Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg

NA-TO04

Hovedtype

Hovedtypen omfatter ulike typer jordbruksmark med intensiv hevd, men som ikke blir pløyd.

Se kartleggingsenheter arrow_downward

NA-TO04 Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg omfatter jordbruksmark som har det til felles at marka ikke pløyes opp, samtidig som den er preget av intensiv drift. Denne beskrivelsen passer på et betydelig variasjonsspekter – fra arealer der det dyrkes korn, grønnsaker eller grovfôrproduksjon til upløyd, overbeitet mark (for eksempel hestepaddocker der all vegetasjon er borte). Arealer der det dyrkes gress kan bli beitet eller slått. Den intensive driften omfatter oftest regelmessig gjødsling og tilsåing med nyttevekster. Dekkvekster kan inngå for å redusere oppslag av ugress, avrenning av næringsstoffer og jorderosjon. Siden jorda ikke pløyes, er sprøyting mot ugress ofte nødvendig. Grunn markarbeiding i øvre jordlag med harv kan forekomme, men jorda blir ikke vendt med plog.

NA-TO04 Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg er definert av kombinasjonen av miljøvariablene og basistrinnene LM-HM Markbearbeidingsintensitet (basistrinn LM-HM_0 uryddet mark, LM-HM_a mark ryddet for stein eller LM-HM_b ryddet mark med utjevnet overflate), LM-HG Gjødslingsintensitet (basistrinn LM-HG_c sterk gjødslingsintensitet) og LM-HH Høstingsintensitet (basistrinn HH_c intensiv utnytting eller HH_y svært intensiv utnytting).

Kunnskap om utbredelse og forekomst til NA-TO04 Upløyd jordbruksmark er mangelfull.

NA-TO04 Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg deles i tre grunntyper etter miljøvariablene LM-HH Høstingsintensitet og LM-HM Markbearbeidingsintensitet. LM-HH Høstingsintensitet deles i to hovedtypetilpassede trinn, HH_c intensiv utnytting eller HH_y svært intensiv utnytting.LM-HM Markbearbeidingsintensitet deles også i to hovedtypetilpassede trinn, der LM-HM_0a uryddet mark og mark ryddet for stein utgjør det ene trinnet og LM-HM_b ryddet mark med utjevnet overflate utgjør det andre trinnet.Disse trinnene kombineres til 3 grunntyper. TO04-01 intensivt høstet jordbruksmark uten markbearbeiding (LM-HH_c og LM-HM_0a) omfatter jordbruksarealer med intensiv utnytting til beite, der marka typisk er sterkt påvirket av tråkk og gjødsel fra beitedyra. TO04-02 Intensivt høstet jordbruksmark med utjevnet overflate er definert av en kombinasjon av trinnene HH_c og HM_b. Typiske eksempler på grunntypen er gressdominerte arealer som drives intensivt, men som på grunn av terrengforhold, grunnlendt mark eller andre årsaker er uegnet for pløying. TO04-03 Svært intensivt høstet jordbruksmark med utjevnet overflate (HH_y og HM_b) omfatter arealer som drives intensivt, for eksempel til kornproduksjon, men med redusert jordarbeiding. Arealer der det drives såkalt pløyefritt eller regenerativt jordbruk tilhører denne grunntypen.

Observerbar variasjon i NA-TO04 Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg kan beskrives ved hjelp av følgende miljøvariabler (oLKM):LM-HA Åpning av tresjiktet kan brukes til å beskrive variasjon fra åpen mark uten tresjikt til jordbruksmark med åpent tresjikt, typisk beitemark med glissen tresetting.LM-HR Semi-naturlig hevdregime kan benyttes for å beskrive om marka kun slås, kun beites, eventuelt benyttes til en kombinasjon av slått og beite.

NA-TO01 Åker, NA-TO02 Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg og NA-TO03 Oppdyrket varig eng. Så lenge åkeren er i aktiv bruk, kan hovedtypen knapt forveksles med noen andre hovedtyper. Kultureng i betydningen fulldyrket eng der det dyrkes gress, skal typifiseres som NA-TO01 Åker når den inngår i regelmessig rotasjon med korn og når marka pløyes opp så ofte at det ikke rekker etablere seg en flora av flerårige ugress. Det er ikke mulig å trekke noen eksakt grense for pløyeintervall, men størrelsesorden 4–7 år kan antydes. Utover i gjengroingssuksesjonen etter opphør av aktiv bruk, viskes forskjellene i artssammensetning og andre egenskaper mellom NA-TO01, NA-TO02 og NA-TO03 gradvis ut. Særlig vanskelige overganger finner vi på steder der tidligere åker eller oppdyret varig eng fortsatt brukes til jordbruksformål, for eksempel som beitemark med ekstensiv hevd (det vil si uten å pløyes, sprøytes eller sås til). Over tid vil den tidligere åkeren/enga få en artssammensetning med større innslag av arter typisk for semi-naturlige enger. Slike enger skal tilordnes NA-TO02 Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg. Fordeling av jordbruksmark med intensivt hevdpreg i seine gjengroingsstadier på hovedtypene NA-TO01 og NA-TO03 krever i mange tilfeller tilgang på historisk informasjon, for eksempel historiske flybilder. Tidligere åker har ofte en mer artsfattig vegetasjon enn tidligere oppdyrket varig eng, der arter med klonal vekst danner velavgrensete flekker.

