Kartleggingsenheten omfatter skråninger dominert av kalkfattige store steinblokker som har løsnet og rast ned fra ovenforliggende berg. Den er også lite tørkeeksponert, det vil si med høy luftfuktighet.
Kartleggingsenheten består av store steinblokker som har rast ned fra ovenforliggende berg gjennom skred. Talusskråninger domineres av steiner og blokker, stedvis med innslag av ustabil, mer eller mindre sandblandet grus. De største blokkene ruller lengst nedover rasmarka, slik at det i en talusskråning ofte er en økning i kornstørrelse fra øverst til nederst. Storblokket rasmark forekommer derfor ofte i nedre del av talusskråninger.
Substratet er ustabilt og kartleggingsenheten består av nakne blokker som også kan ha spredt mose- og lavdominert vegetasjon. Der det er samlet litt finere løsmateriale mellom blokkene kan også enkelte karplanter som tåler sterk forstyrrelse forekomme. Karplanter kan også etableres i mosematter på toppen av blokker som har ligget lenge i ro.
Kalkfattig rasmark md store blokker skilles fra annen rasmark ut fra størrelsen på forvitringsmaterialet med dominans av store blokker, det vil si kornstørrelse mellom 1024 og 4096 mm, og ut fra kalkinnhold i berggrunnen. Kalkfattig rasmark mangler intermediære og kalkkrevende arter. Rasmark består ofte av relativt tørr mark, men innen storblokket rasmark skilles det mellom tørkeutsatt og lite tørkeutsatt bakli-rasmark. Kartleggingsenheten omfatter lite tørkeutsatte rasmarker, det vil basistrinn LM-UE_0abc langs miljøvariabelen LM-UE uttørkingseksponering, som derfor har høy luftfuktighet. I oseaniske områder forekommer ofte heigråmose Racomitrium lanuginosum. Her kan også sjeldne oseaniske moser og lav forekomme. Oseaniske eller suboseaniske arter kan også forekomme i kartleggingsenheten på steder med høy luftfuktighet i innlandet, typisk i trange kløfter og N-NØ-vendte dalsider. Artssammensetningen er mangelfullt kjent.
-
Identifisering
Kartleggingsenheten finnes under bergskrenter i bratte skråninger. Kan identifiseres på flybilder ut fra tekstur og grå til brun farge. På grunn av bratt terreng, ligger slike areal ofte i skyggen på flybilder.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten forekommer over hele landet, men er vanligst i områder med bratte dalsider, som i midtre og indre fjordstrøk og de vestlige delene av fjellkjeden fra Rogaland til Nord-Troms.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TD01-M005-08 og TD01-M005-10. Den kan også forveksles med NA-TD02 Flomskredmark, som er betinget av permafrost på Svalbard.
-
Relasjon til NiN 2.3
Kartleggingsenheten omfatter grunntypeneT13-10, T13-11, T13-16 og T13-17 i NiN 2.
DK_G, KA_bc, UE_0abc