Intermediær til litt kalkrik stein til storblokket rasmark

Kartleggingsenheten består av steiner og blokker som har rast ned fra ovenforliggende berg gjennom skred. Talusskråninger domineres av steiner og blokker, stedvis med innslag av ustabil, mer eller mindre sandblandet grus. De største blokkene ruller lengst nedover rasmarka, slik at det i en talusskråning ofte er en økning i kornstørrelse fra øverst til nederst. Kartleggingsenheten inkluderer også storblokket lite tørkeeksponert rasmark, som gjerne forekommer i nedre del av talusskråninger. Substratet er ustabilt, og kartleggingsenheten består av nakne steiner og blokker som også kan ha spredte moser og lav. Der det er samlet litt finere løsmateriale mellom steinene kan også enkelte karplanter som tåler sterk forstyrrelse forekomme. Karplanter kan også etableres i mosematter på toppen av steiner som har ligget lenge i ro.

Intermediær til litt kalkrik stein- og blokk-rasmark skilles fra annen rasmark ut fra størrelsen på forvitringsmaterialet med dominans av steiner og blokker, det vil si kornstørrelse mellom 64 og 4096 mm, og ut fra kalkinnhold i berggrunnen. Intermediær til litt kalkrik rasmark mangler sterkt kalkkrevende arter. Arter fra TD01-M020-04 Kalkfattig stein til storblokket rasmark kan inngå, men skilles fra denne ved å inneholde intermediære eller svakt kalkkrevende arter i tillegg. Kartleggingsenheten omfatter både fuktige og tørre rasmarker, det vil si all variasjon langs miljøvariabelen LM-UE uttørkingseksponering. Unntatt er intermediær til litt kalkrik storblokket tørkeutsatt rasmark, som utgjør en egen kartleggingsenhet TD01-M020-08 med basistrinn LM-UE_defg langs miljøvariabelen LM-UE uttørkingseksponering. Den skilles fra TA02 Åpen grunnlendt mark, TA03 Arktisk-alpin hei og leside og TD03 Rasmarkeng ved å mangle jorddekke og ved å mangle stabile plantesamfunn. Artssammensetningen er mangelfullt kjent.

• Identifisering

  Kartleggingsenheten finnes under bergskrenter i bratte skråninger. Kan identifiseres på flybilder ut fra tekstur og grå til brun farge. På grunn av bratt terreng, ligger slike areal ofte i skyggen på flybilder.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten forekommer over hele landet, men er vanligst i områder med bratte dalsider, som i midtre og indre fjordstrøk og de vestlige delene av fjellkjeden fra Rogaland til Nord-Troms.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TD01-M020-02, TD01-M020-04, TD01-M020-06 og TD01-M020-08. Den kan også forveksles med NA-TD02 Flomskredmark, som er betinget av permafrost på Svalbard, og NA-TD03 Rasmarkeng som omfatter jorddekt mark med sluttet vegetasjon.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten omfatter grunntypene T13-5, T13-12, T13-13 og deler av T13-17 i NiN 2, det vil si at den inngår i kartleggingsenhetene T13-E-3 og T13-E-8.