Hovedtypen er ny i NiN 3.0. Grunntypene TO04-01 og TO04-02 omfatter deler av to grunntyper i T45 Oppdyrket varig eng i NiN 2.3: T45-1 oppdyrket lite intensiv slåtteeng og T45-2 oppdyrket lite intensiv beitemark.

NA-TO04 Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg er en ny hovedtype i NiN 3.0. Kunnskap om variasjon i artssammensetning og miljøforhold innenfor hovedtypen er mangelfull. Det er kjent at pløyefrie jordbruksarealer har en artssammensetning av bakterier, mikrofauna og sopp som skiller seg fra sammensetningen av jordbunnsorganismer på arealer der det drives konvensjonelt landbruk med pløying. Dette er mangelfullt undersøkt.

-Utfyllende beskrivelse av grunntypen TO04-01 Intensivt høstet jordbruksmark uten markbearbeiding. Denne grunntypen omfatter jordbruksarealer med så høyt beitetrykk at marka blir kraftig opptråkket og tydelig gjødslingspreget. Eksempler er oppsamlingsplasser, luftegårder, hestepaddocker og nedtråkkede arealer rundt saltsteiner og fôringsplasser. Dette er jordbruksarealer som i NiN 2 ble plassert i T45 Oppdyrket varig eng. Opprettelsen av hovedtypen NA-TO04 Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg reduserer heterogeniteten innenfor hovedtypen oppdyrket varig eng (NA-TO03 i NiN 3, T45 i NiN 2.3) og gjør at de ovenfor nevnte arealene kan tilordnes en enhet som bedre samsvarer med de faktiske naturforholdene på disse arealene.-Utfyllende beskrivelse av grunntypen TO04-02 Intensivt høstet jordbruksmark med utjevnet overflate Denne grunntypen omfatter arealer der det drives intensiv gressproduksjon, men som på grunn av terrengforhold, grunt jordsmonn, forekomst av bergframspring og andre hindringer ikke kan pløyes til vanlig pløyedybde. Dette er gjerne arealer som gjødsles for å øke produksjonen og som brukes til beite. Grunntypevariasjonen innenfor NA-TO04 sammenfaller bare i noen grad med inndelingen i AR5 (det nasjonale kartdatasettet som beskriver arealressursene ut fra produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruk). Følgende AR5-kategorier inngår ikke i i grunntypen:- Fulldyrka jord: Jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløyedybde, og kan benyttes til åkervekster eller til eng, og som kan fornyes ved pløying.- Overflatedyrka jord: Jordbruksareal som for det meste er rydda og jevna i overflata, slik at maskinell høsting er mulig.Kategorien "innmarksbeite", definert som jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt og der minst 50 % av arealet er dekket av kulturgras eller beitetålende urter, kan inngå i denne grunntypen.'-Pløyefritt jordbruk Grunntypen TO04-03 Svært intensivt høstet jordbruksmark med utjevnet overflate omfatter jordbruksmark som utnyttes intensivt blant annet til kornproduksjon, men uten at jorda pløyes. Ved å la jorda ligge upløyd reduseres utslipp av karbon fra jorda. Dette er en driftsform som har til hensikt å bygge opp og vedlikeholde jordas innhold av mikroorganismer og å øke karbonlagringen i jorda. Pløyefritt jordbruk kan inngå som en del av driftssystemet i bevaringsjordbruk (conservation agriculture) eller regenerativt jordbruk, blant annet sammen med direktesåing og bruk av dekkvekster. En mark med vegetasjonsdekke store deler av vekstsesongen får redusert ugressvekst og avrenning. Redusert jordarbeiding medfører likevel mer ugress enn ved pløying, og som i konvensjonelt jordbruk sprøytes det gjerne med plantevernmidler.

Kartleggingsenheter under Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg

En kartleggingsenhet er satt sammen av en eller flere grunntyper, avhengig av hvilken målestokk den er tilpasset kartlegging etter. Hver beskrivelse inneholder karakteristiske trekk ved enheten, lister med kjennetegnende arter og praktiske tips som kan være til hjelp i naturtypebestemmelse og kartlegging.
MÅLESTOKK