Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg

NA-TO04

Hovedtype

Hovedtypen omfatter ulike typer jordbruksmark med intensiv hevd, men som ikke blir pløyd.

Se kartleggingsenheter arrow_downward

NA-TO04 Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg omfatter jordbruksmark som har det til felles at marka ikke pløyes opp, samtidig som den er preget av intensiv drift. Denne beskrivelsen passer på et betydelig variasjonsspekter – fra arealer der det dyrkes korn, grønnsaker eller grovfôrproduksjon til upløyd, overbeitet mark (for eksempel hestepaddocker der all vegetasjon er borte). Arealer der det dyrkes gress kan bli beitet eller slått. Den intensive driften omfatter oftest regelmessig gjødsling og tilsåing med nyttevekster. Dekkvekster kan inngå for å redusere oppslag av ugress, avrenning av næringsstoffer og jorderosjon. Siden jorda ikke pløyes, er sprøyting mot ugress ofte nødvendig. Grunn markarbeiding i øvre jordlag med harv kan forekomme, men jorda blir ikke vendt med plog.

NA-TO04 Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg er definert av kombinasjonen av miljøvariablene og basistrinnene LM-HM Markbearbeidingsintensitet (basistrinn LM-HM_0 uryddet mark, LM-HM_a mark ryddet for stein eller LM-HM_b ryddet mark med utjevnet overflate), LM-HG Gjødslingsintensitet (basistrinn LM-HG_c sterk gjødslingsintensitet) og LM-HH Høstingsintensitet (basistrinn HH_c intensiv utnytting eller HH_y svært intensiv utnytting).

Kunnskap om utbredelse og forekomst til NA-TO04 Upløyd jordbruksmark er mangelfull.

NA-TO04 Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg deles i tre grunntyper etter miljøvariablene LM-HH Høstingsintensitet og LM-HM Markbearbeidingsintensitet. LM-HH Høstingsintensitet deles i to hovedtypetilpassede trinn, HH_c intensiv utnytting eller HH_y svært intensiv utnytting.LM-HM Markbearbeidingsintensitet deles også i to hovedtypetilpassede trinn, der LM-HM_0a uryddet mark og mark ryddet for stein utgjør det ene trinnet og LM-HM_b ryddet mark med utjevnet overflate utgjør det andre trinnet.Disse trinnene kombineres til 3 grunntyper. TO04-01 intensivt høstet jordbruksmark uten markbearbeiding (LM-HH_c og LM-HM_0a) omfatter jordbruksarealer med intensiv utnytting til beite, der marka typisk er sterkt påvirket av tråkk og gjødsel fra beitedyra. TO04-02 Intensivt høstet jordbruksmark med utjevnet overflate er definert av en kombinasjon av trinnene HH_c og HM_b. Typiske eksempler på grunntypen er gressdominerte arealer som drives intensivt, men som på grunn av terrengforhold, grunnlendt mark eller andre årsaker er uegnet for pløying. TO04-03 Svært intensivt høstet jordbruksmark med utjevnet overflate (HH_y og HM_b) omfatter arealer som drives intensivt, for eksempel til kornproduksjon, men med redusert jordarbeiding. Arealer der det drives såkalt pløyefritt eller regenerativt jordbruk tilhører denne grunntypen.

NA-TO01 Åker, NA-TO02 Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg og NA-TO03 Oppdyrket varig eng. Så lenge åkeren er i aktiv bruk, kan hovedtypen knapt forveksles med noen andre hovedtyper. Kultureng i betydningen fulldyrket eng der det dyrkes gress, skal typifiseres som NA-TO01 Åker når den inngår i regelmessig rotasjon med korn og når marka pløyes opp så ofte at det ikke rekker etablere seg en flora av flerårige ugress. Det er ikke mulig å trekke noen eksakt grense for pløyeintervall, men størrelsesorden 4–7 år kan antydes. Utover i gjengroingssuksesjonen etter opphør av aktiv bruk, viskes forskjellene i artssammensetning og andre egenskaper mellom NA-TO01, NA-TO02 og NA-TO03 gradvis ut. Særlig vanskelige overganger finner vi på steder der tidligere åker eller oppdyret varig eng fortsatt brukes til jordbruksformål, for eksempel som beitemark med ekstensiv hevd (det vil si uten å pløyes, sprøytes eller sås til). Over tid vil den tidligere åkeren/enga få en artssammensetning med større innslag av arter typisk for semi-naturlige enger. Slike enger skal tilordnes NA-TO02 Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg. Fordeling av jordbruksmark med intensivt hevdpreg i seine gjengroingsstadier på hovedtypene NA-TO01 og NA-TO03 krever i mange tilfeller tilgang på historisk informasjon, for eksempel historiske flybilder. Tidligere åker har ofte en mer artsfattig vegetasjon enn tidligere oppdyrket varig eng, der arter med klonal vekst danner velavgrensete flekker.

Kartleggingsenheter under Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg

En kartleggingsenhet er satt sammen av en eller flere grunntyper, avhengig av hvilken målestokk den er tilpasset kartlegging etter. Hver beskrivelse inneholder karakteristiske trekk ved enheten, lister med kjennetegnende arter og praktiske tips som kan være til hjelp i naturtypebestemmelse og kartlegging.
MÅLESTOKK