstadier og det oppstår en ferskvannsdriftvoll. I likhet med "søsterhovedtypen" på havstrender, NA-TE06 Driftvoll, finnes et sterkt innslag av nitrofile pionérarter. Eksempler på typiske arter i denne hovedtyen er krypkvein Agrostis stolonifera, nikkebrønsle Bidens cernua, sumpforglemmegei Myosotis laxa agg. og vasspepper Persicaria hydropiper.

NA-TE07 Ferskvannsdriftvoll omfatter belter i øvre del av flommarka langs større innsjøer (kombinasjonen av LM-TV_ghi Tørrleggingsvarighet: øvre og øverste landstrandbelte og nedre bølgeslagsbelte, og LM-SA_0a ferskvann), dominert av ilanddrevet organisk materiale (LM-ST Substrattype: driftmateriale).

Hovedtypen er kjent fra noen få steder langs de store innsjøene på Østlandet, for eksempel Mjøsa og Øyeren, som tilføres store mengder driftmateriale fra store elver (henholdsvis Gudbrandsdalslågen og Glomma) i flomperioder. Frmstad (1997) angir at typen O2 Ferskvann-driftvoll, som svarer til NA-TE07, dessuten finnes på Jæren og Karmøy. Sannsynligvis finnes hovedtypen som fragmenter i et betydelig antall sjøer.

NA-TE07 Ferskvanndriftvoll inneholder bare en grunntype.

0

Kunnskapen om hovedtypen er mangelfull. Den har ikke vært gjenstand for vegetasjonsøkologiske undersøkelser, men er nevnt av Fremstad (1997) som gir en kort beskrivelse basert på egne observasjoner. Det er behov for kunnskap om variasjon, både i rom (artssammensetning og miljøforhold) og tid (stabilitet og dynamikk).

NA-TE07 tilsvarer hovedtypen T23 i NiN 2.3 med samme navn.

Fremstad (1997) skriver at variasjonen innen typen trolig er liten. To oLKM er tentativt angitt for hovedtypen:

 

LM-VF Vannforstyrrelsesintensitet adresserer variasjon i graden av eksponering for bølgepåvirkning.

LM-VM Vannmetning kan brukes for å beskrive variasjon i markfuktighet innenfor hovedtypen, først og fremst betinget av vanntilførsel fra fastmark som holder marka fuktig også i perioder med middels eller lav vannføring.

Menneskepåvirkning Fremstad (1997) skriver at hovedtypen "muligens [er] kulturbetinget". Det kan for eksempel være tilfellet for forekomstene på Jæren, i et område med intensiv jordbruksdrift.

Fremstad E (1997) Vegetasjonstyper i Norge. Norsk Inst. Naturforsk. Temahefte 12: 1-279.

Kartleggingsenheter under Ferskvannsdriftvoll

En kartleggingsenhet er satt sammen av en eller flere grunntyper, avhengig av hvilken målestokk den er tilpasset kartlegging etter. Hver beskrivelse inneholder karakteristiske trekk ved enheten, lister med kjennetegnende arter og praktiske tips som kan være til hjelp i naturtypebestemmelse og kartlegging.
MÅLESTOKK