Hovedtypen omfatter rasutsatte, ikke jorddekte skråninger (urer) med mer eller mindre stabilisert, massetransportert mineralmateriale.
-
Rune Halvorsen CC BY-SA 4.0Nedre Ormelid V, Fortun, Luster, Sogn og Fjordane.
NA-TD01 Rasmark omfatter skråninger dominert av grus, stein og/eller blokker, som er resultatet av at materiale har løsnet fra en bergvegg, rullet ned skråningen under bergveggen og i løpet av mange tusen år akkumulert landformenheten FL-L08 Talus ved bergveggens fot. Talusskråninger er resultatet av fjellskred, steinskred og steinsprang utløst av frostsprengning (frostforvitring). Forvitringsmaterialet består for det meste av blokker og steiner (ur), men kan stedvis domineres av ustabil, mer eller mindre sandblandet grus.
Massebevegelse i skråninger er en geomorfologisk prosess som følger fysiske lover (f.eks. Sulebak 2007). Materialet fordeles vertikalt i rasmarka på grunn av styrtgradering, det vil si sortering som gjør at de største blokkene, som har høyest bevegelsesenergi, transporteres lengst ned og samler seg i bunnen av talusskråningen. Den dominerende kornstørrelsen øker derfor fra øverst til nederst i talusskråningen. Friksjon mellom mineralpartiklene og underlaget gjør at øvre deler av en talus typisk har en helning mellom 35 og 40 ° og at helningen avtar mot bunnen av skråningen. Nederst kan den være så lav som 20–25 °. Forekomster av renner med dominans av finere materiale er vanlig. I øvre deler av talus, på steder med god tilførsel av finmateriale som er skjermet mot sterk forstyrrelse, kan det utvikle seg en NA-TD03 Rasmarkeng.
Det grove, til dels også ustabile substratet kan ha påvekst av lav og moser. Mellom steiner og blokker kan det finnes spredte planter, også rastolerante trær, med røtter som når ned i jord som har samlet seg mellom det grovere materialet.
NA-TD01 Rasmark omfatter åpen, ikke jorddekt fastmark som tilfredsstiller kriteriet LM-RU_d svært sterkt rasutsatt.
Hovedtypen forekommer over hele landet, men er klart vanligst i områder med stort relativt relieff (dype daler med bratte sider), det vil si i midtre og indre fjordstrøk og de vestlige delene av fjellkjeden fra Rogaland til Nord-Troms.
NA-TD01 Rasmark deles i 12 grunntyper på grunnlag av tre LKM hvorav to er vLKM og én er bLKM. Hovedtypen deles først i tre hovedtypetilpassete klasser på grunnlag av LM-DK Dominerende kornstørrelse: sand og grus (LM-DK_CD), stein og blokk (LM-DK_EF) og stor blokk (LM-DL_G). Innenfor hver kornstørrelsesklasse (LM-DK) fordeles variasjonen på tre hovedtypetilpassete trinn for LM-KA Kalkinnhold. Disse betegnes henholdsvis kalkfattig (LM-KA_bc), intermediær til litt kalkrik (LM-KA_def) og sterkt kalkrik rasmark (LM-KA_ghi). Innenfor storblokket rasmark fordeles variasjonen også på LM-UE_0abc tørkeeksponert rasmark og LM-UE_defg bakli-rasmark.
Hovedtypen omfatter ikke jorddekt mark og karakteriseres derfor av en sparsom artssammensetning av moser og lav på mer eller mindre stabiliserte blokker og steiner. Så lenge substratet ligger i ro, finner det sted en langsom, primær suksesjon som starter med skorpelav og fortsetter med moser og busk- og bladlav. Suksesjonen kan nullstilles dersom substratet blir satt i bevegelse. Bare unntaksvis finnes tilfeldige karplanter mellom blokkene, steinene og i ustabil grus. Trær øker i hyppighet mot den stabiliserte periferien av store taluser fordi de lange røttene gjør det mulig å nå ned til mineraljord (og vann) under i rasmarka. Fordi hovedtypen er betinget av svært sterk forstyrrelse, er artssammensetningen sannsynligvis i stor grad preget av tilfeldigheter i spredning og kolonisering.
I oseaniske områder kan bakli-rasmarka inneholde sjeldne, oseaniske mosearter. Der er steiner og blokker ofte dekt av heigråmose Racomitrium lanuginosum.
Grundige undersøkelser av variasjon innenfor denne hovedtypen mangler, og framlegget til oLKM er derfor tentativt. Følgende tre variabler er oLKM for denne hovedtypen:
LM-BK Berggrunn med avvikende kjemisk sammensetning kan benyttes til å skille tre bergartskategorier med avvikende kjemisk sammensetning fra berg med \normal\ artssammensetning. De tre kategoriene er \olivinberg\ (LM-BK_A ultramafisk berggrunn), jern-rikt berg (LM-BK_B) og kobber-rikt berg (LM-BM_C). Olivinberg kjennetegnes først og fremst ved mangel på påvekstorganismer, mens jern- og kobberrikt berg kan huse spesialiserte mose- og lavarter.
LM-RU Rasutsatthet, som også er dLKM for hovedtypen, kan benyttes til å skille rasmarker med innslag av vegetasjon (LM-RU_d svært sterkt rasutsatt) fra rasmarker uten stabile populasjoner (LM-RU_y disruprivt rasutsatt).
LM-SV Snødekkebetinget vekstsesongreduksjon kan benyttes til å skille rasmarker med langvarig snødekke, for eksempel på grunn av hyppige snøras gjennom vinteren, fra andre rasmarker.
NA-TD01 Rasmark og NA-TD02 Flomskredmark skilles ved at NA-TD02 Flomskredmark er betinget av permafrost (som også kan forekomme i NA-TD01 Rasmark) og ved at marka er fuktig og hovedsakelig eller for en stor del består av finmateriale (silt). Rasmarka inneholder hovedsakelig tørr mark og grovere substrat, og er knyttet til ei talusvifte med tydelig styrtgradering (sortering av mineralmaterialet, med økende kornstørrelse nedover skråningen).
NA-TD01 Rasmark og NA-TD03 Rasmarkeng Førstnevnte omfatter ikke jorddekt mark, det vil si substrater dominert av naken grus, stein og blokker, mens sistnevnte omfatter stabilisert, vegetasjonsdekt substrat. De to hovedtypene forekommer ofte sammen, det vil si i samme talus. NA-TD01 Rasmark finnes da nederst i talusen og NA-RD03 Rasmarkeng øverst, nærmest bergrota.
NA-TD01 Rasmark har samme definisjon og lik avgrensning mot andre hovedtyper som hovedtypen T13 med samme navn i NiN 2.3.
Inntil rasmarka eventuelt stabiliseres, består artssammensetningen tilsynelatende av et mer eller mindre tilfeldig utvalg av pionérarter. Det foreligger ingen omfattende undersøkelser av variasjonen i artssammensetning i denne typen, og grunntypeinndelingen er derfor tentativ. Fransson (2003) har undersøkt mosevegetasjonen i rasmarker i SV Värmland, ikke langt fra grensa til Norge.
Fransson S (2003) Bryophyte vegetation on cliffs and screes in Western Värmland, Sweden. Acta phytogeographica suecica 86: 1-95.
Sulebak JR (2007) Landformer og prosesser. En innføring i naturgeografiske tema. Fagbokforlaget, Bergen.
